Knud Bjørne-Larsen i Norsk filmstudio er lei av påstandene om at Norsk filmstudio er subsidiert. På revidert statsbudsjett for 2006 mottar ikke studioet et rødt øre fra staten, understreker han.

Norsk filmstudios rolle som ledende leverandør til studioproduksjoner er den siste tiden blitt kritisert av konkurrentene. Selskaper som Medieparken i Fredrikstad og Chimneypot i Oslo hevder de ikke kan konkurrere i pris med Norsk filmstudio, som de mener er statsfinansiert. De har bedt Trond Giske om å fjerne muligheten for Norsk Filmstudio til å levere tjenester som også kan leveres av det private.

Knud Bjørne-Larsen, direktør i Norsk filmstudio, avviser på sin side at Norsk filmstudio er subsidiert av staten, og viser til revidert statsbudsjett for 2006.

– Det viser svart på hvitt at Norsk filmstudio ikke mottar et rødt øre i statsstøtte. Tidligere har vi fått støtte for å betjene gjelden etter at studioet på Jar ble utbygd på 1990-tallet. Det var den daværende regjeringen som besluttet å bygge ut filmstudioet på Jar på statens regning, noe de neppe ville gjort om de visste at støtten i framtiden skulle falle bort. Men nå har som kjent den nye regjeringen som den forrige besluttet at vi heretter skal betjene gjelden selv. Og det skal vi greie, sier Bjørne-Larsen, som kan vise til at selskapet nå drives med overskudd.

Bjørne-Larsen viser til uttalelser Martin Torkildsen i Chimneypot kom med til Aftenposten, om at det ikke er selve studiodriften de private vil til livs, men derimot lyd-, lys- og kameravdelingen. At driften av selve studioene, som utgjør det mange oppfatter som kulturarven på Jar, ikke lar seg drive av private aktører, synes Torkildsen og de private å være inneforstått med, ifølge Bjørne-Larsen.

– Selv mottok Medieparken i Fredrikstad 1 ½ million på årets statsbudsjett til egen studiodrift. Det viser at dette er noe som ikke lar seg drifte uten en viss støtte. Slik er det også i våre naboland. Film i Väst har bygd nye studioer til 90 millioner i Trollhättan, og midlene har de fått gjennom EU-programmet. Ellers i Sverige er situasjonen den samme, bortsett fra at studioenes gjeld som regel er nedbetalt, i motsetning til hva vår gjeld er. Faktum er at vi ville vært en enda sterkere konkurrent i forhold til de private om vår lyd-, lys- og kameravdeling ikke var knyttet til samme selskapet som studioene. Da kunne vi overført overskuddet til nye investeringer istedenfor å betjene gjelden som ligger på 2.8 millioner kroner årlig.

Flere private aktører har gjennom advokat klaget Norsk filmstudio inn for departementet, der de hevder at selskapet driver i strid med EØS-reglene for fri konkurranse. Bjørne-Larsen mener det blir som å snakke om snøen som falt i fjor – siden Norsk filmstudio i skrivende stund ikke er statssubsidiert.

Foto: Naboer, som er spilt inn i Norsk filmstudio