Salget av Filmparken på Jar vil koste mer enn det smaker for staten, mener en samlet filmbransje som nå kjemper med nebb og klør mot salgsplanene. Avgjørende blir den siste spørretimen før ferien i Stortinget, der det sannsynligvis ikke lenger er flertall for salget.
Filmparken på Jar, med eiendom, bygninger og studiovirksomhet, ble denne uken lagt ut for todelt salg. Bransjen, som lenge har kjempet mot et salg, vil fortsette kampen mot det den mener er en ekstremt kortsiktig tankegang fra deler av det politiske miljø. Resultatet av et salg vil sannsynligvis bli at studiobaserte filmer som Naboer (foto) må legge innspillingen til utlandet. Nina Grünfeld, styreleder i Norske filmregissører, har på ingen måte gitt opp kampen.
– Vi kan ikke og har ikke gitt opp. Vi kjenner ennå ikke den endelige skjebnen til filmstudioet, utover at det er lovet drift i de neste ti årene. Budfristen er i august, og bransjen må samles så snart som mulig for å legge en plan. Vi ønsker selvsagt ikke at det skal bli solgt. Ettersom Stortinget er i ferd med å ta sommerferie, haster det med å nå frem til de aktuelle politikerne som kan være med på å endre kurs. Jeg føler meg ganske sikker på at det ikke lenger er et flertall i Stortinget for salg. Men det er en spørretime igjen før de tar ferie. Jeg har bedt Aagot Valle (SV, Hordaland) fra kontrollkomiteen om å stille to spørsmål:
Er det gjort en konsekvensanalyse, og i så fall, hva kom de frem til?
Hvorfor kan ikke filmstudioet forsøke å få drifte videre uten tilskudd, nå som driften går med overskudd og de til og med kan dekke de pålagte renteutgiftene ved et lån de har “arvet”?
Jeg syns det er graverende at disse to forholdene ikke er blitt vurdert, sier Grünfeld.
Hun mener Statens kortsiktige økonomiske gevinst vil kunne svi senere.
– Dette er kortsiktig tenkt. Norge, som kulturnasjon, vil med all sannsynlighet om ti år stå uten profesjonelle filmstudioer, dersom salget går igjennom. Det er fristende å spå et fremtidsscenario der Staten noen år etter filmstudioenes avvikling vil se seg forpliktet til å investere i nye studioer. Dette vil da koste bortimot 150 millioner. Legger man til de 75 millionene som ble investert i Filmparken for snart 10 år siden kommer vi raskt opp i en sum som ikke står i relasjon til de drøye 30 millionene som Staten ønsker å få inn ved et salg, for å sanere eksisterende gjeld. Dessuten må vi legge til de merkostnadene som vil oppstå når norske filmarbeidere blir arbeidsledige fordi innspillingene må foregå i studioer i Sverige. Vi vil se betydelige skattemidler forsvinne ut av landet, mener hun.
Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk Filmforbund, sammenligner situasjonen med salget av Lista flystasjon og Østre Bolærne.
– Som med Bolærne og Lista viser dette overivrige, kåte politikere som for enhver pris tenker privatisering. Salget er kortsiktig, tanketomt og totalt motsatt av det man sier i kulturpolitikken. Vi er en samlet bransje på at Jar trenger vi. I vårt lille land må Staten sikre kvalitet og kontinuitet i studiotjenester. Norsk filmbransje trenger i høyeste grad filmstudioet på Jar, med investeringer og kompetansebygging. Det er ikke snakk om bare bygninger, men utstyr og fagkompetanse bygget opp gjennom 60 år. Som med Lista flystasjon er dette oppdaget alt for seint, men jeg håper at media kan være med på å forhindre at konsekvensen blir at man mister kompetanse til utlandet, sier han.
Han mener bransjen samlet må kjempe videre mot salget.
– Vi har drevet intenst for å bevege Stortinget og vil fortsette den kampen som en samlet bransje. Virkemidlene er vanlige demokratiske rettigheter. Vi har ikke noe streikevåpen eller stor makt, men håper å få fremført argumenter slik at de kan se det fornuftige og riktige. Med krefter og innsats håper vi å få opinion og media til å si at dette er viktig, sier Pedersen.
Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen, mener løpet ikke er kjørt.
– Vi har ikke gitt opp, men tenker på konstruktive løsninger. Deler av det som i dag er filmstudioet kan tåle å bli konkurranseutsatt, men driften og bygningsmassen burde være et offentlig ansvar. Det virker rart å skulle selge driften. Skal vi lage flere filmer trenger vi faglig kompetente studiomedarbeidere. Jeg frykter at all studieproduksjon havner i Sverige, eller enda lenger unna. Måten ting er delt i dag i prospektet burde vært gjort annerledes, og det har vært en for intern prosess i filmstudioet mot departementet som eier. Men den nåværende ledelsen i filmstudioet burde kunne få fortsatt ansvar, mener Holst Jensen.
Han mener bransjen har vært for lite opptatt av infrastruktur.
– Bransjen har vært opptatt av mest mulig penger til produksjon og ikke infrastruktur. I bakspeilet kan vi se at vi burde ha insistert på å beholde bygninger. Vi har kanskje ikke fokusert nok på det, sier han.
Holst Jensen mener lokalene ikke kan driftes bedriftsmessig.
– Lokalene kan ikke drives videre på forretningsmessige vilkår. Hvis det blir salg, vil nok eierne straks de får mulighet flytte driften til billigere lokaler. Det er lagt opp til at man kan slakte det. Det er viktig å fokusere på hva som ligger i kravene om fortsatt drift de neste ti årene. Jeg håper selvsagt på en aktør som bransjen har tro på. Det er rart hvis noen kommer utenfra uten å konsultere bransjen. Da er motivet eiendomsspekulasjon, sier han.
Budfristen på Filmparken går ut 15. august.
Foto: Naboer, som ble spilt inn i studio på Filmparken