Regissør Magnus Martens har valgt å trekke navnet sitt fra barnefilmen Svein og rotta, som har premiere i mars. Det er første gang en norsk regissør benytter seg av denne åndsverk-rettigheten.
Regissør Magnus Martens har valgt å trekke navnet sitt fra barnefilmen Svein og rotta, som har premiere i mars. Det er første gang en norsk regissør benytter seg av denne åndsverk-rettigheten.
Uenigheter om filmens endelige form har skapt tvisten mellom produsenten og regissøren. Produsent Dag Alveberg synes saken er uheldig, men ønsker, for å beholde ro rundt filmen før premieren, ikke å kommentere saken utover en knapp pressemelding som ble sendt ut før helgen.
– Vi har blitt enige i fellesskap – Magnus og jeg – om at pressemeldingen vi sendte ut fredag er det eneste vi har å si om saken. Og jeg vil holde min del av avtalen. Beklager, men slik er det, sier Alveberg.
Regissøren vil også på nåværende tidspunkt ikke kommentere utover pressemeldingen.
– Vi har blitt enige om å ikke si noe utenom pressemeldingen nå, sier Martens.
Georg Panzer, advokat for Norske filmregissører, representerer Magnus Martens i denne tvisten.
– Jeg kan ikke kommentere denne saken utover pressemeldingen, siden jeg er involvert i den. Vi får la det ligge med den. Men generelt kan jeg uttale meg om opphavsrett, der paragraf tre i åndsverksloven er den aktuelle bestemmelsen. Den er omtalt som en ideell rettighet i motsetning til økonomiske rettigheter. Paragrafen omhandler personlige rettigheter knyttet til verkets og opphavsmannens integritet. Hvis verket blir endret uten opphavsmannens samtykke kan opphavsmannen enten hindre offentliggjøring eller gjøre noe mindre: trekke navnet sitt, forteller Panzer.
I Norge er det første gang en regissør trekker navnet sitt.
– For norsk film er dette nytt, men det har skjedd med andre type åndsprodukter. Enkelte journalister har for eksempel truet med å trekke sin byline i forbindelse med arbeidstvister. Dette er ikke altså ikke noe fundamentalt nytt, men etter det jeg vet er det første gang dette skjer i forbindelse med filmrett i Norge, sier Panzer.
I siste utgave av Rush Print skrev han kronikken ”En film av Alan Smithee”, som omhandlet blant annet ”retten til ikke å bli kreditert”. Hollywoods løsning har i flere tilfeller vært å benytte det fiktive regissørnavnet Alan Smithee, et anagram av uttrykket The Alias Men. Men i forbindelse med Svein og rotta vil bruk av et fiktivt navn bare kunne skje med Martens samtykke.
– Ingen andre kan navngis som opphavsmann. Man kan tenke seg situasjoner der det er to opphavsmenn, hvor den ene trekker seg og den andre ikke. Men man kan ikke putte inn navnet til en som ikke har gjort noe. Et fiktivt navn, som man velger å bruke i USA, vil ikke nødvendigvis være mulig i Norge. Man har ingen rett til å gjøre det. Opphavsmannen er opphavsmannen uansett, om han trekker navnet sitt eller ikke, sier Panzer.
Svein og rottas for- og ettertekster, med eller uten regissørkreditering, kan leses på premieren i mars.
Regissør Magnus Martens har valgt å trekke navnet sitt fra barnefilmen Svein og rotta, som har premiere i mars. Det er første gang en norsk regissør benytter seg av denne åndsverk-rettigheten.
Uenigheter om filmens endelige form har skapt tvisten mellom produsenten og regissøren. Produsent Dag Alveberg synes saken er uheldig, men ønsker, for å beholde ro rundt filmen før premieren, ikke å kommentere saken utover en knapp pressemelding som ble sendt ut før helgen.
– Vi har blitt enige i fellesskap – Magnus og jeg – om at pressemeldingen vi sendte ut fredag er det eneste vi har å si om saken. Og jeg vil holde min del av avtalen. Beklager, men slik er det, sier Alveberg.
Regissøren vil også på nåværende tidspunkt ikke kommentere utover pressemeldingen.
– Vi har blitt enige om å ikke si noe utenom pressemeldingen nå, sier Martens.
Georg Panzer, advokat for Norske filmregissører, representerer Magnus Martens i denne tvisten.
– Jeg kan ikke kommentere denne saken utover pressemeldingen, siden jeg er involvert i den. Vi får la det ligge med den. Men generelt kan jeg uttale meg om opphavsrett, der paragraf tre i åndsverksloven er den aktuelle bestemmelsen. Den er omtalt som en ideell rettighet i motsetning til økonomiske rettigheter. Paragrafen omhandler personlige rettigheter knyttet til verkets og opphavsmannens integritet. Hvis verket blir endret uten opphavsmannens samtykke kan opphavsmannen enten hindre offentliggjøring eller gjøre noe mindre: trekke navnet sitt, forteller Panzer.
I Norge er det første gang en regissør trekker navnet sitt.
– For norsk film er dette nytt, men det har skjedd med andre type åndsprodukter. Enkelte journalister har for eksempel truet med å trekke sin byline i forbindelse med arbeidstvister. Dette er ikke altså ikke noe fundamentalt nytt, men etter det jeg vet er det første gang dette skjer i forbindelse med filmrett i Norge, sier Panzer.
I siste utgave av Rush Print skrev han kronikken ”En film av Alan Smithee”, som omhandlet blant annet ”retten til ikke å bli kreditert”. Hollywoods løsning har i flere tilfeller vært å benytte det fiktive regissørnavnet Alan Smithee, et anagram av uttrykket The Alias Men. Men i forbindelse med Svein og rotta vil bruk av et fiktivt navn bare kunne skje med Martens samtykke.
– Ingen andre kan navngis som opphavsmann. Man kan tenke seg situasjoner der det er to opphavsmenn, hvor den ene trekker seg og den andre ikke. Men man kan ikke putte inn navnet til en som ikke har gjort noe. Et fiktivt navn, som man velger å bruke i USA, vil ikke nødvendigvis være mulig i Norge. Man har ingen rett til å gjøre det. Opphavsmannen er opphavsmannen uansett, om han trekker navnet sitt eller ikke, sier Panzer.
Svein og rottas for- og ettertekster, med eller uten regissørkreditering, kan leses på premieren i mars.