Klagenemnda for film og videogram opphevet denne uken Medietilsynets forbud mot salg av blant annet Lars von Triers pornofilm for kvinner, Constance. Klagenemnda setter spørsmålstegn ved Medietilsynets definisjon av hva som kan anses som ”støtende”.

Denne uken opphevet filmklagenemnda Medietilsynets forbud mot såkalt ”omsetning av filmene Constance, Pink Prison og Zazel”. Det må anses som et kraftig nederlag for Medietilsynet, som får sin skjønnsmessige vurdering satt under tvil med filmklagenemndas beslutning.

Medietilsynets begrunnelse for forbudet, som blant annet rammet Zentropa og Lars von Triers satsing på pornofilmer for kvinner, er som følger:

”Filmen inneholder store menger kjønnslige skildringer som anses å være støtende, fordi det viser samleier med særlig framhevelse av kjønnsorganer, og andre former for seksuell adferd, så som suging, slikking, onani, gruppesex og sædavgang”.

Det var distributøren, Flirtshop AS som klaget Medietilsynets avgjørelse inn for klagenemnda. Selskapet mente at Medietilsynet hadde tolket straffeloven § 204 uriktig, når tilsynets mente at filmene var ”støtende”. Selskapet mente videre at fortolkningen er i strid med så vel Høyesteretts praksis, Filmklagenemndas praksis og den alminnelige moral- og rettsoppfatningen.

Nå har Filmklagenemnda langt på vei gitt Flirtshop medhold.

Det er spesielt Medietilsynets tolkning av begrepet ”støtende” som nemnda reagerer på og finner for snever. For, som nemnda påpeker, så er begrepet ”støtende” uten et presist innhold. Nemnda mener derfor at begrepet bør tolkes i et mer dynamisk perspektiv, der samfunnsutviklingen og Høyesteretts avgjørelser er de sentrale vurderingspremissene. Det var nettopp en slik rettskildemessig angrepsvinkel Høyesterett anvendte i kjennelsen av 7 desember 2005 (der retten flyttet grensen for hva som er å anse som lovlig pornografi – skildringer som tidligere hadde vært forbudt, ble med det tillatt. Bakgrunnen for dette var at retten tolker begrepet «støtende » annerledes enn tidligere).

Nemnda vil i samsvar med Høyesteretts kjennelse peke på at det ”ikke er tilstrekkelig for straffbarhet at innholdet av filmene virker sterke reaksjoner og oppleves som klart anstøtelige hos spesielle grupper eller enkeltindivider”. Videre i følge kjennelsen vil det ”heller ikke være tilstrekkelig at folk flest finner innholdet usmakelig, uten kunstnerisk kvalitet eller lignende”. Nemnda fremhever at det må foreligge en kvalifisert krenkelse, som virker ”så sterkt negativt at det berettiger å ta i bruk samfunnets strengeste reaksjon på uønsket adferd”.

Les hele vedtaket fra Filmklagenemnda: FILMKLAGENEMNDA