Klok av skade har filmbransjen bestilt en alternativ utredning av støttesystemet mens departementet venter på evaluering fra Rambøl Management. Flere frykter at kun økonomiske forhold vil bli vurdert.

Rambøl Management er nå i full gang med Kulturdepartementets evaluering av Norsk filmfond og det norske støttesystemet. Filmbransjen, med produsentforeningen i spissen, har bedt Econ Analyse om å lage en uavhengig analyse av den praktiske filmpolitikken. Bakgrunnen er erfaringen fra forrige gang et eksternt selskap vurderte støttesystemet, og bransjen ikke ble hørt, forteller Leif Holst Jensen i Produsentforeningen.

– Vi har hyret Econ for at så mange av punktene som mulig i støttesystemet blir vurdert. Vi ønsker et bredest og best mulig diskusjonsgrunnlag for den videre filmpolitikken. Vi vil se nøyere på TV-markedet og hvilken betydning det har, og vi vil vektlegge kinosektoren. Foreløpig er det for tidlig å si om det blir store forskjeller, men vi bruker samme tallgrunnlaget og ønsker ikke å gjøre for mye dobbeltarbeid. Departementet jobber for eksempel mer med regionalpolitikken – vi mer med TV, sier Holst Jensen.

Han håper Econ-evalueringen blir sett på som hovedanalysen.

– Vi forventer at vår egen analyse blir vurdert som hovedanalysen, og litt flåsete sagt er det Kulturdepartementet som kommer med et alternativ. Vi ser at Rambøl går seriøst inn for oppgaven. Men vi kombinerer kultur- og næringspolitikk, og gjør ikke analyser på bakgrunn av øyeblikksbilder, men langsiktige perspektiver. Konkret ønsker vi diskusjon rundt billettstøtte, markedsvurdering og produsentstøtte, og forslag som Thomas Robsahms ”Arne Skouen”-modell, med en større pengepulje til produsentene, sier Holst Jensen.

Elisabeth Sjaastad, nestleder i Filmforbundet, tror det vil bli justeringer i støttesystemet som følge av evalueringen.

– Jeg vil ikke bli overrasket hvis Rambøl kommer med anbefalinger om justeringer i systemet. Når ”Vinterkyss” subsidierer ”Olsenbanden” fordi man i markedsordningen ender opp med mer statsstøtte enn i konsulentordningen, er det noe som er galt. Jeg tror Rambøl vil anbefale mer i forhåndsstøtte og mindre i billettstøtte. Markedstilpasning og publikumsfrieri i seg selv er ikke den kulturpolitiske bakgrunnen for at vi har en offentlig filmstøtteordning i Norge. Det er bra å ha en gulrot, og at man også har økonomiske ambisjoner gjennom DVD og TV-visning. Men gulroten er vel stor. Vi ønsker litt mer i forkant, litt mindre etterpå, sier Sjaastad.

Hun håper de kunstneriske aspektene i støttesystemet blir vurdert.

– Jeg forventer at de er sitt mandat bevisst. Evalueringen skal ikke være en næringsutredning i seg selv, men vurdere de formål Stortinget har lagt. I hvor stor grad har vi nådd målsettingene? Hvordan skal man nå det man ikke har fått til? Jeg håper man også ser på de bakenforliggende kulturpolitiske tankene om hvorfor man har støtte, og håper det blir lagt vekt på talentutvikling, langsiktig støtte og kvalitet i alle ledd.

Sjaastad mener produsentfokuset er for stort.

– Jeg håper analysen vil ha kulturpolitiske ambisjoner. Hittil har den virket produsentorientert, og det var et stort produsentfokus i første møte med Rambøl før sommeren. Jeg håper de ikke glemmer råvaren: kunstnerisk talent. Man må holde tunga rett i munnen, og vite at filmen ikke er til for å holde liv i en produsentnæring. Hvordan vi kan optimalisere muligheten til å heve kvaliteten på de norske filmene, er viktig i analysen, mener hun.

Nina Grünfeld, forbundsleder i Norske Filmregissører, ønsker også et kunstnerisk perspektiv.

– Departementet har gjort det samme som sist gang, ved å ansette et konsulentbyrå. Vi forventer at Rambøl skal komme med konstruktive og gode innspill for filmbransjen – vi håper i hvert fall det. Samtidig håper jeg de i større grad vil ta hensyn til de skapende kunstneriske elementene i stedet for å tenke på økonomiske avkastninger, som er enkle, målbare verdier. Vi håper Rambøl er i stand til å gjøre en analyse som viser hva de skapende krefter i bransjen trenger. Men film er et kunst- og kulturfenomen, der ikke alt er målbart. Vi håper også analysen vil ha merknader om ivaretakelse av institusjoner, som Norsk Filmutviklings videre eksistens, og ikke bare om rasjoneringshensyn og så videre, sier Grünfeld.

FOTO: «Uno»