Høringsfristen for Rambøll-rapporten går ut 21.mars og bransjen er fortsatt splittet i synet på det største stridsspørsmålet: Billettstøtten. Enkelte produsenter varsler henholdsvis om- og nedlegging dersom ordningen endres, mens Filmforbundet og regissørene mener slike utspill er ren utpressing.

Høringsfristen for Rambøll-rapporten går ut 21.mars. I bransjen er det delte meninger om rapporten og debatten, og det stridstemaet som framkaller sterkest reaksjoner er fortsatt den uavklarte problematikken rundt billettstøtten. Mens produsentene kommer med sterke advarsler mot en nedbygging av ordningen, klør deler av bransjen seg i hodet over hvor kompleks denne støtteordningen er, og undrer om det ikke er mulig å finne et kompromiss – et sted mellom Rambøll-rapportens forslag om å avvikle ordningen og produsentenes behov for å behold den i sin nåværende form.

Produsent John Jacobsen mener det ville være fullstendig galt å fjerne den.

– Billettstøtteordningen fungerer utmerket. Den gir produsentene en cash-flow utenfor distributørene, den stimulerer til å lage publikumsvennlige filmer og den bidrar til å øke presset på produsentene til å øke egenkapitalen. Og økt egenkapital er noe departementet har vært interessert i gjennom mange år. Hvis billettstøtten blir fjernet og Staten fullfinansierer filmene, blir det som på 1970-tallet, da ingen så norsk film, mener han.

Jacobsen mener den nåværende billettstøtten kommer alle til gode.

– Jeg mener ordningen fungerer like godt for alle typer filmer. Og det er en annen problemstilling at fondet underfinansierer filmer. Det går utover de smalere filmene, men har ikke noe med billettstøtteordningen å gjøre, sier han.

Jacobsen sier han vil legge ned dersom situasjonen forverrer seg.

– Det kommer an på hva billettstøtteordningen eventuelt erstattes av. Hvis Staten betaler hundre prosent er det ingen grunn til å legge ned. Men det vil ha for mange negative konsekvenser, og det er lite sannsynlig at det vil skje. Hvis departementet kommer med en ordning som forverrer situasjonene videre, vil vi legge ned. Ordningen i dag er allerede på bristepunktet. Det er for store krav til egenkapital og vi tjener ikke penger, selv med store suksesser, mener han.

– Barnefilmen rammes
Aage Aaberge, leder av filmavdelingen i Nordisk Film og styreformann i Produsentforeningen, er langt på vei enig med Jacobsen.

– Billettstøtten har, kombinert med den markedsbaserte støtteordningen, vært den ordningen som i størst grad har vært med på å skape suksessen de senere årene. Den har vært en stor suksessfaktor i få et stort publikum, gjennom å tvinge produsentene til å ta ansvar, få inn mer egenkapital og heve kvaliteten, sier han.

Aaberge mener særlig barnefilmen vil lide uten billettstøtte.

– Mitt viktigste ankepunkt mot å fjerne billettstøtten er at det vil gå hardest utover barnefilmen. Den er hundre prosent billettstøttet fordi den har lavere billettpriser og færre forestillinger. Fjerner man billettstøtten blir det vanskelig å gå annet enn i null med barnefilm. Og barnefilm er prioritert fra politikerne, sier han.

Aaberge varsler også kutt, men vil ikke gå så langt som å ta til orde for nedleggelse.

– Det blir å rope ulv. Men vi vil få et problem og må nok legge om dersom billettstøtten forsvinner. Dette vil få stor betydning for vår aktivitet i Nordisk Film, hvor vi må trappe ned deler av produksjonen. Jeg kan ikke opprettholde en stor stab uten å vite at jeg får laget to-tre filmer i året. Vi vil bli mer sårbare og mer avhengige av filmfondet og deres konsulentbeslutninger. Men alt er avhengig av hvordan det vil se ut. Man kan finne på andre måter å kompensere for at billettstøtten blir borte, sier han.

-Utpressing
Sverre Pedersen, leder av Filmforbundet, kaller produsentenes utspill for utpressing:

– Den utpressingsmetoden som skjer nå med å rope ut at ”da skjer det og det” er etter min mening en utidig måte å drive debatt og politisk arbeid på. Jeg tror på fakta og dokumentasjon, åpenhet og ryddighet.

Pedersen er opptatt av at analysene som etterlyses i Rambøll-rapporten nå gjennomføres.

– Det Filmforbundet skriver i sitt høringssvar er at vi må gjennomføre den analysen Rambøll foreslår. Det er merkelig at rapporten sier at det er behov for en analyse, for så å trekke konklusjoner uten å gjøre den analysen de etterlyser. Det er useriøst. Vi må få fakta på bordet, siden det fins mange forestillinger om hvordan billettstøtten fungerer, sier han.

Pedersen mener det er mulig å produsere film uten en slik ordning.

– I Danmark har de ikke noen billettstøtte, men de klarer å skape en stor publikumsoppslutning for det, sier han.

Pedersen er opptatt av at man får en ryddig debatt.

– Vi må være modige nok til å våge å ta alle deler av debatten, med innspill fra folk fra utsiden og innsiden av bransjen vår. Og det er vesentlig for Filmforbundet å få fram det som ikke er tilstedeværende i denne diskusjonen: at den ikke handler om næringspolitikk, men kulturpolitikk, og i hvilken grad vi når de kulturpolitiske målene, sier han.

Må lansere alternativer
Erik Poppe, regissør og nestleder i Norske Filmregissører, mener det er synd at diskusjonsklimaet er så opphetet for tiden:

– Det er dumt at det har blitt en så beinhard tone mellom produsentene og filmfondet. Når enkelte produsenter skriker opp og truer med å legge ned, mener jeg de opptrer lite modent. Slikt gjør at diskusjonen polariseres i unødig grad.

Poppe er selv veldig usikker i sitt syn på billettstøtten.

– Jeg har brukt et halvt år på å forstå fordelene og ulempene. På den ene siden skjønner jeg produsentenes argumenter godt. Men jeg ser også problemer med at filmer med stor suksess gjør at vi sitter igjen med mindre penger til å lage film. Men tilsynelatende er produsentstanden bygget på billettstøtten, og jeg skjønner at de er livredde for å miste den. Og noen produsenter har dratt veldig nytte av ordningen. Men det virker som om billettstøtten er en nødvendig del av finansieringen nå. Det virker vanskelig å få finansiering uten den. Dette er veldig komplisert, understreker han.

Poppe mener et alternativ må på bordet.
– Det jeg etterlyser i diskusjonen – framfor at man blir desperat og går i skyttergravene – er å se på: ”Hva er alternativet?”. Og så må vi finne det. Vi må tenke nytt, finne et tredje alternativ. Handler det om å fjerne billettstøtten helt? Redusere den noe? Til fordel for noe annet? Jeg tror man bør komme opp med et alternativ før man eventuelt fjerner billettstøtten, slik at det blir mulig for produsentene å få til finansieringen. For det er skrapa til beinet. Nå er det slik at fondet krever 50 prosent egenkapital uansett – uavhengig av 50/50-ordningen – og det er ikke lett for de smalere filmene, mener han.

Poppe er usikker på i hvor stor grad regissørene skal involvere seg i finansieringen.

– Vi som regissører står litt utenfor. Og selve finansieringsordningen er jeg usikker på hvor mye vi skal gå inn å mene noe om. Men vi har nok litt for komplekse finansieringsordninger i dag, med mange typer regnskap, sier han.