Ukens film fra Filmarkivet er noe så uhørt som en eksistensiell screwball-komedie.
Ukens film fra Filmarkivet er noe så uhørt som en eksistensiell screwball-komedie.
David O. Russell har for mange framstått som den nye Hollywoodfilmens mest provokative filmskaper. Mens Tarantino og Soderberghs populærkulturelle sensibilitet innfridde Hollywoodfilmens krav om tilgjengelighet, var Russell lenge regnet som en uregjerlig filmskaper som lagde noe i nærheten av farlige og uforutsigbare filmer. Hans krigssatire Tre konger er fortsatt 1990-tallets mest utfordrende politiske film fra en amerikansk fimskaper.
Det har imidlertid gått seks år siden Tre konger.
I mellomtiden har Russel laget I Heart Huckabees, som gikk på norske kinoer i fjor, og som spriker i vanvittig mange retninger. En amerikansk kritiker har omtalt filmen som «en dialektikkens komedie», noe som er en annen måte å si at filmen har en mer intellektuell enn fysisk anlagt humor. Hovedpersonen, en manisk ung mann med «redd verden»-komplekser, hyrer to eksistensielle detektiver til å finne en mening med livet hans. Samtidig sjonglerer han med minst ti store spørsmål i minuttet, hele tiden på randen av sammenbrudd, før han til slutt finner en banal freudiansk forklaring på nevrosene.
I mangel av en bedre beskrivelse kan I Heart Huckabees kanskje kalles en eksistensiell screwballkomedie, slik Russels andre film, Flirting with Disaster, på enkelte måter var det. Men det er en undertone av alvor og desperasjon i denne filmen som gjør at den motsetter seg en så enkel tolkning.
Pokerfjeset til den ene eksistensielle detektiven (nydelig spilt av Dustin Hoffman) har en komisk effekt, men alvoret han går til oppgaven med speiler filmens underliggende alvor: Vår hovedperson er dypt forvirret over samfunnet rundt seg, og trenger hjelp for å kunne se at han utgjør en harmonisk del av noe, nesten hva som helst.
Kanskje er filmen «det liberale Amerikas desperate skrik», i skyggen av 11. september 2001, slik filmkritiker Manohla Dargis hevdet i sin anmeldelse New York Times. Det er i hvert fall ingen tvil om at I Heart Huckabees er et sjansespill der Russell desperat ønsker å si noe om det amerikanske samfunnet og filmens muligheter, samtidig som han vil ha oss til å le. Så er spørsmålet om han virkelig har lyktes med det.
Se filmen: I HEART HUCKABEES
Ukens film fra Filmarkivet er noe så uhørt som en eksistensiell screwball-komedie.
David O. Russell har for mange framstått som den nye Hollywoodfilmens mest provokative filmskaper. Mens Tarantino og Soderberghs populærkulturelle sensibilitet innfridde Hollywoodfilmens krav om tilgjengelighet, var Russell lenge regnet som en uregjerlig filmskaper som lagde noe i nærheten av farlige og uforutsigbare filmer. Hans krigssatire Tre konger er fortsatt 1990-tallets mest utfordrende politiske film fra en amerikansk fimskaper.
Det har imidlertid gått seks år siden Tre konger.
I mellomtiden har Russel laget I Heart Huckabees, som gikk på norske kinoer i fjor, og som spriker i vanvittig mange retninger. En amerikansk kritiker har omtalt filmen som «en dialektikkens komedie», noe som er en annen måte å si at filmen har en mer intellektuell enn fysisk anlagt humor. Hovedpersonen, en manisk ung mann med «redd verden»-komplekser, hyrer to eksistensielle detektiver til å finne en mening med livet hans. Samtidig sjonglerer han med minst ti store spørsmål i minuttet, hele tiden på randen av sammenbrudd, før han til slutt finner en banal freudiansk forklaring på nevrosene.
I mangel av en bedre beskrivelse kan I Heart Huckabees kanskje kalles en eksistensiell screwballkomedie, slik Russels andre film, Flirting with Disaster, på enkelte måter var det. Men det er en undertone av alvor og desperasjon i denne filmen som gjør at den motsetter seg en så enkel tolkning.
Pokerfjeset til den ene eksistensielle detektiven (nydelig spilt av Dustin Hoffman) har en komisk effekt, men alvoret han går til oppgaven med speiler filmens underliggende alvor: Vår hovedperson er dypt forvirret over samfunnet rundt seg, og trenger hjelp for å kunne se at han utgjør en harmonisk del av noe, nesten hva som helst.
Kanskje er filmen «det liberale Amerikas desperate skrik», i skyggen av 11. september 2001, slik filmkritiker Manohla Dargis hevdet i sin anmeldelse New York Times. Det er i hvert fall ingen tvil om at I Heart Huckabees er et sjansespill der Russell desperat ønsker å si noe om det amerikanske samfunnet og filmens muligheter, samtidig som han vil ha oss til å le. Så er spørsmålet om han virkelig har lyktes med det.
Se filmen: I HEART HUCKABEES