Framtiden for dokumentarfilmen er digital. Men vil vi få se egne kinoer for dokumentarfilm – som gjennom dokumentarfilm-nettverket CinemaNet Europe?

De siste årene har antall dokumentarfilmproduksjoner eksplodert, men visningsmulighetene har ikke holdt tritt. For tiden ligger både Pingvinenes marsj og Grizzly Man inne blant de 20 mest sette kinofilmene i Norge, mens en rekke andre filmer dukker opp på alternative kinoer som Oslo dokumentarkino.
Under forrige ukes digitale seminar på Filmens Hus ble den digitale framtiden for kinoene diskutert, og det europeiske alternativet CinemaNet Europe ble blant annet trukket fram. Det er et nettverk med det formål å få flere dokumentarfilmer lettere distribuert på kino. Ketil Magnussen i Oslo Dokumentarkino – som støttes av Fritt Ord, Norsk Filminstitutt og Oslo Kommune – tror at satsinger som CinemaNet Europe vil gjøre det enklere å distribuere dokumentarfilmer.

– CinemaNet Europe handler i første omgang om tilgang på digital film som er rimeligere å distribuere. Digital film er veldig mye enklere uansett, hvis man finner ensrettede standarder for formatene. Digital film gjør kopiering, transport, distribusjon og programmering enklere. Å transportere filmer digitalt vil medføre at alt blir betraktelig lettere, men å laste ned filmer er det et lite stykke fram til. I Norge er vi ikke kommet så langt ennå i samarbeidet med CinemaNet Europe. Men vi har hatt et par møter der de har presentert seg og vist hvordan det fungerer i andre land.

Magnussen mener de siste årenes utvikling har tvunget fram et behov for en dokumentarkino.

– For tiden er det stort momentum i bransjen og det produseres mye, og jeg mener vi trenger kinoer dedikert til dokumentarfilmer. Det fins både et stort tilbud og en stor etterspørsel, og derfor mener jeg det er rom og behov for det. Men samtidig er jeg er overbevist om at flere dokumentarfilmer vil komme inn på det vanlige kinoprogrammet i løpet av de neste årene. Det lages stadig større dokumentarfilm-produksjoner, som ligner fiksjonsfilm-produksjoner. Men man må også skille mellom de svære produksjonene og havet av uavhengige produksjoner, som kan være like viktige og gode, sier Magnussen.

Magnussen synes det er vanskelig å si hvilken plass dokumentarfilmen vil ta i det vanlige kinotilbudet.

– Hva er en dokumentarkino? Er det en egen kino som bare viser dokumentarfilmer, eller betyr det bare at de vanlige kinoene viser flere dokumentarfilmer? Jeg driver ikke en egen kino og synes det er helt greit å bruke andre kinolokaler. Men det hadde vært veldig stilig med en egen kino. Men det er en svær investering, og da måtte det være i samarbeid med noen, sier han.

Lars Løge, produsent i Flimmerfilm, har stor tro på norsk deltakelse i CinemaNet Europe.

– CinemaNet Europe gjør at kinosjefene kan programmere enklere, med for eksempel temakvelder eller –dager, intervjuer med regissører eller visninger en gang i uka. Slik kan man forhåpentlig treffe et fast publikum gjennom en ny regelmessighet med kinoen som samlingspunkt. Hvis man i Norge hekter seg på CinemaNet Europe vil det bli lettere for norske dokumentarfilmer å få distribusjon i Europa, samtidig som vi vil få internasjonal dokumentarfilm enklere til Norge. Man kan ha simultanpremierer på europeisk basis, sier han.

For tiden loddes stemningen i den norske bransjen.

– Vi holder på å finne ut om vi kan få etablert et norsk prosjekt knyttet til CinemaNet, men det er litt i startgropa ennå. I praksis er vi ikke kommet så langt, men mange er positive og viser stor støtte rundt det: Filmutviklingen, Filminstituttet, dokumentar-produsenter og alternative kinoer, som Oslo Dokumentarkino. Neste skritt blir å få formulert organiseringen det skal ha i Norge. Men det er viktig å få med seg at CinemaNet Europe er et innholdsprosjekt, med fokus på å få dokumentarer lettere distribuert på kino. Mye dreier seg for tiden om teknologiske løsninger, 2K eller 4K, og hvilke kinoer som skal ha hva og så videre. CinemaNet Europe tilbyr bare dokumentarer, konserter og annet. På den digitale kinokonferansen som var i Oslo nylig ble CinemaNet Europe diskutert med sentrale aktører innen digitaliseringen. Så foreløpig skjer altså en masse forberedelser for å se om folk er interessert. Og det ser det ut til at folk er. Vi håper også at bransjeorganisasjonen Film&Kino kommer inn. Får man støtte, kan ting skje fort. CinemaNet Europe er klare til å levere til Norge hvis det blir aktuelt, sier han.

Løge er ambivalent i forhold til spørsmålet om egne dokumentarkinoer er løsningen.

– Både ja og nei. Hvis dokumentarfilmer ikke blir vist på ordinær kino, kan en egen dokumentarkino være noe. Slik dokumentarfilmer vises i dag , er det enten en ordinær type visning av dokumentarfilmer med global distribusjon eller store norske dokumentarfilmer. I Norge er vi egentlig flinke til å vise dokumentar på kino. Men jeg savner at kinoene brukes mer regelmessig. At det finnes egne dokumentarkinoer, for eksempel i Oslo, er et pluss, sier han.