Agnete G. Haaland i Norsk Skuespillerforbund mener at det nordiske film- og tv-markedet ikke er så avstengt for norske skuespillere som forrige utgave av RUSHPRINT ga inntrykk av. Nå jobber forbundene i Norden med en felles skuespillerkatalog og en større harmonisering av avtaleverk.
I forrige utgave av RUSHPRINT hevdet en rekke nordiske bransjeaktører at norske skuespillere må skaffe seg et bedre nettverk for å få roller i våre nabolands filmer og tv-serier. Det ble vist til at styrkeforholdet mellom landene er veldig ujevnt, og at verken svensker eller dansker er interessert i å se norsk film. Den svenske regissøren Richard Hobert kunne som eksempel fortelle at han oppdaget Jørgen Langhelle (se foto) under en visning av «Tyven, tyven» på en filmfestival i Russland, og ikke gjennom eksisterende nettverk innad i Norden.
Leder av Norsk Skuespillerforbund, Agnete G. Haaland, erkjenner at de nåværende nettverkene i Norden ikke er bygd godt nok ut. Men hun mener at tilstandsrapporten slik den blir beskrevet i RUSHPRINT er for dyster.
– Det er faktisk flere av våre medlemmer som jobber i Sverige og Danmark. Med unntak av Finland har vi felles kulturell og språklig bakgrunn, men det er en utfordring å få Norden til å fungere som et felles film- og tv-marked. Det Skuespillerforbundet kan gjøre er å øke informasjonen og harmonisere avtaleverket, slik at vi kan bevege oss i den retningen, sier Haaland.
Gjennom en felles katalog for alle skuespillerne i Norden vil det bli enklere å få oversikt.
– Vi i Nordisk Skuespillerråd hadde møte i forrige uke. Der har vi et felles mål om å harmonisere avtaleverket i Norden, så ikke det skal oppstå avtalemessige komplikasjoner. Og vi jobber med den digitale medlemskatalogen, der informasjon om skuespillernes alder, bilde, ferdigheter og erfaring står. Dette er en abonnement-service som oppjusteres kontinuerlig. Vi ønsker at de norske og danske skuespillerne blir tilgjengelige i den svenske katalogen, de danske og svenske i den norske og de svenske og norske i den danske katalogen. Dette vil gjøre det lettere å finne fram gjennom at man får tilgang til samme liste. Man trenger ikke å lete etter skuespillerne, og vil få tilgang til alle såfremt man abonnerer på en av katalogene.
Vi er i gang med dette arbeidet nå, men en del tekniske ting gjenstår, forteller Haaland.
Hun mener styrkeforholdet landene imellom ikke er stabilt.
– Det varierer. For noen år siden var for eksempel Sverre Anker Ousdal mye i Sverige. Vi har en god del skuespillere som jobber i andre nordiske prosjekter, men ser gjerne at det blir mer av det. Det er ikke så stengt som artikkelen i Rushprint gir inntrykk av, men det er for lite kontakt landene imellom. Et unntak er Strindberg-stykket på Nationaltheatret, som er et samarbeid med Sverige og Danmark. Det er et spennende kunstnerisk samarbeid, sier hun.