Det var lenge slik at actionfilm ikke lot seg gjøre i Norge. Vil Ulrik Imtiaz Rolfsens debutfilm «Izzat» kunne redde den lavt budsjetterte actionfilmen for norsk film?

Gangsterfilmen Izzat, en urban actionfilm uten sidestykke i norsk filmhistorie, har hatt en lang og actionfylt tilblivelse. Men fra innspillingsstart 1. mars til premieren 30. september har det meste gått på rekordtid, forteller langfilmdebutant Ulrik Imtiaz Rolfsen

– Det har vært en turbulent prosess. Jeg fikk høre at det fantes et manus av Leon Bashir hos produsenten Dinamo Story, og jeg skrev det om i et og et halvt år. Alt var finansiert og klart idet Dinamo Story falt sammen, og da skjedde mange ting før prosjektet havnet hos John Jacobsen og Filmkameratene. Da han snappet opp Izzat drev han med 37 ½ og jeg med Import-Eksport, så vi ventet til mars med innspillingen. Raskt innspillingstempo har fordeler og ulemper. Vi jobber parallelt med mye mannskap. Jeg og fotograf Gaute Gunnari gjorde veldig mye forarbeid og hadde dreiebok klar. Uten han ville ikke filmen blitt så bra, han har bidratt enormt mye. Og sammen med Jacobsen gjennomarbeidet vi manus, men endringene har vært minimale. Vi visste hvor vi ville, forteller Rolfsen.

I mai fortalte Variety, i artikkelen ”Scandis add spice to film”, at Izzat “is about three young boys who dream of aping the tough Bollywood stars they idolize”. Rolfsen har valgt å satse på få, men spektakulære actionsekvenser.

– Med 17 millioner får du ikke 90 minutter action. Vi ville i stedet fokusere på få partier med god action. I hovedsak er det fire hovedpartier, men med spenning og drama innimellom. Folk som har sett filmen sier den er en god actionfilm, siden de få tingene vi gjør, gjøres ekstremt. Vi ville heller lage noen få actionscener enn en masse halvdårlig action. Og det holder ikke bare med å lage det teknisk bra – det må passe inn i filmen og knyttes til karakterenes emosjonelle tilstand. Det har vi jobbet masse med, sier han.

Produksjonen har hentet actionerfaring fra øverste hylle.

– I forarbeidet var det første vi gjorde å involvere folk med peiling på action. Filmskaping er samarbeid, og en må knytte til seg dyktige mennesker på laget, som den irske stuntkoordinatoren Martin Grace, som tidligere har jobbet med utallige James Bond-filmer, Supermann og Veiviseren. Han tok seg av alle fysiske stunts, som slåssing og falling. All skyting og squibs, småeksplosjoner, ble utført av ”Fiksern” Pål Morten Hverven. For bilkjøring og krasjeffekter involverte vi britiske Bickers Action, stuntingeniører som har jobbet med mye stort. De bygde om en buss og to biler slik at de kunne krasje trygt og repetitivt. De var dritdyre, og scenen med bussen og bilen tok to dager å filme, selv om sekvensen i filmen kun blir noen få sekunder. Det var den største koordineringen med stenging av gater noensinne i norsk filmhistorie, ved Sæveruds plass på Torshov, forteller Rolfsen.

For å få mest ut av innspillingstiden ble scenen planlagt til minste detalj.

– Før vi spilte inn bilkrasjet hadde vi lange diskusjoner med lekebiler og busser. Vi lagde deretter et detaljert storyboard. Bickers ble involvert, og vi justerte ut i fra det de sa var mulig. Vi lagde et nytt storyboard og previsualiserte krasjet i målriktig 3D-modell av plassen. Vi kunne dermed time handlingen og teste ut alle kameravinklinger vi ville. Deretter klippet vi sammen det mest interessante og filmet ut i fra dette. Vi endte med over 60 forskjellige innstillinger.

Vil du lese hele artikkelen om hvordan Izzat ble laget?
Tegn ABONNEMENT og få bladet tilsendt.