TV2 vil gjerne støtte kritisk dokumentarfilm. Men det er grenser for hva tv-kanalen vil vise. Det fikk filmskaperne Are Syvertsen og Jon Martin Førland merke med sin kontroversielle film om norsk matindustri. I helgen deltar Smaken av hund på kortfilmfestivalen i Grimstad.
TV2 vil gjerne støtte kritisk dokumentarfilm. Men det er grenser for hva tv-kanalen vil vise. Det fikk filmskaperne Are Syvertsen og Jon Martin Førland merke med sin kontroversielle film om norsk matindustri. I helgen deltar Smaken av hund på kortfilmfestivalen i Grimstad.
I fjor inngikk filmskaperne Are Syvertsen og Jon Martin Førland avtale med TV2s ”Dokument 2” om å vise deres dokumentar Smaken av Hund. I filmen viser de hvordan noe av avfallet som griser fores med i norsk landbruk er svinekjøtt. På tross av at det er ulovlig i EU, framstiller Miljøfor Norge flytende svinefor av matavfall fra restauranter, storkjøkken og butikker. Store og tunge aktører som Gilde, Tine, Felleskjøpet, Prior og Landbruksdepartementet får gjennomgå i filmen, der filmskaperne blant annet har tatt i bruk skjult kamera. Filmen skulle sendes 3. april på TV2, men en uke før ble visningen utsatt, for så å bli tatt av sendeflaten. For filmskaperne kom beslutningen som lyn fra klar himmel. For TV2 og filmskaperne var blitt enige om premissene for filmen på forhånd, blant annet bruken av skjult kamera og hvilken versjon man skulle vise.
– Uken før filmen skulle vises fikk de aktørene som deltar se filmen, forteller Førland. – De reagerte sterkt på det de så. Det er ikke satt fokus på den norske matindustrien på denne måten før, med så kontroversielle og sterke virkemidler. Så vi var forberedt på bråk.
Det de ikke var forberedt på, var den måten TV2 gikk fram på når de besluttet å stoppe visningen av filmen. Plutselig snudde TV2 og adopterte argumentene til de aktørene filmskaperne hadde angrepet – hvorav mange også er tunge annonsører hos TV2, konstaterer Førland.
– Begrunnelsen fra TV2 om hvorfor de ikke ville vise den likevel, var at den inneholdt smakløse bilder. De mente også at filmen er ”foreldet”, noe som er merkelig med tanke på at det var akkurat samme filmen de hadde takket ja til. Det var en utrolig snuoperasjon.
Syvertsen understreker at alle tv-redaksjoner har et redaksjonsansvar de må utøve. Men når argumentasjonen mot å vise filmen kom fra TV2 flere uker etterpå, og gikk på tvers av dialogen de hadde hatt, så framstår det som underlig.
– Vi hadde lagt opp til en prosess der de største aktørene som blir angrepet i filmen skulle få se filmen før den ble vist. Vi skulle sitte og lytte, det var avtalen. Og vi fikk mye kjeft. Så regnet vi med et nytt møte med TV2 der vi skulle oppsummere disse visningene. Men det skjedde ikke. Det siste møtet med Tine framsto nesten som et spill for galleriet fra TV2’s side. Etter møtet med Tine gikk Dokument 2-sjefen ut sammen med Tines representant, og da han kom tilbake, sa han bare at filmen ikke ville bli vist. Når ”Dokument 2” som en ledende redaksjon for dokumentarfilm i Norge, velger å snu på den måten, så opplever vi det som et demokratisk problem.
TV2 mener det er latterlig å påstå at de gir etter for press fra annonsører. Men Syvertsen og Førland mener det er latterlig å tro at tv-kanalen ikke gjør nettopp det. Alle reklamefinansierte mediekanaler er sensitive overfor press fra annonsørene, mener Førland,
– Selvsagt hører TV2 på tunge annonsører når de argumenterer for at kanalen ikke skal vise et tv-innslag. Runar Døving, som medvirker i filmen, har hevdet at dette smaker av sensur. Vi konstaterer at det har foregått en dialog på ”bakrommet” mellom TV2 og annonsørene, bak vår rygg, og vi vil gjerne vite hva som ble sagt der. Hvem er det som egentlig bestemmer? Ligger redaktøransvaret hos TV2 eller hos annonsørene?
Det aktørene fra blant annet Gilde, Tine og Landbruksdepartementet reagerte kraftig på, var bruken av skjult kamera. Syvertsen og Førland er opptatt av at nettopp skjult kamera var helt avgjørende for denne filmen.
– Hele filmen vår handler jo om det de ikke ønsker å kommunisere, det de ikke vil kommentere når kamera er på. Derfor ble denne metoden helt nødvendig. Vårt mål med filmen har vært å vise denne forskjellen mellom det de sier og det de gjør, forteller Førland.
Syvertsen omtaler filmen som systemkritisk.
– Vi tar maktmennesker i store systemer, ikke en eller annen ansatt i en liten barnehage. Når en Gilde-sjef først sier at de ikke bruker gris i grisefor, for så å innrømme at de gjør det, så er selvsagt det noe offentligheten bør få vite om.
Og Førland ønsker med denne filmen å fremme en viktig og prinsipiell diskusjon rundt hvor presseetikken slutter og loven begynner.
– Vi ønsker en diskusjon om hvor stor avstanden skal være mellom loven og presseetikken. Når vi luller oss inn i forestillinger om at vi ikke gjør noe galt her til lands, og tror at våre landbruksprodukter er uangripelige – hvor sterkt skal det presseetiske vernet være? Vår oppgave er å røske opp i sånne forestillinger, og da går det ikke an å være snill. Her i Norge aksepterer vi gjerne at Michael Moore bruker sterke virkemidler i sine amerikanske filmer, men det er tydeligvis ikke så akseptert her hjemme som vi tror.
Smaken av Hund vises på kortfilmfestivalen i Grimstad i helgen.
Les også vårt intervju med TV2s Odd Isungset og NRKs Annika Bjørnstad i neste nummer av Rushprint der de gjør rede for sine kriterier. Bladet slippes først i Grimstad og kommer i posten og Narvesen neste uke.
Foto: «Smaken av hund»
TV2 vil gjerne støtte kritisk dokumentarfilm. Men det er grenser for hva tv-kanalen vil vise. Det fikk filmskaperne Are Syvertsen og Jon Martin Førland merke med sin kontroversielle film om norsk matindustri. I helgen deltar Smaken av hund på kortfilmfestivalen i Grimstad.
TV2 vil gjerne støtte kritisk dokumentarfilm. Men det er grenser for hva tv-kanalen vil vise. Det fikk filmskaperne Are Syvertsen og Jon Martin Førland merke med sin kontroversielle film om norsk matindustri. I helgen deltar Smaken av hund på kortfilmfestivalen i Grimstad.
I fjor inngikk filmskaperne Are Syvertsen og Jon Martin Førland avtale med TV2s ”Dokument 2” om å vise deres dokumentar Smaken av Hund. I filmen viser de hvordan noe av avfallet som griser fores med i norsk landbruk er svinekjøtt. På tross av at det er ulovlig i EU, framstiller Miljøfor Norge flytende svinefor av matavfall fra restauranter, storkjøkken og butikker. Store og tunge aktører som Gilde, Tine, Felleskjøpet, Prior og Landbruksdepartementet får gjennomgå i filmen, der filmskaperne blant annet har tatt i bruk skjult kamera. Filmen skulle sendes 3. april på TV2, men en uke før ble visningen utsatt, for så å bli tatt av sendeflaten. For filmskaperne kom beslutningen som lyn fra klar himmel. For TV2 og filmskaperne var blitt enige om premissene for filmen på forhånd, blant annet bruken av skjult kamera og hvilken versjon man skulle vise.
– Uken før filmen skulle vises fikk de aktørene som deltar se filmen, forteller Førland. – De reagerte sterkt på det de så. Det er ikke satt fokus på den norske matindustrien på denne måten før, med så kontroversielle og sterke virkemidler. Så vi var forberedt på bråk.
Det de ikke var forberedt på, var den måten TV2 gikk fram på når de besluttet å stoppe visningen av filmen. Plutselig snudde TV2 og adopterte argumentene til de aktørene filmskaperne hadde angrepet – hvorav mange også er tunge annonsører hos TV2, konstaterer Førland.
– Begrunnelsen fra TV2 om hvorfor de ikke ville vise den likevel, var at den inneholdt smakløse bilder. De mente også at filmen er ”foreldet”, noe som er merkelig med tanke på at det var akkurat samme filmen de hadde takket ja til. Det var en utrolig snuoperasjon.
Syvertsen understreker at alle tv-redaksjoner har et redaksjonsansvar de må utøve. Men når argumentasjonen mot å vise filmen kom fra TV2 flere uker etterpå, og gikk på tvers av dialogen de hadde hatt, så framstår det som underlig.
– Vi hadde lagt opp til en prosess der de største aktørene som blir angrepet i filmen skulle få se filmen før den ble vist. Vi skulle sitte og lytte, det var avtalen. Og vi fikk mye kjeft. Så regnet vi med et nytt møte med TV2 der vi skulle oppsummere disse visningene. Men det skjedde ikke. Det siste møtet med Tine framsto nesten som et spill for galleriet fra TV2’s side. Etter møtet med Tine gikk Dokument 2-sjefen ut sammen med Tines representant, og da han kom tilbake, sa han bare at filmen ikke ville bli vist. Når ”Dokument 2” som en ledende redaksjon for dokumentarfilm i Norge, velger å snu på den måten, så opplever vi det som et demokratisk problem.
TV2 mener det er latterlig å påstå at de gir etter for press fra annonsører. Men Syvertsen og Førland mener det er latterlig å tro at tv-kanalen ikke gjør nettopp det. Alle reklamefinansierte mediekanaler er sensitive overfor press fra annonsørene, mener Førland,
– Selvsagt hører TV2 på tunge annonsører når de argumenterer for at kanalen ikke skal vise et tv-innslag. Runar Døving, som medvirker i filmen, har hevdet at dette smaker av sensur. Vi konstaterer at det har foregått en dialog på ”bakrommet” mellom TV2 og annonsørene, bak vår rygg, og vi vil gjerne vite hva som ble sagt der. Hvem er det som egentlig bestemmer? Ligger redaktøransvaret hos TV2 eller hos annonsørene?
Det aktørene fra blant annet Gilde, Tine og Landbruksdepartementet reagerte kraftig på, var bruken av skjult kamera. Syvertsen og Førland er opptatt av at nettopp skjult kamera var helt avgjørende for denne filmen.
– Hele filmen vår handler jo om det de ikke ønsker å kommunisere, det de ikke vil kommentere når kamera er på. Derfor ble denne metoden helt nødvendig. Vårt mål med filmen har vært å vise denne forskjellen mellom det de sier og det de gjør, forteller Førland.
Syvertsen omtaler filmen som systemkritisk.
– Vi tar maktmennesker i store systemer, ikke en eller annen ansatt i en liten barnehage. Når en Gilde-sjef først sier at de ikke bruker gris i grisefor, for så å innrømme at de gjør det, så er selvsagt det noe offentligheten bør få vite om.
Og Førland ønsker med denne filmen å fremme en viktig og prinsipiell diskusjon rundt hvor presseetikken slutter og loven begynner.
– Vi ønsker en diskusjon om hvor stor avstanden skal være mellom loven og presseetikken. Når vi luller oss inn i forestillinger om at vi ikke gjør noe galt her til lands, og tror at våre landbruksprodukter er uangripelige – hvor sterkt skal det presseetiske vernet være? Vår oppgave er å røske opp i sånne forestillinger, og da går det ikke an å være snill. Her i Norge aksepterer vi gjerne at Michael Moore bruker sterke virkemidler i sine amerikanske filmer, men det er tydeligvis ikke så akseptert her hjemme som vi tror.
Smaken av Hund vises på kortfilmfestivalen i Grimstad i helgen.
Les også vårt intervju med TV2s Odd Isungset og NRKs Annika Bjørnstad i neste nummer av Rushprint der de gjør rede for sine kriterier. Bladet slippes først i Grimstad og kommer i posten og Narvesen neste uke.
Foto: «Smaken av hund»
