Striden rundt Nordnorsk Filmsenter handler ikke om én enkelt konsulent, eller om hvor senteret skal ligge. Den handler om et styre som tenker for mye lokalpolitikk og for lite bransjepolitikk, mener Leif Holst Jensen i Produsentforeningen.
Striden rundt Nordnorsk Filmsenter handler ikke om én enkelt konsulent, eller om hvor senteret skal ligge. Den handler om et styre som tenker for mye lokalpolitikk og for lite bransjepolitikk, mener Leif Holst Jensen i Produsentforeningen.
Striden rundt Filmsenterets styre startet da en ny filmkonsulent ble ansatt. I det lokale filmmiljøet var det sterkt misnøye med tilsettelsen, og kritikken resulterte i at konsulenten selv, Kurt Salo, trakk seg fra stillingen. Norsk Filmforbund og Produsentforeningen var samtidig kritisk til måten filmsenterets styre hadde behandlet saken på, og i et felles brev ga de uttrykk for mistillit mot styret og ledelsen ved senteret. Det er de tre fylkeskommunene i Nord-Norge og Nordkapp kommune som står som eiere av Nordnorsk Filmsenter. Etter at eierne mottok brevet ble saken tatt opp på et møte for to uker siden. Fylkesråd Hans M. Ellingsen i Finnmark sier til Finnmark Dagblad at konklusjonen fra møtet er at de ikke kan se at styret har gjort noen feil i prosessen rundt tilsettingen av ny filmkonsulent.
Leif Holst Jensen i Produsentforeningen er oppgitt over styrets handlemåte i denne saken. Han mener styret har forsøkt å unndra seg ansvar ved å redusere konflikten til et spørsmål om én person, mens det i realiteten handler om et styre som ikke er i dialog med filmmiljøet.
– Det er et grunnleggende fravær av dialog. Vi har stilt oss til disposisjon for å innlede en dialog om konflikten, men har så langt fått liten respons. Vi opplever at styret ikke forstår hvor sterke misnøyen er i det lokale filmmiljøet, noe det faktum at både Filmforbundet og Produsentforeningen står samlet i saken vitner om. Styreleder i Nordnorsk blander inn andre agendaer når han reduserer konflikten til en diskusjon om den ene konsulenten. Det er snarere måten styret har håndtert saken på som avdekker en manglende vilje til dialog med filmmiljøet.
Holst Jensen mener heller ikke en debatt om senterets beliggenhet er relevant for diskusjonen, selv om konflikten har ført til at lokaliseringsdebatten har gjenoppstått. Nordnorsk filmsenter ligger i Honningsvåg, men det burde ikke være noe problem så lange senteret har en kontinuerlig og mobil dialog med bransjen. Men det har den altså ikke, ifølge Holst Jensen. Han frykter nå at Nord-Norge skal sakke akterut i den regionale filmsatsingen som følge av at senteret ikke er i stand til å føre en dialog med bransjen.
– Styret i Nordnorsk filmsenter må bruke mer tid på bransjepolitikk. Skal senteret være en aktør på linje med de andre regionale sentrene i Norge, må den opptre mer profesjonelt og ha flere representanter fra filmmiljøet i styret. Det behøver ikke nødvendigvis være en produsent eller filmarbeider, men i det minste noen som har kunnskap om bransjen og vet hva som rører seg der. Per i dag har styremedlemmene liten filmfaglig kunnskap. Det er viktig at styrene i de regionale filmsentrene kan opptre profesjonelt som aktører innen filmfeltet. Jeg frykter at arbeidet med å utvikle det nordnorske filmmiljøet skal bli satt tilbake av denne konflikten. Mens f.eks Midtnorsk filmsenter knytter til seg proffe aktører som Erlend Loe og Solvor Amdal, viser Nordnorsk filmsenter liten forståelse for hva som skal til for å lykkes.
Holst Jensen og Sverre Pedersen fra Filmforbundet drar i morgen til Tromsø for et avklaringsmøte med det lokale filmmiljøet. Styret i Nordnorsk filmsenter har sagt seg villige til et møte med de to forbundene om to uker.
Striden rundt Nordnorsk Filmsenter handler ikke om én enkelt konsulent, eller om hvor senteret skal ligge. Den handler om et styre som tenker for mye lokalpolitikk og for lite bransjepolitikk, mener Leif Holst Jensen i Produsentforeningen.
Striden rundt Filmsenterets styre startet da en ny filmkonsulent ble ansatt. I det lokale filmmiljøet var det sterkt misnøye med tilsettelsen, og kritikken resulterte i at konsulenten selv, Kurt Salo, trakk seg fra stillingen. Norsk Filmforbund og Produsentforeningen var samtidig kritisk til måten filmsenterets styre hadde behandlet saken på, og i et felles brev ga de uttrykk for mistillit mot styret og ledelsen ved senteret. Det er de tre fylkeskommunene i Nord-Norge og Nordkapp kommune som står som eiere av Nordnorsk Filmsenter. Etter at eierne mottok brevet ble saken tatt opp på et møte for to uker siden. Fylkesråd Hans M. Ellingsen i Finnmark sier til Finnmark Dagblad at konklusjonen fra møtet er at de ikke kan se at styret har gjort noen feil i prosessen rundt tilsettingen av ny filmkonsulent.
Leif Holst Jensen i Produsentforeningen er oppgitt over styrets handlemåte i denne saken. Han mener styret har forsøkt å unndra seg ansvar ved å redusere konflikten til et spørsmål om én person, mens det i realiteten handler om et styre som ikke er i dialog med filmmiljøet.
– Det er et grunnleggende fravær av dialog. Vi har stilt oss til disposisjon for å innlede en dialog om konflikten, men har så langt fått liten respons. Vi opplever at styret ikke forstår hvor sterke misnøyen er i det lokale filmmiljøet, noe det faktum at både Filmforbundet og Produsentforeningen står samlet i saken vitner om. Styreleder i Nordnorsk blander inn andre agendaer når han reduserer konflikten til en diskusjon om den ene konsulenten. Det er snarere måten styret har håndtert saken på som avdekker en manglende vilje til dialog med filmmiljøet.
Holst Jensen mener heller ikke en debatt om senterets beliggenhet er relevant for diskusjonen, selv om konflikten har ført til at lokaliseringsdebatten har gjenoppstått. Nordnorsk filmsenter ligger i Honningsvåg, men det burde ikke være noe problem så lange senteret har en kontinuerlig og mobil dialog med bransjen. Men det har den altså ikke, ifølge Holst Jensen. Han frykter nå at Nord-Norge skal sakke akterut i den regionale filmsatsingen som følge av at senteret ikke er i stand til å føre en dialog med bransjen.
– Styret i Nordnorsk filmsenter må bruke mer tid på bransjepolitikk. Skal senteret være en aktør på linje med de andre regionale sentrene i Norge, må den opptre mer profesjonelt og ha flere representanter fra filmmiljøet i styret. Det behøver ikke nødvendigvis være en produsent eller filmarbeider, men i det minste noen som har kunnskap om bransjen og vet hva som rører seg der. Per i dag har styremedlemmene liten filmfaglig kunnskap. Det er viktig at styrene i de regionale filmsentrene kan opptre profesjonelt som aktører innen filmfeltet. Jeg frykter at arbeidet med å utvikle det nordnorske filmmiljøet skal bli satt tilbake av denne konflikten. Mens f.eks Midtnorsk filmsenter knytter til seg proffe aktører som Erlend Loe og Solvor Amdal, viser Nordnorsk filmsenter liten forståelse for hva som skal til for å lykkes.
Holst Jensen og Sverre Pedersen fra Filmforbundet drar i morgen til Tromsø for et avklaringsmøte med det lokale filmmiljøet. Styret i Nordnorsk filmsenter har sagt seg villige til et møte med de to forbundene om to uker.