Cannes-deltakelsen har allerede åpnet mange dører for de norske filmene Den brysomme mannen, Slipp Jimmy fri og Uro.

Uro skal delta i det offisielle programmet Un Certain Regard i Cannes, mens Den brysomme mannen (foto) og Slipp Jimmy fri er to av åtte filmer som vises Kritikeruken. Dette er den mest omfattende norske representasjonen ved festivalen noensinne. Jan Erik Holst, avdelingsdirektør for utenlandsavdelingen i Norsk filminstitutt, mener vi nå kan snakke om en norsk bølge.

– Denne bølgen skyldes to ting: Det ene er bredden i filmene. Uro, Slipp Jimmy fri og Den brysomme mannen er veldig forksjellige filmer. Det andre er den nye generasjonen filmfolk, med en annerledes og frisk måte å fortelle på. Filmskolen spøker her i bakgrunnen. Det pågikk en debatt før påske om at det var for mange debutanter i norsk film. Den er død nå, sier Holst.

Han tror den sterke norske deltagelsen i Cannes kan få flere private investorer interessert i norske filmer.

– Fire norske filmer, tre langfilmer og en kortfilm, samtidig i Cannes er et fenomen som vil bli lagt merke til og medføre oppmerksomhet for Norge som filmland. Vi vil bruke dette overfor andre filmfestivaler, salgsagenter, distributører og presse. Og artikler rundt fenomenet norsk film vil igjen kunne brukes overfor private sponsorer. Det burde være like interessant å investere i norsk film som i Operaen eller festspillene i Bergen. Vi mener dette også må få betydning for bevilgningsnivået, slik at det fortsetter å utvikles og økes i årene framover. Vi har nå vist at vi kan i Cannes, sier Holst.

Han mener det er viktig å lære fra erfaringene sist Norge var godt representert under festivalen.

– I 1997 hadde vi Norwave med to filmer, Insomnia og Budbringeren, i Kritikeruken. Filmene fikk oppmerksomhet fra bransjeblader som Variety, og amerikanske journalister kom hit og så norske filmer. Filmene hadde senere lansering i New York. Oscar-nominasjon for Søndagsengler hjalp også. Men den historiske kunnskapen og hukommelsen i filmbransjen er kort og viser liten evne til overblikk, så vi må smi mens jernet er varmt. Om et halvt år kan Norge igjen være glemt, sier han.

Holst tror særlig Slipp Jimmy fri kan gjøre det godt på verdensbasis.

– Slipp Jimmy fri kan med Cannes som startrakett nå stort ut. Bare for noen år siden var det utenkelig med animasjonsfilm i Cannes. Men at man tar en relativt liten, humoristisk og voksen animasjonsfilm med i konkurransen kan også ses som et pek mot de store amerikanske animasjonsfilmene, som Madagascar i fjor. Jeg synes også det er dristig av Jimmy-produsentene å legge seg så tett på Istid 2, men kanskje effekten blir at de forsterker hverandre. Et sterkt alternativ kan gi folk lyst til å gå på kino, sier han.

Den brysomme mannen har allerede gjort suksess blant salgsagentene.

– Salgsagenter, som representerer filmen i utlandet overfor distributører, er helt nødvendig for å selge filmen. Det er ingen vits å være på store festivaler uten en agent. Og Den brysomme mannen er vist stor interesse blant salgsagentene. Vi hadde i forrige uke besøk av seks salgsagenter, som så Uro, Reprise, Sønner, Slipp Jimmy fri, Gymnaslærer Pedersen og Den brysomme mannen. Størst interesse var det for Den brysomme mannen. Filmen er interessant, spennende og unorsk i stilen, langt unna trauste sosialrealistiske filmer, med mer til felles med Roy Andersson og hans fabelverden. Og slikt er ettertraktet i Cannes, forteller han.

Jørgen Storm Rosenberg, produsent for Den brysomme mannen, har knapt lagt Uno-suksessen bak seg før en ny gullfugl ser ut til å være skutt.

– Det har en enorm betydning for oss å være med i Cannes, den mest prestisjefulle filmfestivalen i verden. Utvelgelsen har allerede åpnet mange dører ut og ga vann på mølla til salgsagentene til å komme til Norge for å se filmen. Vi fikk tilbud fra alle, men jeg var opptatt av å velge de som var mest interessert i filmen, ikke de som bare ville ha en Cannes-film i katalogen sin. Dette er den første norske filmen Bavaria Film har hatt. De er en av de store, og Filminstituttet har en god relasjon til dem. Vi håper at den gode trenden fortsetter også for andre territorier, sier han.

Å komme med i Cannes har vært et mål hele veien.

– Vi mener vi har en veldig sterk film. Den brysomme mannen er en annerledes film, som ikke er laget i Norge tidligere. Og Cannes har vært både et uttalt og underveis ikke-uttalt mål vi hadde. Deltagelse i Cannes har vært der hele veien, og det føles ekstremt riktig å være utvalgt til Kritikeruken. Vi passer veldig bra der og er i riktig selskap. Premieren nå i mai vil få god drahjelp av Cannes, mener han.

NORSK FILMPRESENTASJON I CANNES

HOVEDKONKURRANSEN

Langfilm
1952 Nødlanding (Arne Skouen)
1954 Cirkus Fandango (Arne Skouen)
1955 Det brenner i natt (Arne Skouen)
1958 Ni liv (Arne Skouen)
1960 Jakten (Erik Løchen)
1961 Line (Nils Reinhardt-Christensen)
1979 Arven (Anja Breien)

Kortfilm
1954 ”Det gjelder livet” (Titus Vibe Müller)
1954 ”Nytt land under svillene” (Per Opsahl)
1955 ”Høst” (Thor Arnljot Udvang, Carsten E. Munch)
1955 ”Jakten over sporene” (Erik Borge)
1956 ”Karius og Baktus” (Ivo Caprino)
1957 ”Same Jakki” (Per Høst)
1959 ”Fartsfeber” (Finn Carlsby)
2000 ”Døren som ikke smakk” (Jens Lien)
2001 ”Naturlige briller” (Jens Lien)
2006 ”Sniffer” (Bobbie Peers)

UN CERTAIN REGARD

Langfilm
1987 Hud (Vibeke Løkkeberg)
1994 Drømspel (Unni Straume)
2006 Uro (Stefan Falbakken)

Kortfilm
1993: ”Avsporing” (Unni Straume)

SEMAINE DE LA CRITIQUE (Kritikeruken)

Langfilm
1981 Løperjenten (Vibeke Løkkeberg)
1997 Budbringeren (Pål Sletaune)
1997 Insomnia (Erik Skjoldbjærg)
2006 Den brysomme mannen (Jens Lien)
2006 Slipp Jimmy fri (Christopher Nielsen)

Kortfilm
1990: “Sostenuto” (Eduardo Lamora)
1994: “Off Key” (Karethe Linaae)
1998: “Loddrett, vannrett” (Erland Øverby)
2003: “Love is the Law” (Eivind Tolås, Ole Mads Vevle

QUINZIANE DES REALISATEURS (Regissørenes 14 dager)

Langfilm
1971 Voldtekt (Anja Breien)
1975 Streik (Oddvar Bull Tuhus)
1995 Eggs (Bent Hamer)
2003 Salmer fra kjøkkenet (Bent Hamer)
2005 Factotum (Bent Hamer)