Bransjen må nå se på de forbedringsmuligheter som rapportene fra Rambøll og ECON skisserer, istedenfor å snakke om hvordan rapportene burde vært utformet, mener styreleder i Norsk filmfond, Kristenn Einarson.

I kjølvannet av de to motstridende bransjerapportene fra Rambøll Management og ECON Analyse har det rast en debatt i bransjen som har handlet mye om premissene for rapportene. Norsk filmforbund og Produsentforeningen har vært misfornøyd med departementets bestilte rapport fra Rambøll, mens de to aktørene innad er uenige om fokuset i rapporten fra ECON – som produsentforeningen og Film & Kino bestilte. Styreleder i Norsk filmfond, Kristenn Einarson, sitter for tiden og studerer de to rapportene sammen med resten av styret. Han synes det er viktig med debatt om rapportene, men etterlyser samtidig større fokus på de faktiske forslagene som rapportene formulerer.

– Det hadde vært mer spennende om bransjen nå så framover og vurderte de konkrete innspillene som rapportene kommer med. Jeg synes det er på tide å avslutte diskusjonen om hvordan rapportene er utarbeidet og heller fokusere på de forbedringsmulighetene som ligger der.

Einarson benytter likevel anledningen til å imøtegå noe av kritikken som er framlagt i forbindelse med offentliggjøringen av Rambøll-rapporten.

– Når styreleder i Produsentforeningen (Aage Aaberge red.anm.) hevder overfor Rushprint at Rambøll-rapporten er ”et bestillingsverk fra filmfondet å regne”, så stemmer ikke det. Det var departementet som bestilte rapporten fra Rambøll. Filmfondet har stilt statistikk til rådighet for rapporten, slik vi også har gjort for ECON Analyse. Bortsett fra det har to fra styret og to fra selve filmfondet hatt samtaler med Rambøll. Men utover det har vi ikke hatt noe med rapporten å gjøre.

Einarson er ikke blind for at rapportene inneholder svakheter. Men han understreker at det er nå man har sjansen til å tenke nye tanker og komme med innspill overfor departementet. Derfor må bransjen vurdere rapportene nøye.

– Hvor er det viktig å gjøre endringer? Jeg håper aktørene kan bruke energi på det spørsmålet framover, og ikke på hvordan rapporten er utformet. Jeg savner en mer konstruktiv debatt.

Det er ingen hemmelighet at tillittsforholdet mellom Produsentforeningen og Filmfondet har vært svært vekslende. I kjølvannet av Rambøll-rapporten har temperaturen steget markant og retorikken vært tøff. Einarson er opptatt av at kommunikasjonen må bedres.

– Vi har alt tatt initiativ for å forbedre kommunikasjonen. Vi har svart på brevet fra Produsentforeningen (der produsentene uttrykte sin misnøye, red.anm.) og vi har hatt møter med blant annet styreformannen om det. Så jeg håper og tror at dette vil bedre seg.

Men vil Produsentforeningen og Filmfondet kunne enes om det største stridsspørsmålet – billettstøtten?

– Det er et godt spørsmål. Jeg håper det er mulig å tenke annerledes også på det området. Vi er alle enige om målene for den norske filmen. Derfor synes jeg vi skal bruke mer energi på å diskutere hvordan vi skal nå de uttalte målene om blant annet å treffe markedet bedre med de norske filmene. Vi i styret vil fortsette å jobbe med rapporten fram til høringsfristen 21. mars.