To svenske regissører fikk denne uken medhold av en svensk domstol i saken om TV4s bruk av reklamepauser i filmer. Norske filmregissørers advokat Georg Panzer mener dette er en seier for regissørenes ofte neglisjerte ideelle rettigheter – og en advarsel til norske tv-kanaler.
To svenske regissører fikk denne uken medhold av en svensk domstol i saken om TV4s bruk av reklamepauser i filmer. Norske filmregissørers advokat Georg Panzer mener dette er en seier for regissørenes ofte neglisjerte ideelle rettigheter – og en advarsel til norske tv-kanaler.
Regissørene Vilgot Sjöman og Claes Eriksson saksøkte svenske TV4 for reklameavbrudd i filmene Alfred og Hajen som visste för mycket og fikk denne uken medhold av domstolen. Norske filmregissørers advokat Georg Panzer mener den svenske dommen vil fungere som en advarsel mot norske kringkastere som ønsker å avbryte norske filmer med reklame.
– Hvis TV2, TV3 eller TVNorge skal vise en norsk film, må de altså innhente samtykke fra regissøren om de ønsker reklameavbrudd. Norge og Sverige har lik lovgivning på dette området. Og det sentrale med denne saken er at den dreier seg om en ideell rett, en personlig rett som opphavsmannen ikke kan overdra eller frasi seg. Mens de økonomiske rettene overdras til produsenten, ligger den ideelle retten alltid hos opphavsmannen. Det fins et knippe slike rettigheter, for eksempel retten til kreditering eller ikke-kreditering, som i Magnus Martens-saken. Dommen i Sverige fastslår at reklameavbrudd per definisjon er en slik endring som ikke kan foretas uten opphavsmannens samtykke. Dette er også fastslått klart tidligere i blant annet Frankrike og Italia, og nå altså i Sverige. Dette til forskjell fra USA og England, hvor man ikke har et like sterkt vern for ideelle rettigheter, og hvor man blant annet ikke fullt ut har implementert Bern-konvensjonens regler om dette, forteller han.
I Norge har ikke reklameavbrudd i norske filmer vært noe stort problem hittil.
– Vi har hatt én sak der TV2 beklaget et reklameavbrudd overfor en norsk regissør. En regissør ønsker å fortelle en historie gjennom et sett med virkemidler. Det er derfor viktig at regissøren vet når avbrudd i filmen gjøres, slik at man kan ta hensyn til det. Hvis det skjer et avbrudd midt i en spesiell stemning, for eksempel tristhet, vil mange seere fem minutter senere ha glemt den subtile stemningen, og da får man ikke den samme filmopplevelsen. Amerikanske serier er ment for å stykke opp, og de legger det opp slik at man får en påminnelse etter oppstykkingen – inntil det irriterende, som i 24. Men ingen norske regissører lager film sånn, sier han.
Panzer mener tv-kanalenes endringer i ettertekstene på en film er en parallell problemstilling.
– Det som har fortørnet og irritert mange norske regissører er når kringkasteren gjør endringer i ettertekstenes krediteringer, hvor ofte bare en firedel av bildeskjermen er selve rulleteksten. Regissører blir ofte kreditert i starten av etterteksten, men ofte samtidig med info om neste program. Dette er i strid med opphavsmannens rettigheter og brudd på paragraf tre i åndsverkloven. De fleste, for eksempel produsenten, har ikke noen lovbasert rett på å bli kreditert. Men det har opphavsmannen. Og denne informasjonen skal gis uten annen info oppå, slik at det er mulig å lese krediteringene. Dette har vi påpekt uten særlig hell overfor NRK. Dette vil ikke som i Sverige bli noen rettssak, men det er en sak vi jobber med, sier Panzer.
Panzer mener det nå trengs en bevisstgjøring for å få kringkasterne og produsentene til å forstå de ideelle rettighetene.
– Disse ideelle rettighetene har i praksis vært neglisjert over lang tid, og det medfører en fare for at innholdet i retten faller bort ved at det ikke blir praktisert. TV4 i Sverige prosederte på at de har gjort dette i lang tid, og mener dermed at retten har endret innhold. Men det er bra at den svenske dommen der er klinkende klar, og domstolen vektla ikke dette argumentet, sier han.
Like etter den svenske domavsigelsen, døde Vilgot Sjöman i en alder av 81 år. Dermed ble det satt punktum for en av nordens mest profilerte filmografier.
Sjöman ble internasjonalt kjent som filmregissør på 1960-tallet. Gjennom filmene «Jag är nyfiken – gul» og oppfølgeren «Jag er nyfiken – blå», sprengte han seksuelle tabuer på filmduken. Det gjorde ham i en periode også sterkt omstridt.
Vilgot Sjöman var også en betydelig skjønnlitterær forfatter. Han debuterte allerede i 1948 med romanen «Lektoren». Nylig fikk han Ingmar Bergmans pris for sin innsats for regissørenes rettigheter under den lange rettsprosessen som endte i domsavsigelse denne uken.
To svenske regissører fikk denne uken medhold av en svensk domstol i saken om TV4s bruk av reklamepauser i filmer. Norske filmregissørers advokat Georg Panzer mener dette er en seier for regissørenes ofte neglisjerte ideelle rettigheter – og en advarsel til norske tv-kanaler.
To svenske regissører fikk denne uken medhold av en svensk domstol i saken om TV4s bruk av reklamepauser i filmer. Norske filmregissørers advokat Georg Panzer mener dette er en seier for regissørenes ofte neglisjerte ideelle rettigheter – og en advarsel til norske tv-kanaler.
Regissørene Vilgot Sjöman og Claes Eriksson saksøkte svenske TV4 for reklameavbrudd i filmene Alfred og Hajen som visste för mycket og fikk denne uken medhold av domstolen. Norske filmregissørers advokat Georg Panzer mener den svenske dommen vil fungere som en advarsel mot norske kringkastere som ønsker å avbryte norske filmer med reklame.
– Hvis TV2, TV3 eller TVNorge skal vise en norsk film, må de altså innhente samtykke fra regissøren om de ønsker reklameavbrudd. Norge og Sverige har lik lovgivning på dette området. Og det sentrale med denne saken er at den dreier seg om en ideell rett, en personlig rett som opphavsmannen ikke kan overdra eller frasi seg. Mens de økonomiske rettene overdras til produsenten, ligger den ideelle retten alltid hos opphavsmannen. Det fins et knippe slike rettigheter, for eksempel retten til kreditering eller ikke-kreditering, som i Magnus Martens-saken. Dommen i Sverige fastslår at reklameavbrudd per definisjon er en slik endring som ikke kan foretas uten opphavsmannens samtykke. Dette er også fastslått klart tidligere i blant annet Frankrike og Italia, og nå altså i Sverige. Dette til forskjell fra USA og England, hvor man ikke har et like sterkt vern for ideelle rettigheter, og hvor man blant annet ikke fullt ut har implementert Bern-konvensjonens regler om dette, forteller han.
I Norge har ikke reklameavbrudd i norske filmer vært noe stort problem hittil.
– Vi har hatt én sak der TV2 beklaget et reklameavbrudd overfor en norsk regissør. En regissør ønsker å fortelle en historie gjennom et sett med virkemidler. Det er derfor viktig at regissøren vet når avbrudd i filmen gjøres, slik at man kan ta hensyn til det. Hvis det skjer et avbrudd midt i en spesiell stemning, for eksempel tristhet, vil mange seere fem minutter senere ha glemt den subtile stemningen, og da får man ikke den samme filmopplevelsen. Amerikanske serier er ment for å stykke opp, og de legger det opp slik at man får en påminnelse etter oppstykkingen – inntil det irriterende, som i 24. Men ingen norske regissører lager film sånn, sier han.
Panzer mener tv-kanalenes endringer i ettertekstene på en film er en parallell problemstilling.
– Det som har fortørnet og irritert mange norske regissører er når kringkasteren gjør endringer i ettertekstenes krediteringer, hvor ofte bare en firedel av bildeskjermen er selve rulleteksten. Regissører blir ofte kreditert i starten av etterteksten, men ofte samtidig med info om neste program. Dette er i strid med opphavsmannens rettigheter og brudd på paragraf tre i åndsverkloven. De fleste, for eksempel produsenten, har ikke noen lovbasert rett på å bli kreditert. Men det har opphavsmannen. Og denne informasjonen skal gis uten annen info oppå, slik at det er mulig å lese krediteringene. Dette har vi påpekt uten særlig hell overfor NRK. Dette vil ikke som i Sverige bli noen rettssak, men det er en sak vi jobber med, sier Panzer.
Panzer mener det nå trengs en bevisstgjøring for å få kringkasterne og produsentene til å forstå de ideelle rettighetene.
– Disse ideelle rettighetene har i praksis vært neglisjert over lang tid, og det medfører en fare for at innholdet i retten faller bort ved at det ikke blir praktisert. TV4 i Sverige prosederte på at de har gjort dette i lang tid, og mener dermed at retten har endret innhold. Men det er bra at den svenske dommen der er klinkende klar, og domstolen vektla ikke dette argumentet, sier han.
Like etter den svenske domavsigelsen, døde Vilgot Sjöman i en alder av 81 år. Dermed ble det satt punktum for en av nordens mest profilerte filmografier.
Sjöman ble internasjonalt kjent som filmregissør på 1960-tallet. Gjennom filmene «Jag är nyfiken – gul» og oppfølgeren «Jag er nyfiken – blå», sprengte han seksuelle tabuer på filmduken. Det gjorde ham i en periode også sterkt omstridt.
Vilgot Sjöman var også en betydelig skjønnlitterær forfatter. Han debuterte allerede i 1948 med romanen «Lektoren». Nylig fikk han Ingmar Bergmans pris for sin innsats for regissørenes rettigheter under den lange rettsprosessen som endte i domsavsigelse denne uken.
