Produsentforeningen og Film & Kinos bestilte ”mot”-rapport om støttesystemet ble offentliggjort denne uka. Og som Rambøll-rapporten, møtes ECON-rapporten med blandete reaksjoner.

I høst uttalte Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen, følgende til Rush Print: ”Vi forventer at vår egen analyse blir vurdert som hovedanalysen, og litt flåsete sagt er det Kulturdepartementet som kommer med et alternativ”. Nå foreligger begge rapportene, og Jensen er mer fornøyd med ECONs enn Rambølls jobb.

– Vi er fornøyd med rapporten, og opplever at den holder et høyt nivå i forhold til analyse og gjennomgang. Den hopper ikke til konklusjoner. ECON har gjort en god jobb, sier han.

Sverre Pedersen, leder i Filmforbundet, er ikke enig.

– Det som preger de to rapportene er at de ikke stiller de viktige spørsmålene. Jeg synes det er sørgelig at ECON har gått i samme fellen som Rambøll, gjennom oppdragsforskning og ikke en fri tilnærming til bransjen vår. Som sosiolog krymper jeg meg når rapporten er så styrt av mandatet eller den ”usynlige” relasjonen mellom oppdragsgiver og oppdragstaker. Man må ut å forske i det genuine. Friheten er grunnlaget, sier han.

Han mener store mangler preger både Rambøll- og ECON-rapporten.

– En stor mangel er kjønnsperspektivet. En annen stor mangel er at det ikke finnes noe tydelig fokus på andre enn produsentene, på hvordan vi skal utvikle historiefortellerne, hvordan vi skal sluse inn de nye folkene i bransjen gjennom menneskelig ressursforvaltning. Dette vil jeg si innledningsvis. I høringsrunden senere vil jeg være grundigere, sier han.

Hovedforskjellen mellom rapportene er synet på billettstøtten, som Rambøll ønsker fjernet og ECON vil beholde. Holst Jensen mener den diskusjonen er svært viktig.

– Billettstøttediskusjonen er viktig og stor. Bortsett fra billettstøtten er det ellers ingen ekstremt store forskjeller fra Rambøll. Mens Rambøll har sett på regionale tiltak har ECON sett på TV-markedet. Mye av den beskrivelsen av at bransjen har utviklet seg, men at den fortsatt er umoden på noen områder, er den samme. ECON foreslår også en tydeligere stillingsinstruks for fondets konsulenter – klarere føringer som ligger til grunn. Regionalpolitikken er tilstrekkelig analysert i Rambøll, mener Holst Jensen.

Han mener at bransjen nå må holde sammen i medgangstider.

– Jeg mener det er utrolig viktig at vi nå ikke begynner profesjonskamper. En satsing på produsenter er en satsing på filmarbeidere, gjennom støtte til kreative produksjonsselskapsmiljøer, som satser på utvikling av bransjen. Og det er viktig å få politikerne med på fremtidige satsinger. Både Rambøll og ECON skriver om en sterkere satsing på produsenter, men ikke i motsetning til, og på bekostning av, de andre funksjonene. Norsk film har hatt stor suksess de siste årene, etter at Staten sluttet å produsere film. Vi har fått en mer ansvarlig og kreativ bransje. Derfor er én ting veldig viktig: Under forrige regjering hadde vi en ytre fiende, og da var det lett å stå sammen. Nå når vi har fått en venn, må vi ikke begå den tabben å splitte våre interesser, men tenke lengre og større enn det, sier han.

Holst Jensen etterlyser store ambisjoner i bransjen.

– ”Kan vi forsvare det eksisterende systemet?”, var spørsmålet da vi satte i gang undersøkelsen. I mellomtiden har vi fått en kulturminister som vil mye mer. Vi må derfor se de to rapportene som evaluering av drift, og nå bør vi i bransjen diskutere større ambisjoner, nye sjumilssteg. Vi har jo nå en minister som vil nesten mer enn bransjen selv. Det kan for eksempel gjøres noen markante satsinger på sjangrer, dokumentar eller barnefilm. En egen barne-TV-kanal ville for eksempel bety mer enn de småjusteringene som foreslås i rapportene, sier han.

ECON-rapporten konkluderer med at filmbransjen trenger tydelige mål og stabile rammebetingelser. Dette er hovedpunktene i rapporten:

•Publikumsoppslutningen om norske filmer har økt de siste årene, noe som både kan tilskrives bransjens egen innsats, men også omleggingen av støttesystemet.

•Bransjen består ennå av mange svært små aktører og trenger ytterligere styrking for å skape aktører som er i stand til å satse langsiktig.

•ECON mener at støttesystemet i stor grad bør opprettholdes med støtteordninger som stimulerer til høy publikumsoppslutning og til styrking av bransjen.

•ECON understreker at rammebetingelsene bør være mest mulig stabile og forutsigbare for bransjen.

•ECON anbefaler de politiske målsetningene må spisses og konkretiseres, at billettstøtten opprettholdes, at det utarbeides en stillingsinstruks for filmkonsulentene i filmfondet, at det satses på talentutvikling, at det samordnes bedre mellom de statlige institusjonene, og at det ikke overfokuseres på virkemidler for å skaffe privatkapital.

•For å styrke uavhengige produsenter som leverer produksjoner til fjernsynsselskapene, mener ECON det bør vurderes om å innføre standardbetingelser i avtaler mellom tv-selskapene og uavhengige produsenter. Avtalene kan bidra til å sikre produsentene bedre rettigheter, blant annet i forhold til ekstravisninger og bruk av arkivmateriale. Dessuten bør det vurderes om NRKs krav til omfang av innkjøp fra eksterne produsenter bør økes.

•Kinoene i Norge sliter med svak økonomi og trussel om fallende publikumsoppslutning i konkurranse med andre visningskanaler. Dessuten står kinobransjen overfor en stor utfordring, men også en mulighet i forhold til digitalisering av kinodriften. Mange kinoer har ikke økonomisk evne til å løfte investeringene som dette krever. Dette krever et bredt samarbeid mellom aktørene i film- og kinobransjen.