Dagens gjennomregulerte filmproduksjon dreper kreativiteten i norsk film, sa Dag Alveberg under lanseringen av en bok om den norske filmen Orions Belte. Det var en film som ifølge produsenten ble laget med troen på at det umulige var mulig, og som hele filmmiljøet advarte ham mot å lage.
Dagens gjennomregulerte filmproduksjon dreper kreativiteten i norsk film, sa Dag Alveberg under lanseringen av en bok om den norske filmen Orions Belte. Det var en film som ifølge produsenten ble laget med troen på at det umulige var mulig, og som hele filmmiljøet advarte ham mot å lage.
Det var under lanseringen av boken ”Orions belte – fra idé til film” at produsent Dag Alveberg kom dette hjertesukket. Boken er nummer to i rekken av tre planlagt bøker om norske filmer. Bøkene gis ut av det vesle forlaget Vett og Viten, og er redigert av Sølve Skagen og støttet av Norsk filminstitutt. Flere av aktørene som i sin tid gjorde produksjonen av Orions Belte mulig var tilstede under lanseringen, og anekdotene kom på rekke og rad.
Det er 21 år siden Dag Alveberg leide inn den britiske manusforfatteren Richard Harris for å adaptere Jon Michelets politiske spenningsroman fra den kalde krigen på Svaldbard. Fram til da hadde han selv skrevet noen versjoner, men ble aldri fornøyd, og det hjalp heller ikke at alle i filmmiljøet ba ham om ikke å lage filmen. Årsaken til det var filmprosjektets hasardiøse natur, med opptak i ugjestmilde nordområder, men kanskje først og fremst det faktum at en sånn film ikke var laget i norsk film før. Selv Jon Michelet, som i dag er glad i filmen, rådet Alveberg til ikke å lage filmen da han i sin tid fikk henvendelsen. Men da Alveberg og medprodusent Petter Borgli tok privat lån for å hyre en profilert manusforfatter, ble Michelet smittet av deres entusiasme, og kunne senere konstatere at Harris hadde maktet det kunststykket ”å koke kjøttgryta av en roman ned til en buljongterning”, som han formulerer det i boka.
Men selv om filmmiljøet og datidens støtteinstans, Statens Produksjonsutvalg, anerkjente det solide håndverket i manusversjonen, skulle prosessen fram til produksjonsinnstilling bli lang og trøblete. Ironisk nok satt Sølve Skagen, som har redigert bokserien, i Statens Produksjonsutvalg da Alveberg søkte om støtte. I boken, som under lanseringen, kunne Skagen fortelle om de diskusjonene de hadde internt i utvalget. Og de forteller om en tid da synet på hva som var akseptert som filmkunst var et helt annet enn i dag.
– Mange stilte spørsmål som: Er det den offentlige filmpolitikkens oppgave å støtte en kommersiell actionfilm, fortalte Skagen.
Utvalget delte seg i to leire, der Skagen var blant de som støttet Alvebergs prosjekt. Etter flere runder med avslag, fikk til slutt filmprosjektet støtte i 1983 på ca 6,4 millioner kroner av et totaltbudsjett som skulle ende på 15 millioner kroner. Resten av pengene kom fra private investorer, gjennom en ny finansieringsordning for privat kapital.
Skagen konstaterte under pressekonferansen at den gangen befant norsk film seg i ei grøft der alt som smakte av kommersialitet ble ansett som suspekt.
– Mon tro om vi ikke befinner oss i den motsatte grøfta i dag, undret han.
«Orions belte» er blitt kalt den første norske actionfilmen og ble en stor publikumssuksess. Alveberg blir litt vemodig når han ser tilbake på hva han mener var en helt unik innspillingsprosess.
– Når vi til slutt fikk støtte, hadde vi stor frihet. Vi besluttet å spille inn hele filmen på Svaldbard. Og det faktum at hele staben var innkvartert på samme sted, på en båt, skapte et helt unikt samhold som smittet over på filmen. Jeg tror regissør Ola Solum opplevde at han hadde en helt spesiell støtte i ryggen under innspillingen.
Alveberg mener at denne friheten ikke lenger eksisterer i norsk film.
– I dag er filmproduksjon så gjennomregulert og byråkratisert, at jeg tviler på om det lenger er rom for filmskapere som ønsker å gjøre det umulige, som vil ta sjanser. Det dreper kreativiteten. De fleste den gangen mente vi var gærne som gikk i gang med et sånt prosjekt, og få trodde vi skulle få det til.
Utgivelsen ”Orions belte – fra idé til film” gir oss et innblikk i prosessen og inneholder originalmanuset av Richard Harris, perspektiver fra fagredaktør Sølve Skagen og uttalelser fra roman- og manusforfatter. Produsentene Dag Alveberg og Petter Borgli blir intervjuet sammen med komponistene Geir Bøhren og Bent Aaserud. Serien ”Fra idé til film” tar sikte på å publisere opptaksmanuskriptene til de viktigste norske spillefilmene. Den første boken var Veiviseren (Nils Gaup). Den neste blir Løperjenten (Vibeke Løkkeberg).
Kjøp boken i Filmbutikken på Filmens Hus: ORIONS BELTE
Dagens gjennomregulerte filmproduksjon dreper kreativiteten i norsk film, sa Dag Alveberg under lanseringen av en bok om den norske filmen Orions Belte. Det var en film som ifølge produsenten ble laget med troen på at det umulige var mulig, og som hele filmmiljøet advarte ham mot å lage.
Dagens gjennomregulerte filmproduksjon dreper kreativiteten i norsk film, sa Dag Alveberg under lanseringen av en bok om den norske filmen Orions Belte. Det var en film som ifølge produsenten ble laget med troen på at det umulige var mulig, og som hele filmmiljøet advarte ham mot å lage.
Det var under lanseringen av boken ”Orions belte – fra idé til film” at produsent Dag Alveberg kom dette hjertesukket. Boken er nummer to i rekken av tre planlagt bøker om norske filmer. Bøkene gis ut av det vesle forlaget Vett og Viten, og er redigert av Sølve Skagen og støttet av Norsk filminstitutt. Flere av aktørene som i sin tid gjorde produksjonen av Orions Belte mulig var tilstede under lanseringen, og anekdotene kom på rekke og rad.
Det er 21 år siden Dag Alveberg leide inn den britiske manusforfatteren Richard Harris for å adaptere Jon Michelets politiske spenningsroman fra den kalde krigen på Svaldbard. Fram til da hadde han selv skrevet noen versjoner, men ble aldri fornøyd, og det hjalp heller ikke at alle i filmmiljøet ba ham om ikke å lage filmen. Årsaken til det var filmprosjektets hasardiøse natur, med opptak i ugjestmilde nordområder, men kanskje først og fremst det faktum at en sånn film ikke var laget i norsk film før. Selv Jon Michelet, som i dag er glad i filmen, rådet Alveberg til ikke å lage filmen da han i sin tid fikk henvendelsen. Men da Alveberg og medprodusent Petter Borgli tok privat lån for å hyre en profilert manusforfatter, ble Michelet smittet av deres entusiasme, og kunne senere konstatere at Harris hadde maktet det kunststykket ”å koke kjøttgryta av en roman ned til en buljongterning”, som han formulerer det i boka.
Men selv om filmmiljøet og datidens støtteinstans, Statens Produksjonsutvalg, anerkjente det solide håndverket i manusversjonen, skulle prosessen fram til produksjonsinnstilling bli lang og trøblete. Ironisk nok satt Sølve Skagen, som har redigert bokserien, i Statens Produksjonsutvalg da Alveberg søkte om støtte. I boken, som under lanseringen, kunne Skagen fortelle om de diskusjonene de hadde internt i utvalget. Og de forteller om en tid da synet på hva som var akseptert som filmkunst var et helt annet enn i dag.
– Mange stilte spørsmål som: Er det den offentlige filmpolitikkens oppgave å støtte en kommersiell actionfilm, fortalte Skagen.
Utvalget delte seg i to leire, der Skagen var blant de som støttet Alvebergs prosjekt. Etter flere runder med avslag, fikk til slutt filmprosjektet støtte i 1983 på ca 6,4 millioner kroner av et totaltbudsjett som skulle ende på 15 millioner kroner. Resten av pengene kom fra private investorer, gjennom en ny finansieringsordning for privat kapital.
Skagen konstaterte under pressekonferansen at den gangen befant norsk film seg i ei grøft der alt som smakte av kommersialitet ble ansett som suspekt.
– Mon tro om vi ikke befinner oss i den motsatte grøfta i dag, undret han.
«Orions belte» er blitt kalt den første norske actionfilmen og ble en stor publikumssuksess. Alveberg blir litt vemodig når han ser tilbake på hva han mener var en helt unik innspillingsprosess.
– Når vi til slutt fikk støtte, hadde vi stor frihet. Vi besluttet å spille inn hele filmen på Svaldbard. Og det faktum at hele staben var innkvartert på samme sted, på en båt, skapte et helt unikt samhold som smittet over på filmen. Jeg tror regissør Ola Solum opplevde at han hadde en helt spesiell støtte i ryggen under innspillingen.
Alveberg mener at denne friheten ikke lenger eksisterer i norsk film.
– I dag er filmproduksjon så gjennomregulert og byråkratisert, at jeg tviler på om det lenger er rom for filmskapere som ønsker å gjøre det umulige, som vil ta sjanser. Det dreper kreativiteten. De fleste den gangen mente vi var gærne som gikk i gang med et sånt prosjekt, og få trodde vi skulle få det til.
Utgivelsen ”Orions belte – fra idé til film” gir oss et innblikk i prosessen og inneholder originalmanuset av Richard Harris, perspektiver fra fagredaktør Sølve Skagen og uttalelser fra roman- og manusforfatter. Produsentene Dag Alveberg og Petter Borgli blir intervjuet sammen med komponistene Geir Bøhren og Bent Aaserud. Serien ”Fra idé til film” tar sikte på å publisere opptaksmanuskriptene til de viktigste norske spillefilmene. Den første boken var Veiviseren (Nils Gaup). Den neste blir Løperjenten (Vibeke Løkkeberg).
Kjøp boken i Filmbutikken på Filmens Hus: ORIONS BELTE
