Kulturkomiteens innstilling til meldingen om kultur og næring gleder filmbransjen. Mange innspill er tatt til følge av kulturpolitikerne. Men det gjenstår mye før ”kuppet” blir en realitet, mener bransjens aktører.

Kulturkomiteen på Stortinget ga 2. juni en foreløpig innstilling til meldingen om kultur og næring, og flertallet støtter langt på vei filmbransjens ønsker i mange saker. Det mest konkrete forslaget er en prøveordning med skatteinsentiver, støttet av flertallet (minus H og KrF): ”Stortinget ber Regjeringen etablere en prøveordning med 15 pst. refusjon av utgifter for utenlandske filmproduksjoner i Norge og komme tilbake i budsjettet for 2006 med forslag om dette.”

Sverre Pedersen, leder i Norsk Filmforbund, synes det er positivt at filmbransjen er med i en reell dialog med kulturpolitikerne, men tror ingenting før festtalene er blitt til virkelighet.

– Min hovedtese er at det er veldig gledelig at vi blir møtt med dialoginteresse fra kulturpolitikerne, at de begynner å se litt mer reelt på de innspillene vi kommer med. Vi blir innkalt til dialoger og høringer, hvor noen er gymnastiske øvelser mens andre er god og reell dialog. Før ble vi ikke tatt på alvor. At våre innspill nå påvirker en innstilling er veldig gledelig. Det viser at de har behov for vår kunnskap. Og jeg håper det ikke bare er i valgkampen, men at de innser at en vedvarende dialog med oss er avgjørende for å nå målene for bransjen vår. Men selve meldingen er prematur. Den gir en god situasjonsbeskrivelse, men mangler visjoner. Et kulturløft er fint og flott, men hvordan skal det skje? Men dette er en lengre prosess, og vi er langt unna der vi burde være, sier han.

Når det gjelder forslaget om en prøveordning for skatteinecentiver mener Pedersen at andre lands erfaringer nå omsider begynner å gjøre inntrykk på politikerne.
– Denne prøveordningen har vi forsøkt å banke inn hver gang vi snakket med dem, ved å vise til mange gode erfaringer fra andre land. Jeg tror den ene dagen vi var i møte med politikerne gjorde inntrykk: Truls Kontny i Norwegian Film Comission måtte forlate møtet for å treffe de 80 største Bollywood-produsentene for å vise dem rundt i Norge. Han fortalte på vei ut at hadde vi hatt en sånn ordning da, ville vi fått en 80 millioners produksjon med en gang, forteller Pedersen.

En annet viktig element i innstillingen er NRKs forhold til eksterne produksjonsmiljøer. Komiteens flertall, minus SV, mener det er positivt med NRKs ambisjon om å øke antallet produksjoner hos uavhengige, eksterne selskaper.

– Den store utfordringen er NRK, en viktig kulturhistorisk institusjon, som i liten grad følger spilleregler når det gjelder å avlønne frilansere, betale eksterne produsenter eller prioritere budsjettmessig til eksterne miljøer. Men med SVs festtaler synes jeg det er underlig og betenkelig at de, som eneste parti, ikke er positive til uavhengige produksjoner. Dette viser en nostalgisk holding til NRK som ikke forholder seg til dagens virkelighet. Jeg mener vitaliteten fins i det uavhengige, frie miljøet, mener Pedersen.

Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen, mener det er disse to sakene denne innstillingen dreier seg om.

– Denne meldingen handler om to saker. Den ene er viktigheten av NRK og det eksterne miljøet. At dette er bredt forankret i komiteen, bortsett fra SV, er veldig gledelig. Det andre er skatteinsentivordningen, hvor det også er flertall. Det er også bra, sier han.

Han tror Stortingsvalget til høsten er viktig for filmbransjen.

– De siste to årene er det opposisjonen som har villet noe på filmområdet. Vi vil backe de som skjønner bransjens behov, og ønsker jo helst at partiene skal slåss seg imellom for best å legge til rette for filmbransjen. Vi støtter ikke enkeltpartier, men ønsker å sørge for at debatten finner sted, sier Jensen.

Blant andre punkter filmbransjen kan glede seg over er Ap, SV og Sps ønske om å øke de offentlige tilskuddene for å nå målet om minst 20 filmer i året, styrke de regionale filmmiljøene og sørge for en varig videreføring av driften av Norsk Filmstudio på Jar. Sverre Pedersen mener det er viktig at bransjen nå stiller krav til politikerne under valgkampen og ikke minst i etterkant.

– Jeg tror det er viktig at kultursektoren går kritisk inn i valgkampen, og ikke luller med politikerne, men krever konkrete svar på spørsmål. Å beholde filmstudioet på Jar og oppnå 20 filmer i året er de rød-grønnes innspill. Jeg gleder meg til å se om dette er noe de kommer til å følge opp, eller om det bare er festtaler. Man vet ikke i hvilken grad dette har god forankring i partigruppene. Kulturkomiteen har historisk sett ikke størst tyngde inn i partigruppene sine. Men både de rød-grønne og Høyre og KrF påstår at de har en mer gjennomarbeidet og konsolidert kulturpolitikk nå. Jeg tror ikke vi får svaret før til neste år, hvis regjeringsskifte, sier han.

Han mener de rød-grønne sender et blandet kultursignal med mp3-loven.

– Hvis det medfører riktighet at staten vederlagsfritt kan bruke opphavsrettsdokumenter, synes jeg dette er et kontrasignal fra de rød-grønne. Dette viser ikke konsistens og henger ikke på greip hvis kultur er et reelt satsingsområde, sier Pedersen.

Leif Holst Jensen er positiv til innstillingen, men håper næringspolitikerne kan bli mer involvert.

– Vi opplever at vi gjennom konstruktive dialoger med representanter på tinget blir lyttet til, og det er gledelig. Men selve meldingen om kultur og næring er som dokument et beskrivende pliktløp som et lite tiltaksrettet. Vi har vært litt i dialog med Stortinget allerede, særlig gjennom samtaler om næringspolitikk, hvor vi opplevde å kunne være mer konkret i oppfølgingen. Men jeg hadde håpet på et sterkere nærvær av næringspolitikere i meldingen, sier han.

I den kommende store evalueringen av filmpolitikken er Holst Jensen og Pedersen opptatt av å få i stand en reell dialog mellom bransjen og politikerne.