Filmfondet har nå utarbeidet den konsekvensanalysen om billettstøtten som mange mener Rambøll burde foretatt før de foreslo å legge ned ordningen. Ikke overraskende er Filmfondet og produsentene ikke helt enige om lesningen av analysen. Men sikkert er det at markedsfilmen og barnefilmen vil lide under en eventuell omlegging.
Filmfondet har nå utarbeidet den konsekvensanalysen om billettstøtten som mange mener Rambøll burde foretatt før de foreslo å legge ned ordningen. Ikke overraskende er Filmfondet og produsentene ikke helt enige om lesningen av analysen. Men sikkert er det at markedsfilmen og barnefilmen vil lide under en eventuell omlegging.
I den omdiskuterte bransjerapporten som Rambøll Management utarbeidet for Kulturdepartementet, tok forfatterne til orde for å avskaffe billettstøtte-ordningen. Men isteden for å selv foreta en konsekvensanalyse, anbefalte Rambøll at en slik analyse ble laget i etterkant. Både produsentene og Filmforbundet har kritisert denne framgangsmåten, og pekt på det paradoksale ved at Rambøll selv konkluderer før en analyse er foretatt. Men nå har Norsk filmfond ved hjelp av produsentene utarbeidet en slik konsekvensanalyse av støtten. Men konklusjonen de på hver sin side trekker harmonerer ikke nødvendigvis noe bedre enn før.
Filmfondet har utført en såkalt kvantitativ analyse i samråd med produsentforeningen, der 49 langfilmer fra de siste tre årene er vurdert – med og uten billettstøtte. Resultatet er som ventet komplekst og krever grundig forståelse av hvordan billettstøtteordningen fungerer. Men her er framgangsmåten grovt oppsummert av Peter Bøe i Filmfondet:
– Vi har brukt bruttobudsjett, egenkapital, annen kapital og publikumstall fra disse filmene og estimert resten. Vi har antatt en billettpris på kr 70 og en samlet inntekt lik 50 prosent av brutto kinoinntekt. For scenariet uten billettstøtte har vi satt en fast prosent andel av maks billettstøtte som økning av forhåndsstøtten. For markedsfilmene har vi satt en fordeling på 70-30 mellom tilskudd og egenkapital.
Peter Bøe legger ikke skjul på at konsekvensanalysen åpner for mange tolkninger. Men det som er tydelig er at en slik omlegging vil gi mindre tap og mindre overskudd, noe som vil resultere i en omfordeling av støtten. Hovedtrekket er ifølge Bøe at markeds- og barnefilm får støtten redusert, mens de andre filmene får økt støtte. Behovet for egenkapital reduseres, og Bøe og Filmfondet regner med at den samlede avkastning reduseres med det samme som reduksjonen i støtten.
Sveinung Golimo er produsent i Filmkameratene som er en av de tyngste produsentene av såkalt markedsbasert film (Kvinnen i mitt liv, 37 ½). Han er blant produsentene som har lagt noen av premissene for konsekvensanalysen, men er ikke helt enig med Bøes lesning av den.
– Det er riktig at det er markedsfilmen og barnefilmen som vil lide om billettstøtten nedbygges. Men jeg kan ikke akkurat se at det vil gavne de konsulentbaserte filmene i nevneverdig grad heller. De vil fortsatt forbli tapsprosjekter. Hovedpoenget mitt er at det blir mindre muligheter for å tjene penger på å lage film i Norge om man fjerner billettstøtten. Fondet fremhever at kravet om egenkapital vil bli mindre. Men hvorfor skal det være det? Er det ikke fornuftig at man får inn så mye egenkapital som mulig? Slik jeg leser denne analysen, så blir risikoen mindre om du flopper, men muligheten til å tjene penger blir også mindre. Men det er viktig å tjene penger på de filmene som går bra nettopp fordi det ofte ender opp i minus. Det er også en forutsetning for å kunne bygge en sunn bransje.
Golimo mener Rambølls forslag om å fjerne billettstøtten har vært en fullstendig avsporing av debatten – og fra de politiske målene som ligger til grunn for det norske støttesystemet for film.
– Skal debatten bli konstruktiv, bør den baseres på den støttepolitikken som har vært rådende, og som det er bred politisk enighet om. Den fastslår at det er viktig med incentiver som billettstøtten, som stimulerer til å satse på barnefilmer og filmer med stort publikum. Billettstøtten gir også en motivasjon for produksjonsselskaper og investorer til å satse på produksjon av norske filmer, fordi det i større grad er mulig å tjene penger på filmene. Vi er blitt anklaget for å komme med utidig press og trusler, fordi vi sier vi vil måtte revurdere virksomheten om billettstøtten endres eller fjernes. Men dette vil bli realiteten for mange, slik vi leser denne konsekvensanalysen. Jeg vil samtidig understreke at denne analysen er en hypotese som kun kan gi en pekepinn. Derfor er det skummelt om vi tar den for bokstavlig, men vi er enige med fondet i at den gir et bilde av konsekvensene ved en endring.
Foto: Olsenbanden jr på Sirkus
Filmfondet har nå utarbeidet den konsekvensanalysen om billettstøtten som mange mener Rambøll burde foretatt før de foreslo å legge ned ordningen. Ikke overraskende er Filmfondet og produsentene ikke helt enige om lesningen av analysen. Men sikkert er det at markedsfilmen og barnefilmen vil lide under en eventuell omlegging.
Filmfondet har nå utarbeidet den konsekvensanalysen om billettstøtten som mange mener Rambøll burde foretatt før de foreslo å legge ned ordningen. Ikke overraskende er Filmfondet og produsentene ikke helt enige om lesningen av analysen. Men sikkert er det at markedsfilmen og barnefilmen vil lide under en eventuell omlegging.
I den omdiskuterte bransjerapporten som Rambøll Management utarbeidet for Kulturdepartementet, tok forfatterne til orde for å avskaffe billettstøtte-ordningen. Men isteden for å selv foreta en konsekvensanalyse, anbefalte Rambøll at en slik analyse ble laget i etterkant. Både produsentene og Filmforbundet har kritisert denne framgangsmåten, og pekt på det paradoksale ved at Rambøll selv konkluderer før en analyse er foretatt. Men nå har Norsk filmfond ved hjelp av produsentene utarbeidet en slik konsekvensanalyse av støtten. Men konklusjonen de på hver sin side trekker harmonerer ikke nødvendigvis noe bedre enn før.
Filmfondet har utført en såkalt kvantitativ analyse i samråd med produsentforeningen, der 49 langfilmer fra de siste tre årene er vurdert – med og uten billettstøtte. Resultatet er som ventet komplekst og krever grundig forståelse av hvordan billettstøtteordningen fungerer. Men her er framgangsmåten grovt oppsummert av Peter Bøe i Filmfondet:
– Vi har brukt bruttobudsjett, egenkapital, annen kapital og publikumstall fra disse filmene og estimert resten. Vi har antatt en billettpris på kr 70 og en samlet inntekt lik 50 prosent av brutto kinoinntekt. For scenariet uten billettstøtte har vi satt en fast prosent andel av maks billettstøtte som økning av forhåndsstøtten. For markedsfilmene har vi satt en fordeling på 70-30 mellom tilskudd og egenkapital.
Peter Bøe legger ikke skjul på at konsekvensanalysen åpner for mange tolkninger. Men det som er tydelig er at en slik omlegging vil gi mindre tap og mindre overskudd, noe som vil resultere i en omfordeling av støtten. Hovedtrekket er ifølge Bøe at markeds- og barnefilm får støtten redusert, mens de andre filmene får økt støtte. Behovet for egenkapital reduseres, og Bøe og Filmfondet regner med at den samlede avkastning reduseres med det samme som reduksjonen i støtten.
Sveinung Golimo er produsent i Filmkameratene som er en av de tyngste produsentene av såkalt markedsbasert film (Kvinnen i mitt liv, 37 ½). Han er blant produsentene som har lagt noen av premissene for konsekvensanalysen, men er ikke helt enig med Bøes lesning av den.
– Det er riktig at det er markedsfilmen og barnefilmen som vil lide om billettstøtten nedbygges. Men jeg kan ikke akkurat se at det vil gavne de konsulentbaserte filmene i nevneverdig grad heller. De vil fortsatt forbli tapsprosjekter. Hovedpoenget mitt er at det blir mindre muligheter for å tjene penger på å lage film i Norge om man fjerner billettstøtten. Fondet fremhever at kravet om egenkapital vil bli mindre. Men hvorfor skal det være det? Er det ikke fornuftig at man får inn så mye egenkapital som mulig? Slik jeg leser denne analysen, så blir risikoen mindre om du flopper, men muligheten til å tjene penger blir også mindre. Men det er viktig å tjene penger på de filmene som går bra nettopp fordi det ofte ender opp i minus. Det er også en forutsetning for å kunne bygge en sunn bransje.
Golimo mener Rambølls forslag om å fjerne billettstøtten har vært en fullstendig avsporing av debatten – og fra de politiske målene som ligger til grunn for det norske støttesystemet for film.
– Skal debatten bli konstruktiv, bør den baseres på den støttepolitikken som har vært rådende, og som det er bred politisk enighet om. Den fastslår at det er viktig med incentiver som billettstøtten, som stimulerer til å satse på barnefilmer og filmer med stort publikum. Billettstøtten gir også en motivasjon for produksjonsselskaper og investorer til å satse på produksjon av norske filmer, fordi det i større grad er mulig å tjene penger på filmene. Vi er blitt anklaget for å komme med utidig press og trusler, fordi vi sier vi vil måtte revurdere virksomheten om billettstøtten endres eller fjernes. Men dette vil bli realiteten for mange, slik vi leser denne konsekvensanalysen. Jeg vil samtidig understreke at denne analysen er en hypotese som kun kan gi en pekepinn. Derfor er det skummelt om vi tar den for bokstavlig, men vi er enige med fondet i at den gir et bilde av konsekvensene ved en endring.
Foto: Olsenbanden jr på Sirkus
