For mange europeiske filmer?

Hvorfor finansieres det så mange europeiske filmer gjennom offentlig støtte når de ses av så få? Det er spørsmålet en ny dansk-initiert tenketank vil drøfte når den møtes i Danmark på sensommeren.

Hvorfor finansieres det så mange europeiske filmer gjennom offentlig støtte når de ses av så få? Det er spørsmålet en ny dansk-initiert tenketank vil drøfte når den møtes i Danmark på sensommeren.

Hvert år produseres det bortimot 700 europeiske filmer som i hovedsak er finansiert gjennom offentlige støtteordninger. Beregninger som bransjebladet Screen International har gjort, viser at det kanaliseres 1.45 milliarder Euro årlig inn i europeiske filmer som til sammen bare har en markedsandel på 7 prosent i Europa. Det er disse grelle tallene som ligger bak etableringen av en ny tenketank i europeisk film, på initiativ av Henning Camre, direktør i Det danske filminstituttet. Copenhagen Think Tank vil gå av stabelen i København fra 21. – 24. juni. Andre medlemmer er blant annet den britiske produsenten Nikk Powell og lederen for Berlinalen Dieter Kosslick.

Camre har vært instrumentell i utviklingen av de danske støtteordningene for film de siste 10 årene, og tilskrives mye av æren for de danske politikernes velvilje overfor filmen. Camre hevder overfor Screen at det ikke er mangel på penger som er den europeiske filmens utfordring akkurat nå, men det faktum at altfor mange filmer vises for altfor få i de europeiske kinosalene.

– Alle symposiumene og seminarene om filmfinansiering vi holder hvert år, fører ikke til noe. Noen produsenter vil sikkert være uenige, men når vi i Europa er i stand til å produserer 700 filmer, er det ikke finansieringen som er problemet.

Camre og tenketanken mener de europeiske støtteordningene har fokusert for mye på at produsentene, distributørene og kinoeierne skal overleve, og for lite på hva publikum ønsker å se. Det har igjen ført til en overproduksjon av filmer som er gode nok til å få støtte, men som ikke lever lenge nok på markedet eller ikke markedsføres godt nok. Camre er klar over at han banner i kjerka når han lufter disse synspunktene, men mener tiden er inne for å stille vanskelige spørsmål.

– Vi har lagt merke til at noen er engstelige for å snakke om det. Men det beste er å få det fram i lyset. Vi må være modige nok til å kunne stille disse vanskelige spørsmålene før noen andre gjøre det.

Camre og tenketanken vil jobbe tett med Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet som vil bistå med statistikk. Observatoriet, som for tiden har norsk formannskap, vil også forberede materiale som er tilrettelagt spesielt for deltakerne av Copenhagen Think Tank.

– Observatoriet har masse interessant statistikk på feltet. Men det er ikke de som skal utføre analysene og trekke konklusjonene. Det er hva vi skal forsøke, forteller han.

Copenhagen Think Tank 21. – 24. juni, København

Foto: Den tyske filmen «Sophie Shcölls siste dager»

For mange europeiske filmer?

Hvorfor finansieres det så mange europeiske filmer gjennom offentlig støtte når de ses av så få? Det er spørsmålet en ny dansk-initiert tenketank vil drøfte når den møtes i Danmark på sensommeren.

Hvorfor finansieres det så mange europeiske filmer gjennom offentlig støtte når de ses av så få? Det er spørsmålet en ny dansk-initiert tenketank vil drøfte når den møtes i Danmark på sensommeren.

Hvert år produseres det bortimot 700 europeiske filmer som i hovedsak er finansiert gjennom offentlige støtteordninger. Beregninger som bransjebladet Screen International har gjort, viser at det kanaliseres 1.45 milliarder Euro årlig inn i europeiske filmer som til sammen bare har en markedsandel på 7 prosent i Europa. Det er disse grelle tallene som ligger bak etableringen av en ny tenketank i europeisk film, på initiativ av Henning Camre, direktør i Det danske filminstituttet. Copenhagen Think Tank vil gå av stabelen i København fra 21. – 24. juni. Andre medlemmer er blant annet den britiske produsenten Nikk Powell og lederen for Berlinalen Dieter Kosslick.

Camre har vært instrumentell i utviklingen av de danske støtteordningene for film de siste 10 årene, og tilskrives mye av æren for de danske politikernes velvilje overfor filmen. Camre hevder overfor Screen at det ikke er mangel på penger som er den europeiske filmens utfordring akkurat nå, men det faktum at altfor mange filmer vises for altfor få i de europeiske kinosalene.

– Alle symposiumene og seminarene om filmfinansiering vi holder hvert år, fører ikke til noe. Noen produsenter vil sikkert være uenige, men når vi i Europa er i stand til å produserer 700 filmer, er det ikke finansieringen som er problemet.

Camre og tenketanken mener de europeiske støtteordningene har fokusert for mye på at produsentene, distributørene og kinoeierne skal overleve, og for lite på hva publikum ønsker å se. Det har igjen ført til en overproduksjon av filmer som er gode nok til å få støtte, men som ikke lever lenge nok på markedet eller ikke markedsføres godt nok. Camre er klar over at han banner i kjerka når han lufter disse synspunktene, men mener tiden er inne for å stille vanskelige spørsmål.

– Vi har lagt merke til at noen er engstelige for å snakke om det. Men det beste er å få det fram i lyset. Vi må være modige nok til å kunne stille disse vanskelige spørsmålene før noen andre gjøre det.

Camre og tenketanken vil jobbe tett med Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet som vil bistå med statistikk. Observatoriet, som for tiden har norsk formannskap, vil også forberede materiale som er tilrettelagt spesielt for deltakerne av Copenhagen Think Tank.

– Observatoriet har masse interessant statistikk på feltet. Men det er ikke de som skal utføre analysene og trekke konklusjonene. Det er hva vi skal forsøke, forteller han.

Copenhagen Think Tank 21. – 24. juni, København

Foto: Den tyske filmen «Sophie Shcölls siste dager»

MENY