En gang var den norske mannen på film macho og i kamp med naturen. De siste ti årene har han blitt urban og mindre macho. På et seminar i Oslo neste uke skal norske og europeiske stereotyper på film settes under lupen.

– Det er tydelig at mannen i den norske filmen har gått i urban retning de siste årene, konstaterer Bjørn Sørenssen. – Siden ”Veiviseren” (foto) har maskulinitet i norsk film i liten grad vært knyttet til naturen. Det er ikke lenger naturen som representerer den fremste utfordringen.

Torsdag og fredag i neste uke skal Sørenssen holde foredrag om ”Vinterlandskap og maskulinitet i norsk film”. Det skjer under et seminar på Filmens Hus i Oslo, der europeiske nasjonale stereotyper og nasjonsbygging på film skal granskes av filmvitere og historikere fra en rekke land. Sørenssen er til daglig professor i filmvitenskap ved NTNU i Trondheim og har altså valgt en klassisk norsk stereotyp: Naturmennesket, eller machomannen som bekjemper naturkreftene. Han skal ta for seg arketypene i norsk film, fra ”Trysil Knut” til Arne Skouens ”Ni liv” og ”Kalde spor”, helt fram til ”Veiviseren”. Sørenssen mener at disse filmene ikke har noe forenklet bilde av norsk maskulinitet.

– Mange av disse filmene problematiserer helterollen. Bare ta kontrasten mellom Arne Skouens to filmer fra snøfjellet, ”Ni liv” og ”Kalde spor”. I den første filmen er det naturkreftene som er heltens største utfordring, ikke tyskerne som jager ham. I ”Kalde spor” er dette krigshelte-eposet forvandlet til en problematisering av helterollen. Det finnes ikke lenger noe klart skille mellom helt og sviker. Filmen er Skouens oppgjør med den mannsmyten han var med på å skape i ”Ni liv”.

Den norske nasjonale identiteten er knyttet til mange av disse ensomme mennene i vinterlandskap, mener Sørenssen, enten det er polarhelter, krigskjempere eller idrettsstjerner. Vi har laget dokumentarer om Amundsen og Nansen, men bortsett fra Bomann-Larsens animerte karikaturer, er det få norske filmskapere som har forsøkt å lage fiksjonsfilm om disse fordums heltene. Det er i det hele tatt få filmer etter ”Ni liv” og ”Veiviseren” som skildrer denne myteomspunnede delen av norsk historie, mener Sørenssen, bortsett fra enkeltstående filmer, som Hans Petter Molands ”Kjærlighetens kjøtere”.

– Men i filmene til Knut Erik Jensen er jo kampen med naturkreftene et gjennomgående tema. Heftig og Begeistret berørte jo deler av dette norske selvbildet og er blitt for mange utlendinger selve bildet på Nordmannen.

Det er nettopp slike stereotyper som skal granskes og kanskje filleristes under seminaret. For Sørenssen har selvsagt registrert at den norske mannen har beveget seg vekk fra den snødekte norske naturen de siste årene.

– Det er et brudd jeg synes er veldig interessant. Med filmer som ”Uno”, ”Buddy” og ”Hawaii, Oslo” har vi kommet tettere på en storbyvirkelighet og lenger unna den tradisjonelle maskuliniteten som har vært knyttet til naturen. Men slike ting har en tendens til å gå i bølger i norsk film. Med én gang noen lager en film f.eks fra det norske snøfjellet som blir en suksess, så følger gjerne flere etter.

Mobilizing National Sentiment in the Cinema.
Filmens Hus, Lillebil, Oslo 22. – 23. september