– Hele filmbransjen har god grunn til å være stolte, mener Nina Grünfeld i Norske filmregissører om Filmfondets kvinnepott Signatur K. – Er kvinner klare for at det ikke skal stilles samme kvalitetskrav til dem, spør regissør Geir Greni.

I kjølvannet av Kulturmeglernes rapport Tallenes tale har Norsk Filmfond nå satt av to millioner kroner til Signatur K, en egen utviklingspott for spillefilm eksklusivt tiltenkt kvinnelige filmfortellere. Søknadene til Signatur K-potten vil altså ikke først og fremst få en skjønnsmessig, men en kjønnsmessig vurdering. Nina Grünfeld, leder i Norske filmregissører, har vært blant forkjemperne for en større kvinneandel i norske filmproduksjoner.

– Vi har god grunn til å være stolte av en bransje som våger å gå foran. Jeg mener det er helt naturlig og riktig at dette skjer, og jeg vil kalle det en god start. Jeg er glad for at fondet tar inn over seg den uholdbare situasjonen og gjør noe med den. Jeg håper dette kan ha en signaleffekt. Så kan vi diskutere om to millioner er lite eller ikke i denne situasjonen, sier hun.

Grünfeld kan selv tenke seg å søke midler fra Signatur K.

– Jeg tar hver eneste krone som blir kastet etter meg med stolthet. Dette er en ordning jeg som kvinnelig filmskaper med glede kan benytte meg av. Om man kaller det ”prioriterte” eller ”kvoterte” kroner er det samme for meg. At man erkjenner problemstillingen er viktig, sier hun.

Grünfeld mener filmbransjen ikke kan ha andre regler enn ellers i samfunnet.

–Sånn fungerer et fritt og levende demokrati. Politikk er og blir fordeling av penger og midler. Menn har tidligere blitt prioritert av uklare grunner. Det er gledelig å se at man nå vil få fram kvinnene, sier hun.

Kortfilmregissør Geir Greni deler ikke Grünfelds syn.

– Jeg opplever at fokuset blir feil. Det handler ikke lenger om å lage god film, men om å lage film om kvinner eller om at kvinner skal lage film. Og statistikken dette baserer seg på er vag. Man må se ting i forhold til hverandre. Det er et flertall av menn som lager film, men det er også et flertall av menn som går arbeidsledige. Det har vært mye snakk i det siste om den kvinnelige regissøren. ”Det går ikke an å leve av det”, sa en dame på Blått Lerret sist gang. Nei, det går ikke an å leve av det. Man må gjøre noe ved siden av. Det er ikke en ni til fire-jobb, understreker han.

Greni mener nye ordninger bør gagne begge kjønn.

– Selvfølgelig er det kjempefint hvis det kollektivt ble satset på regissører. Men dette har ikke noe med likestilling å gjøre. Dette er kvotering og skjev fordeling, basert på omtrentlig research. Er kvinner klare for at det ikke skal stilles samme kvalitetskrav til dem? Jeg etterlyser lignende ordninger for kvinner og menn, sier han.

Han mener regissørene bør stå sammen.

– Det er allerede stort fokus på kvinnelige filmskapere. Om det er menn eller kvinner som lager filmene er jo ikke viktig, så lenge det lages best mulig film. Vi bør dra sammen – også regiforeningen – både for gutter og jenter. Jeg tror ikke en sånn ordning som denne vil gagne oss på sikt, mener han.

Regissør og langfilmkonsulent Torun Lian er skeptisk til direkte kvotering, men synes Signatur K er en god ordning.

– Dette synes jeg er fint. Og det er glimrende at ordningen gjelder utvikling. Vi skal ikke kvotere noen til det publikum endelig skal ha. Men det er en måte å få kvinner til å si ”Yes, dette skal jeg gjøre. Noen gidder å satse på meg”. Jeg synes dette er en veldig bra ordning, sier hun.

Sverre Pedersen, leder i Filmforbundet, er også positiv.

– Jeg er positiv til alle tiltak som gir jenter bedre plass i bransjen vår, selv om vi er midt i en prosess med høringssvar til Rambøll-rapporten, som også berører spørsmålet. Som et første stunt fra fondet, med konkrete åpninger og muligheter for kvinner, er dette kjempefint, mener han.

Pedersen mener det må settes en deadline for likestillingen.

– Jeg synes det er merkelig at folk sier at filmskolen vil endre dette. I Sverige og Danmark har de hatt filmskole i flere tiår, uten å få en jevn fordeling. Men i Sverige har de satt seg mål om å ordne opp innen fire år. Jeg mener vi i Norge også må ha en deadline med en opptrappingsplan, der man systematisk skal nå konkrete mål før 2009 eller 2010. Signatur K er et første steg på veien som jeg ønsker velkommen, men det er ikke tilstrekkelig for å snu trenden, mener han.

Filmskaper Anne Berit Vestby ønsker også ordningen velkommen.

– Jeg synes denne nye utviklingspotten er et kreativt forsøk på å løse en situasjon som er skjev. Men det kjennes litt rart å være i en gruppe som trenger ekstra hjelp. I utgangspunktet liker jeg at prosjektene mine blir vurdert ut fra et faglig kriterium: om prosjektet mitt holder mål eller ikke. Og om jeg tenker tilbake, så føler jeg at det har jeg i hovedsak blitt. Men jeg ser jo at mannlige kolleger går forbi meg, ikke nødvendigvis fordi de er flinkere, men ofte fordi de behersker den kammeraderi-biten. Noe vi jenter dessverre ofte ikke har oss i mellom, mener hun.

Vestby er usikker på hvordan Signatur K vil slå ut.

– Det vil jo vise seg. Men hva er målet? At menn skal begynner å trekke kvinner inn i nøkkelfunksjonene for å kunne søke? Eller at kvinner skal samle seg og stå på egne ben? Det ideelle hadde vært om en kvinne delte ut støtten også. En person som kikket etter et kvinnelig utrykk. Det er slett ikke umulig at jeg vil søke, sier hun.

Regissør Arild Fröhlich er også positivt innstilt.

– Hvis dette kan hjelpe, synes jeg det er kjempebra. Men vi får håpe at de prosjektene som søker i Signatur K-potten også ville ha søkt ellers og fått penger. Jeg håper det kommer nye prosjekter til gode. Vi får håpe ikke reaksjonen bare blir ”jøss, det passa godt”, men at det blir flere prosjekter ut av det, mener han.

Fröhlich tror det er vanskelig å endre en satt virkelighet.

– Det er vanskelig å si hvordan det vil fungere. Men det er en start på et eller annet, som viser en vilje til å følge opp. Men det er ikke sikkert at alt løses av to millioner kroner mer. Det er en veldig satt virkelighet. Hvor begynner man? Jeg er ikke filmpolitisk talsmann til daglig, og det er nytt for meg å mene noe om sånt, men jeg tenker at det må være bra hvis det fungerer, sier han.

Her finner du informasjon om Signatur K: SIGNATUR K

Foto: Elsa Kvamme i opptak med «Fia og klovnene»