Mens Produsentforeningen er delt i synet på antall langfilmkonsulenter, ønsker Norske Filmregissører å beholde alle tre. Norsk Filmfond synes å lande på 2 1/2. Dermed er konsulentsystemet krympet siden omleggingen av det norske støttesystemet.

I høst vil bare to langfilmkonsulenter, siden Erlend Loe sluttet i sommer, ha døren åpen i Norsk Filmfond. Og på nyåret vil den tredje stillingen, som nylig ble lyst ut, hete Langfilm- og dramakonsulent i stedet for Langfilmkonsulent.
Stein Slyngstad, direktør i Norsk Filmfond, er ikke umiddelbart enig i at fondet bare har to konsulenter ut året.

– Ja og nei. Det vi har gjort er å la de tre disponere et helt års budsjett, og vi føler vi har hatt tre konsulenter hele året. Erlend Loe har brukt det samme som de to andre, og alle tre har hatt like store budsjetter. Loe har sittet lengst, og det er naturlig at han var kommet lenger med noen prosjekter. Det som blir annerledes ut året er at vi kun har to konsulenter som innstiller til utvikling, sier Slyngstad.

At den tredje, rene langfilmkonsulent-stillingen forandres etter nyttår, ser han heller ikke som noe problem.

– Det vil være tre konsulenter på langfilm også etter nyttår, men den tredje konsulenten vil, i stedet for at alle tre innstiller sammen, ha hovedansvar for drama og innstillinger på dramaserier for TV. Men også de andre vil bli brukt, som lesere. Konsulenten vil få litt mindre budsjett for kinofilmer. Midlene til langfilm totalt er helt uavhengig av antall konsulenter, og justeringer gjøres av styret. Senest på styremøtet før sommeren ble mer penger gitt til markedsvurderingsordningen, sier han.

Men dramaserie-prosjekter vil nå uansett få to færre konsulenter å gå til.

– Før har alle tre lest alt og innstilt til støtte for fjernsyn. Det vil nå bli enklere uten et trehodet troll, og vi ser dette som en justering for å forbedre systemet. Endringen vil bestå i at konsulentene vil ha noe forskjellige budsjetter, sier Slyngstad.

Regissør Annette Sjursen, som i siste nummer av Rush Print skriver at kun to konsulenter i høst gjør ”Et lite land blir enda mindre”, er skuffet over fondet.

– I et lite filmmiljø som Norge må vi kjempe for å holde mangfoldet vedlike. Med et halvt år med en konsulent mindre, krymper miljøet. Det sier seg nesten selv at det er synd og skadelig, mener hun.

Også Nina F. Grünfeld, forbundsleder i Norske Filmregissører, synes det er synd at bare to konsulenter jobber dette halvåret.

– Vi i Norske Filmregissører mener det er uheldig å ha bare to konsulenter i en periode, og vi er tilhengere av å opprettholde systemet med tre konsulenter, sier hun.

Men Grünfeld mener fondet må få lov til å tilrettelegge etter virkeligheten ved å satse på TV-drama, og er ikke i utgangspunktet skeptisk til den endrede stillingen.
– Det må vi først se hvordan fungerer før vi kan si noe om det, sier hun.

Aage Aaberge, formann i Produsentforeningen, ser gjerne at konsulentene blir færre.

– Konsulentene er primært rettet inn mot produsentmiljøet. Vi er nøkkelen inn til fondet, og personlig er jeg tilhenger av å redusere antallet konsulenter. Jeg ønsker heller mer penger til den markedsbaserte støtteordningen. Men dette er mine personlige betraktinger. Som formann i Produsentforeningen vil jeg si at medlemmene er delt omtrent 50-50 i synet på dette, sier han.

Han tror endringen etter nyttår vil ha lite å si.

– Jeg tror ikke vi vil merke noe til denne justeringen. Problemet til fondet er å få til mer trøkk mot markedsstyrt støtteordning, hvor de ikke har avsatt nok penger. Men det som skjer nå er i riktig retning etter mitt syn. Min erfaring, etter 25 år med konsulentsystemet, er at det er altfor personavhengig. Man kan ikke være avhengig av enkeltindivider fra år til år for å bygge opp produsentmiljøet over tid. Fondet er for lite forutsigbart, mener Aaberge.
Men fram til nyttår må uansett en søker hos Norsk Filmfond huske å spørre om begge, ikke alle, langfilmkonsulentene er til stede.