Da Lars von Trier var ferdig med sine utfall mot Amerika under pressekonferansen i Cannes, var det de danske manusforfatterne som sto for tur.

Lars von Trier maktet nok en gang å engasjere Cannes-publikummet i sitt elsk/hat-forhold til Amerika. Under pressekonferansen etter visningen av ”Mandarlay” forsvarte han seg mot påstander om at han er ”anti-amerikansk”, samtidig som han påberopte seg retten til å kritisere Amerika for den urett supermakten har begått. Det var regissørens utfordrende tematisering av slaveriet i USA i filmen som framkalte motstridende reaksjoner hos kritikerne.
Men i motsetning til den forrige filmen i hans Amerika-trilogi, ”Dogville”, var det ikke så mange rasende kritikere denne gangen.
Kanskje er de blitt vant til Von Triers provokasjoner? Selv da Von Trier omtalte president Bush som ”asshole”, var reaksjonen munter snarere enn indignert, og den danske regissørens påstand om at han i det minste gjorde noe riktig, siden folk ble så forbanna, mistet noe av sin brodd.
På en pressekonferanse for det nordiske pressekorpset dagen etter, tok han igjen fram kraftig skyts, men denne gangen var målskiven mer lokalt forankret.
Med referanse til uttalelser han kommer med i det danske medietidsskriftet EKKO (www.ekko.dk), gikk han løs på de danske manusforfatterne som han mener skaper en altfor homogen dansk film. Han trakk særlig fram de to mest suksessrike og produktive forfatterne Anders Thomas Jensen (”Elsker dig for evig”, ”Adams epler”) og Kim Fupz Aakeson (”Den eneste ene”, ”Små ulykker”) for deres ”ødeleggende” dramaturgi.

– Det er et problem for dansk film. Spesielt når vi har forfattere som Anders Thomas Jensen som skriver så mange av manuskriptene som realiseres. De kan gjerne være gode, men jeg synes det er betenkelig.

I artikkelen i EKKO omtaler Lars von Trier (ifølge Berlingske Tidende) manusene til de to profilerte forfatterne som ”upersonlige og overfladiske”.

– Når man har hørt de første fire replikkene i en film hvor Anders Thomas Jensen har skrevet manus, så vet man hva som skal skje. Det er så mye Anders Thomas i dem at det ikke er til å holde ut.

Lars von Trier innrømmer at dansk film aldri har betydd mye for ham. Hans orientering er internasjonal og forbildene helt andre. Men han er ikke ferdig med å lage danskspråklig film, og understreket at den beste terapi mot dansk films forutsigbare manus, er dogmefilmen. Han planlegger nemlig en ny dogmefilm. Den skal hete ”Direktøren for det hele”. Men den skal ikke til Cannes.
– Det kan jeg ikke tenke meg. Det er ikke særlig lystelig å komme til Cannes.