Skjebnetime for kinoene

Nå begynner digitaliseringen av kinoene i Nord-Amerika og Storbritannia. Lene Løken i Film&Kino mener vi snarest må finne økonomiske modeller for digital kinodrift i Norge. Videobransjen vil imidlertid ikke betale mer i avgift for å finansiere modellen.

Nå begynner digitaliseringen av kinoene i Nord-Amerika og Storbritannia. Lene Løken i Film&Kino mener vi snarest må finne økonomiske modeller for digital kinodrift i Norge. Videobransjen vil imidlertid ikke betale mer i avgift for å finansiere modellen.

Lene Løken, administrerende direktør i Film & Kino, mener vi i Norge er inne i en skjebnetime for norske kinoer.

– Hovedpoenget er at vi må forberede oss på at dette kommer. Vi trenger økonomiske modeller som er avhengige av offentlige midler, sier hun.

Løken mener det er svært vanskelig å si når vi vil kunne implementere digitale kinoer i Norge, men hun tror fremtiden starter et sted mellom 2008 og 2010.

– Det er umulig å si med presisjon når dette vil skje. Man har i et års tid snakket om at 4000-5000 kinoer i Nord-Amerika, i USA og Canada, vil digitaliseres i første halvdel av 2006 – med DCI (Digital Cinema Initiatives) som standard. Og det er liten tvil om at digitaliseringen av kinoene rykker stadig nærmere. Hvis vi i løpet av 2006 ser en utvikling i Amerika og Europa, så er det sannsynlig at en begynnelse i Norge skjer et sted mellom 2008 og 2010. Men dette er veldig avhengig av hva som skjer andre steder. Det er ingen kinoer i Norge som nå er godkjent i forhold til Hollywood-standarden som studioene i høst ble enige om. Det arbeides med å få i stand forsøk for å høste erfaring, men når digitaliseringen endelig skjer, er avhengig av a) når vi får satt i gang reelle forsøk med DCI-standarden – noe som ikke er gjort ennå – og b) hvilke erfaringer vi høster av disse forsøkene, sier hun.

Men hvem skal ta regningen på mellom 400 og 500 millioner kroner? En modell for finansiering av digital kino er utredet i Norge, men foreløpig er arbeidet her stilt i bero, i påvente av en løsning i Hollywood. Men er det ikke sent å begynne planleggingen nå?

– Dette er nå i sin spede begynnelse. Vi har allerede begynt planleggingen, men problemet har vært at vi ikke har visst hvilken standard vi skal legge oss på. Før de store studioene i Hollywood har bestemt seg, kan man utrede til man blir blå i ansiktet. Og alle i Europa står i stampe mens vi venter på Hollywood. De norske byråene avventer hva som skjer i moderselskapene. Det er mange uavklarte ting her, men vi har jobbet med en mulig økonomisk modell. Der går distributør og kinoen sammen inn i en finansiering, sier hun.

Men det kan være viktig å få inn en tredjepart.

– Det er den samme type tenkning i de modeller som man snakker om internasjonalt. Der tenker man seg å få inn en tredjepart, som finansierer digitaliseringen av et større antall kinoer på en gang. Distributørene, som ikke lenger trenger å investere i å trykke opp kopier, bidrar til nedbetaling av lånet over en periode med et beløp per film, som tilsvarer det de sparer på kopiene. Og kinoene går inn med et årlig beløp som tilsvarer det de sparer på frakt og andre utgifter, sier hun.

Men i Norge er også offentlige midler helt nødvendig for digitaliseringen.

– Vi har mange små kinoer, som det ikke vil være forretningsmessig lønnsomt å digitalisere. Men det er viktig å ha digitale visningsmuligheter for også andre ting enn film. Derfor må man ha inn offentlige midler. En mulighet er at man bruker av Norsk kino- og filmfond, som administreres av Film & Kino. Der kommer avgiftene fra omsetning av film i næring, altså fra kino- og videobransjen. Fondet kan bidra til å dekke deler av utgiftene, men det kan ikke klare det alene med den avgiften vi har i dag. Det er selvsagt flere måter å tenke offentlige midler på, men det er nærliggende å tenke på Norsk kino- og filmfond, mener Løken.

Film & Kino foreslår altså å øke videoavgiften med en prosent, slik Kinopolitikkutvalgets innstilling (NOU 2001:5) går inn for. Men vil videobransjen sitte stille og se at de må finansiere en konkurrent, som jo kinoen er for videobransjen?

– Det vil være et spørsmål. Vi viser til et forslag fra et offentlig utvalg, og videobransjen gikk jo i høringsuttalelsen mot kinoutvalgets forslag. Men for videobransjen er det viktig at det fins kinoer som første visningsledd i Norge. Også videobransjen, for egen del, er avhengige av at kinoene overlever. Også den vil ha fordeler av at kinobransjen overlever, mener Løken.

I Storbritannia digitaliserer Arts Alliance en til to saler i 240 kinoer, mens CinemaNet Europa digitaliserer i mer beskjedent omfang for dokumentarfilm. Er det som skjer i Storbritannia et interessant forbilde for tilstanden i Norge?

– I aller høyeste grad. Hvis man skal sammenligne situasjonen i Norge med noe, er det som skjer i Storbritannia naturlig å se på. Arts Alliance er der teknisk operatør, finansiert av UK Film Council (tidl. British Film Council), som har oppgaver tilsvarende Film & Kinos i Norge, blant annet med å støtte smalere kvalitetsfilmer på kino. BFC bruker tippemidler til å finansiere digitaliseringen. Tenkningen i Storbritannia er slik at kinoene kan søke om en avtale med BFC, der de plikter å vise et antall europeiske kvalitetsfilmer mot å få installert digitalt utstyr i én eller to saler, sier Løken.

Her i Norge, med våre kinoer og vår geografi, vil det være naturlig med plass til både Hollywood-filmer og den smale filmen.

– Den teknikken som Arts Alliance bruker i Storbritannia vil kunne bli brukt i Norge, men hvem som blir leverandør er uvisst. Det fins ulike typer utstyr man kan bruke til en slik standard. Det som skjer i Storbritannia er DCI-konvertibelt, altså med en teknikk som tilfredsstiller standarden fra Hollywood. Så vidt jeg vet bruker CinemaNet Europa ikke en slik godkjent teknikk, sier Løken.

Les mer om Arts Alliance, CinemaNet Europe og digitaliseringen av kinoene i neste nummer av RUSHPRINT.

Skjebnetime for kinoene

Nå begynner digitaliseringen av kinoene i Nord-Amerika og Storbritannia. Lene Løken i Film&Kino mener vi snarest må finne økonomiske modeller for digital kinodrift i Norge. Videobransjen vil imidlertid ikke betale mer i avgift for å finansiere modellen.

Nå begynner digitaliseringen av kinoene i Nord-Amerika og Storbritannia. Lene Løken i Film&Kino mener vi snarest må finne økonomiske modeller for digital kinodrift i Norge. Videobransjen vil imidlertid ikke betale mer i avgift for å finansiere modellen.

Lene Løken, administrerende direktør i Film & Kino, mener vi i Norge er inne i en skjebnetime for norske kinoer.

– Hovedpoenget er at vi må forberede oss på at dette kommer. Vi trenger økonomiske modeller som er avhengige av offentlige midler, sier hun.

Løken mener det er svært vanskelig å si når vi vil kunne implementere digitale kinoer i Norge, men hun tror fremtiden starter et sted mellom 2008 og 2010.

– Det er umulig å si med presisjon når dette vil skje. Man har i et års tid snakket om at 4000-5000 kinoer i Nord-Amerika, i USA og Canada, vil digitaliseres i første halvdel av 2006 – med DCI (Digital Cinema Initiatives) som standard. Og det er liten tvil om at digitaliseringen av kinoene rykker stadig nærmere. Hvis vi i løpet av 2006 ser en utvikling i Amerika og Europa, så er det sannsynlig at en begynnelse i Norge skjer et sted mellom 2008 og 2010. Men dette er veldig avhengig av hva som skjer andre steder. Det er ingen kinoer i Norge som nå er godkjent i forhold til Hollywood-standarden som studioene i høst ble enige om. Det arbeides med å få i stand forsøk for å høste erfaring, men når digitaliseringen endelig skjer, er avhengig av a) når vi får satt i gang reelle forsøk med DCI-standarden – noe som ikke er gjort ennå – og b) hvilke erfaringer vi høster av disse forsøkene, sier hun.

Men hvem skal ta regningen på mellom 400 og 500 millioner kroner? En modell for finansiering av digital kino er utredet i Norge, men foreløpig er arbeidet her stilt i bero, i påvente av en løsning i Hollywood. Men er det ikke sent å begynne planleggingen nå?

– Dette er nå i sin spede begynnelse. Vi har allerede begynt planleggingen, men problemet har vært at vi ikke har visst hvilken standard vi skal legge oss på. Før de store studioene i Hollywood har bestemt seg, kan man utrede til man blir blå i ansiktet. Og alle i Europa står i stampe mens vi venter på Hollywood. De norske byråene avventer hva som skjer i moderselskapene. Det er mange uavklarte ting her, men vi har jobbet med en mulig økonomisk modell. Der går distributør og kinoen sammen inn i en finansiering, sier hun.

Men det kan være viktig å få inn en tredjepart.

– Det er den samme type tenkning i de modeller som man snakker om internasjonalt. Der tenker man seg å få inn en tredjepart, som finansierer digitaliseringen av et større antall kinoer på en gang. Distributørene, som ikke lenger trenger å investere i å trykke opp kopier, bidrar til nedbetaling av lånet over en periode med et beløp per film, som tilsvarer det de sparer på kopiene. Og kinoene går inn med et årlig beløp som tilsvarer det de sparer på frakt og andre utgifter, sier hun.

Men i Norge er også offentlige midler helt nødvendig for digitaliseringen.

– Vi har mange små kinoer, som det ikke vil være forretningsmessig lønnsomt å digitalisere. Men det er viktig å ha digitale visningsmuligheter for også andre ting enn film. Derfor må man ha inn offentlige midler. En mulighet er at man bruker av Norsk kino- og filmfond, som administreres av Film & Kino. Der kommer avgiftene fra omsetning av film i næring, altså fra kino- og videobransjen. Fondet kan bidra til å dekke deler av utgiftene, men det kan ikke klare det alene med den avgiften vi har i dag. Det er selvsagt flere måter å tenke offentlige midler på, men det er nærliggende å tenke på Norsk kino- og filmfond, mener Løken.

Film & Kino foreslår altså å øke videoavgiften med en prosent, slik Kinopolitikkutvalgets innstilling (NOU 2001:5) går inn for. Men vil videobransjen sitte stille og se at de må finansiere en konkurrent, som jo kinoen er for videobransjen?

– Det vil være et spørsmål. Vi viser til et forslag fra et offentlig utvalg, og videobransjen gikk jo i høringsuttalelsen mot kinoutvalgets forslag. Men for videobransjen er det viktig at det fins kinoer som første visningsledd i Norge. Også videobransjen, for egen del, er avhengige av at kinoene overlever. Også den vil ha fordeler av at kinobransjen overlever, mener Løken.

I Storbritannia digitaliserer Arts Alliance en til to saler i 240 kinoer, mens CinemaNet Europa digitaliserer i mer beskjedent omfang for dokumentarfilm. Er det som skjer i Storbritannia et interessant forbilde for tilstanden i Norge?

– I aller høyeste grad. Hvis man skal sammenligne situasjonen i Norge med noe, er det som skjer i Storbritannia naturlig å se på. Arts Alliance er der teknisk operatør, finansiert av UK Film Council (tidl. British Film Council), som har oppgaver tilsvarende Film & Kinos i Norge, blant annet med å støtte smalere kvalitetsfilmer på kino. BFC bruker tippemidler til å finansiere digitaliseringen. Tenkningen i Storbritannia er slik at kinoene kan søke om en avtale med BFC, der de plikter å vise et antall europeiske kvalitetsfilmer mot å få installert digitalt utstyr i én eller to saler, sier Løken.

Her i Norge, med våre kinoer og vår geografi, vil det være naturlig med plass til både Hollywood-filmer og den smale filmen.

– Den teknikken som Arts Alliance bruker i Storbritannia vil kunne bli brukt i Norge, men hvem som blir leverandør er uvisst. Det fins ulike typer utstyr man kan bruke til en slik standard. Det som skjer i Storbritannia er DCI-konvertibelt, altså med en teknikk som tilfredsstiller standarden fra Hollywood. Så vidt jeg vet bruker CinemaNet Europa ikke en slik godkjent teknikk, sier Løken.

Les mer om Arts Alliance, CinemaNet Europe og digitaliseringen av kinoene i neste nummer av RUSHPRINT.

MENY