Produsentene mener de ikke ble tatt med på råd da Filmfondet planla den nye kortfilmsatsingen. – Fondet viser med sin opptreden mistilitt til produsentene, mener Aage Aaberge i Produsentforeningen. Stein Slyngstad i Filmfondet forstår ikke reaksjonen.

Temperaturen mellom produsentene og Filmfondet er på nytt ved kokepunktet. Årsaken denne gangen er Filmfondets nye satsing på kort- og novellefilm, der produsentforeningen hevder produsentene ikke ble tatt med på råd. Mens andre organisasjoner som Norsk filmforbund ble invitert til samtaler om den nye satsingen, ble produsentforeningen holdt utenfor, ifølge leder av produsentforeningen, Aage Aaberge. Nå har produsentforeningen sendt et skarpt brev til filmfondets styre der de formulerer sin kritikk.

– Vi opplever det som forstemmende at filmfondet beslutter endringer i støttesystemet uten å konferere med en så viktig partner som produsentene. Det er en form for overstyring som harmonerer dårlig med de nye føringene som fondet er tuftet på. Noe av motivet for omleggingen av støttesystemet var jo å gi produsentene mer ansvar. Men ved å omgå dialog rundt et så viktig spørsmål, viser fondet mistillitt til produsentene. Denne manglende viljen til dialog har vi sett ved flere andre anledninger den siste tiden. Rambøll-rapporten er som eksempel et bestillingsverk fra fondet å regne. Man har dessuten i rapporten vært lite grundig og ikke en gang tatt seg råd til en konsekvensanalyse av de mest radikale forslagene.

Aaberge mener å se et mønster der Filmfondet blander roller og legger seg opp i ting som bransjen selv burde få styre. Han trekker fram manuskonkurransen som fondet utlyste i høst som eksempel.

– Den typen virksomhet ligger ikke innenfor det mandatet fondet er gitt. Fondet skal ikke legge føringer for hva som skal lages eller opptre som produsent. Det trykket skal komme fra produsentene selv. Jeg synes også at den nye kort- og novellefilmsatsingen preges av at fondet ikke har sondert terrenget – det vil si produksjonsmiljøenes behov – godt nok på forhånd.

Direktør Stein Slyngstad i Norsk filmfond forstår ikke kritikken.

– I oktober ble produsentene invitert under et møte til å delta i en arbeidsgruppe som skulle vurdere en slik nysatsing på kort- og novellefilm. Men når det gjelder konklusjonen for hvordan ordningen skulle se ut, er det vi som har stått for arbeidet. Produsentene fremmet noe av den samme kritikken da fondet i høst arrangerte kvalitetsseminar – noe produsentene helst hadde sett at de fikk være med på å utforme. Vi setter pris på innspill og er avhengig av et trykk fra bransjen, men vi kan ikke til en hver tid involvere produsentene i utformingen av støttesystemet.

Slyngstad understreker at det ligger innenfor Filmfondets retningslinjer å ta den typen initiativ, enten det er en kort- og novellefilmsatsing, kvalitetsseminar eller manuskonkurranse for barnefilm.

– I målformuleringene til fondet står det at vi skal ivareta idé- og kompetanseutviklingen i bransjen. Et annet viktig delmål er å sikre barn og unge tilgang til norskspråklig film. Når vi ser at det mangler den typen filmer, må vi ta enkelte grep for å oppfylle målene.

Slyngstad og Filmfondet føler seg nå mellom barken og veden.

– På ene siden vil produsentene at vi skal overlate til produsentene og bransjen å ivareta talentutviklingen selv, på andre siden ønsker Regiforbundet og Filmforbundet at fondet skal spille en mer aktiv rolle. Her har vi så godt vi kan forsøkt til å lytte til bransjens behov og vi mener at den nye satsingen på kort- og novellefilm er riktig vei å gå.