Komperne er animasjonsfilmens nomader – datakunstnere som setter siste hånd på filmverket. Til Slipp Jimmy fri hentet Stormstudio inn kompere fra Europa og Canada for å kunne gi filmen det siste nødvendige kunstneriske løftet.

– Vi tar bildene som animatørene og rendrerne har laget, og prøver å gi dem en bestemt stil og siste finish. Vi fremhever elementer i bildet, som hvor lyset kommer fra, fargetemperaturen og kontrasten i et bilde. Vi skal i utgangspunktet forsterke elementer som allerede finnes der, men iblant får man fram en ekstra dimensjon, forteller Otto Thorbjørnsen når han skal beskrive rollen sin som billedkompositør på Slipp Jimmy fri.

Thorbjørnsen tilhører ”adelen” blant dataanimatørene, de såkalte ”komperne”, som skal foredle de animerte bildene. Sammen med åtte andre kompositører har han jobbet på spreng for å få ferdig Norges første 3D-animerte langfilm.
Kompernes arbeid starter ifølge Thorbjørnsen når de animerte 3D-bildene er rendret.

– Rendring vil si å generere 3D-bilder av alle data, det være seg farger, fasonger, bevegelser. Som ”komper” setter man sammen de rendrete 3D-bildene med malte 2D-bakgrunner og korrigerer fargetemperatur, fremhever detaljer og legger til spesialeffekter.

Thorbjørnsen har blant annet ”kompet” den dramatiske showdown-en på vidda i slutten av filmen. Utfordringen var å skape en realistisk norsk fjellheim med mange blåner.

– Skyer og himmel er vanskelige størrelser å gjengi fordi horisontlinjen i den norske fjellheimen har ulik farge etter hvor du befinner deg. Lyset endrer seg hele tiden, forteller han.

Det var for å finne ut av hvordan den norske fjellheimen fortoner seg, at Matt Willis-Jones tok turen til fjells sammen med deler av det internasjonale teamet på filmen.

– Skal man lage en film om den norske fjellheimen bør man vite hvordan den ser ut, så reisen var helt nødvendig, forteller Willis-Jones.

Willis-Jones er prisbelønt ”komper” med bakgrunn fra filmer som Batman Begins og Kingdom of Heaven, men fremhever Slipp Jimmy fri som noe av det mest spennende han har jobbet på. For her får han og de andre ”komperne” virkelig utfolde seg i visuelle eksesser man aldri ser i en vanlig animasjonsfilm: spektakulære hodeeksplosjoner, sex, hasjrøyk og sist, men ikke minst: tidenes mest omfattende spyscene siden Monty Pythons The Meaning of Life.

– Det jeg liker ved denne filmen er at den går på tvers av mange konvensjoner. Man tar sjanser både med hensyn til fortelling og stil. Derfor har det vært en flott erfaring å jobbe med Christopher på denne filmen. De fleste animasjonsfilmer er ofte kliniske. Men denne filmen har en mer skitten og røff stil. Jeg er veldig opptatt av å få bildene til å likne så lite som mulig på dataanimerte bilder. Shrek-filmene er teknisk briljante, men litt kjedelige å se på. Jeg er mer opptatt av det skal være litt rocka.

Vil du lese hele artikkelen?
Tegn abonnement og få bladet tilsendt: ABONNEMENT