Filmfondet vil styrke regissørene gjennom en ny kort- og novellefilmpott. Målet er å tilby en arena der regissørene sammen med produsentene kan lage film som ikke nødvendigvis er drevet fram av behov i markedet.

Kortfilmkonsulent Peter Bøe og Norsk filmfond kaller det en ny giv for kort- og novellefilmen i Norge. Med noen nye grep i støttesystemet for kortfilm ønsker fondet å fokusere på regissørenes behov i produksjonsprosessen. Deler av bransjen, og særlig regissørene, har lenge etterspurt ”mellomdistanser” – mellom kortfilmen og langfilmen – der regitalentene kan få brynt seg før de tar steget fullt ut i større formater. Foreløpig har ikke samarbeidet med NRK på enkeltstående novellefilm-serier, som de aktuelle Ibsen-filmene, ført til noen etablering av en fast novellefilmordning. Med den nye spesifiserte potten håper Bø på å kunne imøtekomme behovet for denne typen talentutviklingsprosjekter. Han understreker også at regissørenes tidligere filmer blir avgjørende for om de får støtte. De må ha vist at de har et klart talent. Alle kan søke, men Bøe legger ikke skjul på at det er en elitesatsing som vil spise av den eksisterende potten.

– I den nye satsingen opererer vi med faste satser og formater. Novellefilmene får en budsjettramme på 1,5 millioner og skal være på ca 30 minutter. Kortfilmene får 650 000 og befinner seg rundt 10-minutters formatet. Hver enkelt produsent står fritt til å skaffe flere midler utover det vi gir. Det ligger ingen føringer med hensyn til distribusjon. Det er ingen forutsetning at prosjektene har distribusjonsavtale med f.eks en tv-kanal eller andre visningskanaler.

Det er med andre ord ikke behovet i markedet som skal drive fram disse prosjektene, men filmskapernes behov for å fortelle en historie og utforske filmmediet. Man tar høyde for at det ikke er noe stort publikum som vil få sett filmene. Selv om satsingen har et regissørfokus, så understreker Bøe at produsentene er like viktige som før. Som regissør må man ha med en produsent på prosjektet før man kan få støtte. Et annet vesentlig mål er nemlig at formatene vil gi regissører og produsenter en anledning til å finne hverandre gjennom samarbeid som kan vare helt fram til en langfilm – og forhåpentligvis over flere langfilmer. På den måten kan det bidra til å fremme flere langvarige samarbeid – noe det har vært lite av i bransjen.

– Vi vil vurdere å samle alle regissørene og produsentene som er med i ordningen 2-3 ganger i året. Da kan de dra erfaringer av de prosessene de har vært igjennom og samtidig få inspirasjon fra inviterte internasjonale kapasiteter.

Ordningen skal drives av Filmfondets kortfilmkonsulent og en av prosjektkoordinatorene. Det skal ifølge Bøe legges vekt på en rimelig kjønnsbalanse i utvelgelsen av prosjektene. Det åpnes også for at et slikt program kan omfatte andre tiltak som styrker det langsiktige samarbeidet mellom én regissør og én produsent, f.eks i form av et flerfilms-utviklingstilskudd for spillefilm. Men det vil være nødvendig med tilførsel av ekstra midler for å realisere en slik satsing.

I siste utgave av RUSHPRINT etterlyste Sverre Pedersen i Norsk filmforbund en større satsing på det kan kalte historiefortellerne – regissørene og manusforfatterne. Han føler at den nye ordningen fra fondet er et skritt i riktig retning.

– Satsingen er ikke så offensiv som jeg ønsket, men den er et skritt i riktig retning. Jeg så for meg en mer forpliktende satsing på regissørene og manusforfatterne, en mer direkte form for talentutvikling. Men fondet har signalisert muligheten til en utvidelse av ordningen, så vi er på vei mot noe substansielt. Jeg håper også at produsentene vil se verdien av denne satsingen og ikke la den interne maktkampen i bransjen ødelegge for noe det er et genuint behov for.

Nina Grünfeld, leder av Norske filmregissører, er tilfreds med at regissørenes behov nå blir tatt på alvor av Filmfondet.

– Det er en begynnelse på en satsing som bransjen og særlig regissørene har etterspurt lenge. Så får vi håpe den kan utvides og gjøres mer forpliktende. Det er nedslående at TV-kanalene ikke vil forplikte seg til å delta i en fast novellefilmordning, som kunne gitt filmene i en slik satsing tilgang til et stort publikum. Men vi får håpe at satsinger som ”Ekko av Ibsen”, der NRK er involvert, vil fortsette i tiden framover.

Finn Gjerdrum, produsent i Paradox (Hawaii,Oslo, Pitbullterje), er i utgangspunktet positiv til en slik satsing. Men han synes satsingen mister slagkraft ved at tv-kanalene ikke er involvert. Dermed havner initiativet litt mellom to stoler.

– Ordningen mangler en klar identitet. Det er ikke en talentpool og heller ingen novellefilmordning med tv-kanalene på laget. Så hva er det da? Når ordningen er uklar blir det vanskeligere å oppnå ønskede resultater.

Han tror likevel at ordningen vil kunne føre til en større profesjonalisering og bygge relasjoner mellom regissører og produsenter. Han håper at ordningen er fleksibel nok til å kunne fange opp prosjekter som underveis kanskje kan bli til noe større. Han debuterte selv som langfilmprodusent med Bent Hamers debutfilm Eggs – en film som startet som en novellefilm og ble en helaftens kinoforestilling og kritikersuksess som ble vist i Cannes. Han mener likevel det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål.

– Det er lite penger som ligger i denne potten, og jeg tror novellefilmen ikke har noen framtid uten at tv-kanalene er med. Dessuten: Med så lave budsjetter, og et uttalt ønske om at de utvalgte prosjektene skal kunne eksperimentere, er det da tatt høyde for at man på enkelte prosjekter kan anvende lavere satser? Vil Norsk filmforbund åpne for særavtaler for slike produksjoner?

Foto: Erik Poppe og Aksel Henie under opptak av «Hawaii, Oslo»