Steven Soderbergh og Michael Winterbottom utfordrer filmindustriens distribusjonsstruktur når de lanserer filmene sine samtidig i alle visningsplatformer. Dette vil endre maktforholdet mellom distributører og produsenter, mener bransjeanalytiker Arild Kalkvik. Men slike parallell-lanseringer kan også gjøre det mye tøffere for de filmene man tror vil profitere på det, advarer han.
Steven Soderbergh og Michael Winterbottom utfordrer filmindustriens distribusjonsstruktur når de lanserer filmene sine samtidig i alle visningsplatformer. Dette vil endre maktforholdet mellom distributører og produsenter, mener bransjeanalytiker Arild Kalkvik. Men slike parallell-lanseringer kan også gjøre det mye tøffere for de filmene man tror vil profitere på det, advarer han.
Først gjorde Steven Soderbergh hva den amerikanske filmindustrien lenge har fryktet: Han lanserte sin siste film, The bubble, samtidig på kino, DVD og fjernsyn, og brøt den tradisjonelle trinnvise distribusjonen av film. Om to uker gjør Michael Winterbottom det samme med sin film The road to Guantanámo (foto), som forrige uke hadde førpremiere under filmfestivalen i Berlin. Han lanserer filmen i absolutt alle kanaler – også internett. Bransjeanalytiker Arild Kalkvik mener vi nå ser en utvikling som vil endre styrkeforholdet mellom distributørene og produsentene, og åpne nye muligheter for filmskapere som ikke har tunge aktører i ryggen. Men han velger foreløpig å se på det som et eksperiment i den store sammenhengen.
– Soderbergh har valgt å lansere en smal film på denne måten. Hans bredere Hollywoodfilmer, som Oceans 11 og Oceans 12, ble derimot lansert på den tradisjonelle måten. Årsaken til det er at dette er måten studioene fortsatt tjener mest penger på. Det er så langt de smalere filmene som henvender seg til nisjer som vil kunne profitere på denne løsningen. Men det er klart at DVD-formatet gir filmskaperne større muligheter til å nå sitt publikum raskere over landegrenser. Det gir muligheter til en mer fleksibel distribusjon for en viss type filmer. Og med digital kino vil den utviklingen tilta i styrke. Norske kinodistributører er jo blitt en vesentlig del av norske filmproduksjoners egenkapital, og en av årsakene til det er at filmkopier er svært kostbare og øker i antall for å nå en størst mulig del av markedet raskest mulig. Men når hele kjeden – fra produksjon til distribusjon – også blir digital på kino, vil dette kostbare leddet se enorme besparelser. At smale fimer kan håndteres utenfor de tradisjonelle distribusjonskanalene på kino har vi et eksempel på i Norge. Filmprodusenten Exposed har distribuert flere av sine egne, og i ett tilfelle også andre produsenters, filmer.
Det siste året har vi sett at det såkalte videovinduet – det vil si tidsløpet mellom kinolansering og DVD-lansering – er blitt stadig mindre. Kalkvik understreker at presset for å framskynde DVD-lanseringen er enormt fordi det er der store inntjeninger ligger akkurat nå. Men han er bekymret for at kortsiktig profittjag og ønske om å være først ute, skal virke mot sin hensikt og faktisk krympe markedet for film. For det er fortsatt slik at kinoen er veldig viktig for en DVD-lansering, og at enkelte filmer, gjerne de ”små og sarte”, er avhengig av å vokse gjennom trinnvis distribusjon. Begrepet ”slow burners”, det vil si filmer som trenger tid for å nå sitt publikum, kan fort forsvinne fra bransjeterminologien.
– En film selger bedre på DVD om den har gått på kino. Det er et statistisk faktum. Den jakten på markedsandeler vi nå ser, ved at DVD-lanseringen skjer stadig tettere opp mot kinolanseringen, kan få en negativ effekt. Filmene kan fortere dø i et marked når de lanseres bare én gang, og har ikke mulighet til å bygge seg opp gjennom flere distribusjonsledd. Filmfestivalenes betydning vil også minske. Soderberg og Winterbottom dreper dessuten filmene sine som festivalfilmer på denne måten. De sendes isteden fort og brutalt ut på markedet.
En annen negativ effekt av at filmer nå selges sammen med andre varer i et uttall salgskanaler, er at fokus flyttes fra filmopplevelsen til volumsalg, mener Kalkvik.
– Jeg er skeptisk til at man gjør film til en tilbudsvare mer enn et produkt som har en høy grad av egenverdi. Når filmer festes til blader som dvd-plater uten noe cover, bare for å selge flere blader, og DVD-filmer dumpes på markedet som lokkevare – hvor blir det da av den eksklusiviteten og de særegenhetene som alltid har vært filmens kjennemerke? Det er viktig at man tenker over hva som gjør film til et unikt medium, og hvilke kvaliteter vi ønsker av en filmopplevelse, enten på kino eller på DVD.
Steven Soderbergh og Michael Winterbottom utfordrer filmindustriens distribusjonsstruktur når de lanserer filmene sine samtidig i alle visningsplatformer. Dette vil endre maktforholdet mellom distributører og produsenter, mener bransjeanalytiker Arild Kalkvik. Men slike parallell-lanseringer kan også gjøre det mye tøffere for de filmene man tror vil profitere på det, advarer han.
Steven Soderbergh og Michael Winterbottom utfordrer filmindustriens distribusjonsstruktur når de lanserer filmene sine samtidig i alle visningsplatformer. Dette vil endre maktforholdet mellom distributører og produsenter, mener bransjeanalytiker Arild Kalkvik. Men slike parallell-lanseringer kan også gjøre det mye tøffere for de filmene man tror vil profitere på det, advarer han.
Først gjorde Steven Soderbergh hva den amerikanske filmindustrien lenge har fryktet: Han lanserte sin siste film, The bubble, samtidig på kino, DVD og fjernsyn, og brøt den tradisjonelle trinnvise distribusjonen av film. Om to uker gjør Michael Winterbottom det samme med sin film The road to Guantanámo (foto), som forrige uke hadde førpremiere under filmfestivalen i Berlin. Han lanserer filmen i absolutt alle kanaler – også internett. Bransjeanalytiker Arild Kalkvik mener vi nå ser en utvikling som vil endre styrkeforholdet mellom distributørene og produsentene, og åpne nye muligheter for filmskapere som ikke har tunge aktører i ryggen. Men han velger foreløpig å se på det som et eksperiment i den store sammenhengen.
– Soderbergh har valgt å lansere en smal film på denne måten. Hans bredere Hollywoodfilmer, som Oceans 11 og Oceans 12, ble derimot lansert på den tradisjonelle måten. Årsaken til det er at dette er måten studioene fortsatt tjener mest penger på. Det er så langt de smalere filmene som henvender seg til nisjer som vil kunne profitere på denne løsningen. Men det er klart at DVD-formatet gir filmskaperne større muligheter til å nå sitt publikum raskere over landegrenser. Det gir muligheter til en mer fleksibel distribusjon for en viss type filmer. Og med digital kino vil den utviklingen tilta i styrke. Norske kinodistributører er jo blitt en vesentlig del av norske filmproduksjoners egenkapital, og en av årsakene til det er at filmkopier er svært kostbare og øker i antall for å nå en størst mulig del av markedet raskest mulig. Men når hele kjeden – fra produksjon til distribusjon – også blir digital på kino, vil dette kostbare leddet se enorme besparelser. At smale fimer kan håndteres utenfor de tradisjonelle distribusjonskanalene på kino har vi et eksempel på i Norge. Filmprodusenten Exposed har distribuert flere av sine egne, og i ett tilfelle også andre produsenters, filmer.
Det siste året har vi sett at det såkalte videovinduet – det vil si tidsløpet mellom kinolansering og DVD-lansering – er blitt stadig mindre. Kalkvik understreker at presset for å framskynde DVD-lanseringen er enormt fordi det er der store inntjeninger ligger akkurat nå. Men han er bekymret for at kortsiktig profittjag og ønske om å være først ute, skal virke mot sin hensikt og faktisk krympe markedet for film. For det er fortsatt slik at kinoen er veldig viktig for en DVD-lansering, og at enkelte filmer, gjerne de ”små og sarte”, er avhengig av å vokse gjennom trinnvis distribusjon. Begrepet ”slow burners”, det vil si filmer som trenger tid for å nå sitt publikum, kan fort forsvinne fra bransjeterminologien.
– En film selger bedre på DVD om den har gått på kino. Det er et statistisk faktum. Den jakten på markedsandeler vi nå ser, ved at DVD-lanseringen skjer stadig tettere opp mot kinolanseringen, kan få en negativ effekt. Filmene kan fortere dø i et marked når de lanseres bare én gang, og har ikke mulighet til å bygge seg opp gjennom flere distribusjonsledd. Filmfestivalenes betydning vil også minske. Soderberg og Winterbottom dreper dessuten filmene sine som festivalfilmer på denne måten. De sendes isteden fort og brutalt ut på markedet.
En annen negativ effekt av at filmer nå selges sammen med andre varer i et uttall salgskanaler, er at fokus flyttes fra filmopplevelsen til volumsalg, mener Kalkvik.
– Jeg er skeptisk til at man gjør film til en tilbudsvare mer enn et produkt som har en høy grad av egenverdi. Når filmer festes til blader som dvd-plater uten noe cover, bare for å selge flere blader, og DVD-filmer dumpes på markedet som lokkevare – hvor blir det da av den eksklusiviteten og de særegenhetene som alltid har vært filmens kjennemerke? Det er viktig at man tenker over hva som gjør film til et unikt medium, og hvilke kvaliteter vi ønsker av en filmopplevelse, enten på kino eller på DVD.
