Ukens film: Adaptation

Ukens film fra Filmarkivet.no er en distré utforsking av forholdet mellom den skapende prosessen og livet selv, med Meryl Streep i en fornøyelig selvparodi.

Ukens film fra Filmarkivet.no er en distré utforsking av forholdet mellom den skapende prosessen og livet selv, med Meryl Streep i en fornøyelig selvparodi.

Adaptation er en film om å adaptere en bok til filmlerretet, og tar utgangspunkt i en av filmhistoriens minst kjente, men likevel mest slitesterke klisjeer: Den avmektige manusforfatteren som i frustrasjon over skrivesperre og ufølsomme filmstudioer roter seg bort i det virkelige liv, og ender opp som enten drapsmann eller offer. I klassikeren Sunset Boulevard led William Holden den klassiske manusforfatter-døden, flytende med buken i været i et svømmebasseng i Hollywood. I Adaptation dør en av manusforfatterne under mindre glamorøse omstendigheter, idet han forsøker å unnslippe en forsmådd forfatters vrede, langt inne i Floridas utilgjengelige sumpområder.

Frem til da har vi fulgt hovedpersonen Charlie Kaufman (Nicholas Cage) og hans fruktløse bestrebelser med å adaptere romanen ”The Orchid Thief” av Susan Orleans til filmen. Det er en bok om en lidenskapelig orkidésamler, og i likhet med Orleans begynner Kaufmann å misunne denne samlerens lidenskap. Men Kaufmanns arbeidsmetode er lite anvendelig for de tidsfristene filmstudioene har satt opp for ham. I et desperat forsøk på å finne inspirasjon prøver han å komme i kontakt med Orleans, for å finne ut hva slags tanker hun har om boka. Men selvtilliten er så dårlig at han ikke våger å møte henne i egen person. Han sender derfor av gårde sin tvillingbror, som til ytterligere forveksling også skriver manus.

Det hele blir svært komplisert, ikke minst fordi manusforfatterens navn er identisk med manusforfatteren av Adaptation, og at Susan Orleans er en virkelig forfatter som faktisk har skrevet en bok som heter ”The Orchid Thief”.
Virkelighetens Charlie Kaufman har med andre ord henfalt til manus-håndverkets ultimate tjuvtriks når skrivesperren inntreffer: Å skape en historie om vanskeligheten ved å skape en historie. Det kunne fort gått galt i en mindre begavet regissørs hender, men Spike Jonze (Being John Malkovich) tilfører Kaufmanns bisarre og distré fortelling et kledelig slentrende tempo, og går ikke av veien for å skape visuelle digresjoner der Kaufmans manus ikke gjør det verbalt. Men filmens insistering på å oppløse seg selv som filmfortelling, gjør den iblant vanskelig å følge, og vi får aldri anledning til å identifisere oss følelsesmessig med noen av personene. Det nærmeste vi kommer er Meryl Streeps forfatterportrett, som tilfører filmen nettopp det vakre vemod som Kaufman (i filmen) hevder at boken har.

Det er i det hele tatt en fornøyelse å se hvordan to så profilerte stjerner som Streep og Cage våger å sette sin stjernestatus på spill, ved å gå så dramatisk mot alt hva de før har gjort. Cages rollefigur er en patetisk narssisist som velger en rask runk fremfor å involvere seg følelsesmessig i kvinner, noe som også speiler hans problemfylte forfatterskap. Cage har lagt seg ut en hengemage og fremstår som akkurat så sutrende, selvmedlidende og komisk som rollen krever. Men det er Streep og orkidé-samleren Chris Cooper som gir oss de beste øyeblikkene i filmen, som elskere med en felles forkjærlighet for et berusende orkidé-pulver.

Det uvanlige ved Streeps rolletolkning er at hun makter å tilføre rollen komplekse nyanser – hun er både barnslig og rigid, empatisk og destruktiv – samtidig som hun med åpenbar stor glede parodierer de intellektuelle rollefigurene hun fra før er så kjent for. Hun spiller et såkalt reflektert menneske, men er i befriende grad uten selvinnsikt og kontroll over sitt liv. Scenen der hun inhalerer det mystiske orkidépulveret, og blir sittende og nyte summetonen fra telefonen, er nesten verd filmen alene.
SE FILMEN: ADAPTATION

Denne anmeldelsen har tidligere stått på trykk i Morgenbladet.

Ukens film: Adaptation

Ukens film fra Filmarkivet.no er en distré utforsking av forholdet mellom den skapende prosessen og livet selv, med Meryl Streep i en fornøyelig selvparodi.

Ukens film fra Filmarkivet.no er en distré utforsking av forholdet mellom den skapende prosessen og livet selv, med Meryl Streep i en fornøyelig selvparodi.

Adaptation er en film om å adaptere en bok til filmlerretet, og tar utgangspunkt i en av filmhistoriens minst kjente, men likevel mest slitesterke klisjeer: Den avmektige manusforfatteren som i frustrasjon over skrivesperre og ufølsomme filmstudioer roter seg bort i det virkelige liv, og ender opp som enten drapsmann eller offer. I klassikeren Sunset Boulevard led William Holden den klassiske manusforfatter-døden, flytende med buken i været i et svømmebasseng i Hollywood. I Adaptation dør en av manusforfatterne under mindre glamorøse omstendigheter, idet han forsøker å unnslippe en forsmådd forfatters vrede, langt inne i Floridas utilgjengelige sumpområder.

Frem til da har vi fulgt hovedpersonen Charlie Kaufman (Nicholas Cage) og hans fruktløse bestrebelser med å adaptere romanen ”The Orchid Thief” av Susan Orleans til filmen. Det er en bok om en lidenskapelig orkidésamler, og i likhet med Orleans begynner Kaufmann å misunne denne samlerens lidenskap. Men Kaufmanns arbeidsmetode er lite anvendelig for de tidsfristene filmstudioene har satt opp for ham. I et desperat forsøk på å finne inspirasjon prøver han å komme i kontakt med Orleans, for å finne ut hva slags tanker hun har om boka. Men selvtilliten er så dårlig at han ikke våger å møte henne i egen person. Han sender derfor av gårde sin tvillingbror, som til ytterligere forveksling også skriver manus.

Det hele blir svært komplisert, ikke minst fordi manusforfatterens navn er identisk med manusforfatteren av Adaptation, og at Susan Orleans er en virkelig forfatter som faktisk har skrevet en bok som heter ”The Orchid Thief”.
Virkelighetens Charlie Kaufman har med andre ord henfalt til manus-håndverkets ultimate tjuvtriks når skrivesperren inntreffer: Å skape en historie om vanskeligheten ved å skape en historie. Det kunne fort gått galt i en mindre begavet regissørs hender, men Spike Jonze (Being John Malkovich) tilfører Kaufmanns bisarre og distré fortelling et kledelig slentrende tempo, og går ikke av veien for å skape visuelle digresjoner der Kaufmans manus ikke gjør det verbalt. Men filmens insistering på å oppløse seg selv som filmfortelling, gjør den iblant vanskelig å følge, og vi får aldri anledning til å identifisere oss følelsesmessig med noen av personene. Det nærmeste vi kommer er Meryl Streeps forfatterportrett, som tilfører filmen nettopp det vakre vemod som Kaufman (i filmen) hevder at boken har.

Det er i det hele tatt en fornøyelse å se hvordan to så profilerte stjerner som Streep og Cage våger å sette sin stjernestatus på spill, ved å gå så dramatisk mot alt hva de før har gjort. Cages rollefigur er en patetisk narssisist som velger en rask runk fremfor å involvere seg følelsesmessig i kvinner, noe som også speiler hans problemfylte forfatterskap. Cage har lagt seg ut en hengemage og fremstår som akkurat så sutrende, selvmedlidende og komisk som rollen krever. Men det er Streep og orkidé-samleren Chris Cooper som gir oss de beste øyeblikkene i filmen, som elskere med en felles forkjærlighet for et berusende orkidé-pulver.

Det uvanlige ved Streeps rolletolkning er at hun makter å tilføre rollen komplekse nyanser – hun er både barnslig og rigid, empatisk og destruktiv – samtidig som hun med åpenbar stor glede parodierer de intellektuelle rollefigurene hun fra før er så kjent for. Hun spiller et såkalt reflektert menneske, men er i befriende grad uten selvinnsikt og kontroll over sitt liv. Scenen der hun inhalerer det mystiske orkidépulveret, og blir sittende og nyte summetonen fra telefonen, er nesten verd filmen alene.
SE FILMEN: ADAPTATION

Denne anmeldelsen har tidligere stått på trykk i Morgenbladet.

MENY