Utenlandske co-produksjonsmidler finner sjelden veien til norsk film. Regissør Bent Hamer mener den norske filmbransjen skyter seg selv i foten ved å stå utenfor den europeiske konvensjonen for co-produksjon.

Utenlandske co-produksjonsmidler finner sjelden veien til norsk film. Regissør Bent Hamer mener den norske filmbransjen skyter seg selv i foten ved å stå utenfor den europeiske konvensjonen for co-produksjon.
Det er forsvinnende få co-produksjonsmidler fra utlandet som finner veien til den norske filmbransjen. Selv innad i Norden er norske produsenter lite flinke til å hente inn midler, og det er som regel svenske og danske produsenter som har et marked i sine naboland – og da som regel i Norge. Bent Hamer er det nærmeste norsk film kommer en internasjonalt kjent filmskaper. Han skriver, regisserer og produserer, og er den eneste ved siden av Hans Petter Moland med internasjonal suksess de siste årene. Hamer ser særlig Norges manglende medlemskap i European Convention on Cinematographic Co-production som et stort hinder for samarbeid over landegrensene.
– Vi er ikke medlem av den europeiske co-produksjonskonvensjonen, og kan bare samarbeide innenfor de offentlige støttesystemene med de landene vi har bilaterale avtaler med. Det er en stor ulempe siden de fleste landene det er aktuelt å samarbeide med er medlemmer av konvensjonen. Da jeg holdt på med Factotum, og jobbet opp mot co-produsenter i Europa, var jeg i dialog med både departementet og Norsk filminstitutt om dette. Mye tyder på at vi ikke er medlem på grunn av en misforståelse. Noen tror visst at den eneste effekten av medlemskap i konvensjonen er at utlendinger vil få sugerør i vårt støttesystem. I realiteten er det den lokale produsenten som sitter igjen med billettstøtten. Hvilke kontrakter han forhandler fram med sine partnere vil alltid bygge på prosjektets finansielle struktur og risikonivå, som all annen business. Dessuten vil en co-produksjon med utlandet bli vurdert ganske ”strengt” av Filmfondet, spesielt hva fastsettelsen av egenkapital angår, og egenkapitalen er som kjent basis for billettstøtten. Vi har i dag tilgang til Eurimages og nordiske samarbeid, men vi kan ikke fungere som et attraktivt co-produksjonsland når vi står utenfor denne co-produksjonskonvensjonen. Hvis konvensjonen ratifiseres i Stortinget har man en helt annen forutsetning for å inngå avtaler med europeiske co-produsenter, mener Hamer.
Vil du lese hele artikkelen? Tegn ABONNEMENT
Utenlandske co-produksjonsmidler finner sjelden veien til norsk film. Regissør Bent Hamer mener den norske filmbransjen skyter seg selv i foten ved å stå utenfor den europeiske konvensjonen for co-produksjon.
Det er forsvinnende få co-produksjonsmidler fra utlandet som finner veien til den norske filmbransjen. Selv innad i Norden er norske produsenter lite flinke til å hente inn midler, og det er som regel svenske og danske produsenter som har et marked i sine naboland – og da som regel i Norge. Bent Hamer er det nærmeste norsk film kommer en internasjonalt kjent filmskaper. Han skriver, regisserer og produserer, og er den eneste ved siden av Hans Petter Moland med internasjonal suksess de siste årene. Hamer ser særlig Norges manglende medlemskap i European Convention on Cinematographic Co-production som et stort hinder for samarbeid over landegrensene.
– Vi er ikke medlem av den europeiske co-produksjonskonvensjonen, og kan bare samarbeide innenfor de offentlige støttesystemene med de landene vi har bilaterale avtaler med. Det er en stor ulempe siden de fleste landene det er aktuelt å samarbeide med er medlemmer av konvensjonen. Da jeg holdt på med Factotum, og jobbet opp mot co-produsenter i Europa, var jeg i dialog med både departementet og Norsk filminstitutt om dette. Mye tyder på at vi ikke er medlem på grunn av en misforståelse. Noen tror visst at den eneste effekten av medlemskap i konvensjonen er at utlendinger vil få sugerør i vårt støttesystem. I realiteten er det den lokale produsenten som sitter igjen med billettstøtten. Hvilke kontrakter han forhandler fram med sine partnere vil alltid bygge på prosjektets finansielle struktur og risikonivå, som all annen business. Dessuten vil en co-produksjon med utlandet bli vurdert ganske ”strengt” av Filmfondet, spesielt hva fastsettelsen av egenkapital angår, og egenkapitalen er som kjent basis for billettstøtten. Vi har i dag tilgang til Eurimages og nordiske samarbeid, men vi kan ikke fungere som et attraktivt co-produksjonsland når vi står utenfor denne co-produksjonskonvensjonen. Hvis konvensjonen ratifiseres i Stortinget har man en helt annen forutsetning for å inngå avtaler med europeiske co-produsenter, mener Hamer.
Vil du lese hele artikkelen? Tegn ABONNEMENT