Tidligere var kortfilmfestivalen i Grimstad en utklekkingsplass for langfilm-talenter. Hva er festivalens status i dag?

Torunn Nyen, leder av Kortfilmfestivalen i Grimstad (15-20.6), mener festivalen nå har funnet sin nye form, og at programmet i år er spennende fordi man som alltid vil kunne stifte bekjentskap med helt nye stemmer i norsk og internasjonal kort- og dokumentarfilm.

– De fire siste årene har vi hatt internasjonal konkurranse i Grimstad med utdelingen av Prix UIP og Grand Prix SF Norge, og jeg synes festivalen nå har funnet sin nye form med de tre likestilte kategoriene norsk kortfilm, norsk dokumentarfilm og internasjonal kortfilm. Også i år vil Kortfilmfestivalen ha filmfaglige debatter, seminarer og kurs som henvender seg til aktive filmfolk samt retrospektiver og visning av film med kunstnerisk og filmhistorisk interesse. Sånn sett er det er ikke noe i festivalens profil som er endret, sier hun.

Som alltid består programmet av både debutanter og erfarne filmskapere.

– Om de norske filmene i år kan jeg ikke si så mye, siden jeg ikke har sittet i noen forhåndsjury, men jeg tror jeg kan love at programmet både vil by på overraskelser og store filmopplevelser. Mange debutanter og nye navn er alltid spennende. Filmskolen NISS har i år fått med mange filmer og selvsagt er Den norske filmskolen på Lillehammer representert. Blant de etablerte deltar for eksempel Anja Breien med en ny kortfilm. Festivalen viser også, i samarbeid med Norsk filminstitutt, en retrospektiv med alle hennes kortfilmer. Det internasjonale konkurranseprogrammet består som alltid av håndplukkede filmer fra festivaler både i Asia, Europa og Sør-Amerika, forteller Nyen.

Hun mener festivalen har sin naturlige plass blant alle de andre festivalene som også viser kort- og dokumentarfilm.

– Nå er det jo blitt sånn etter hvert at en hver festival med respekt for seg selv viser både kort- og dokumentarfilm. Det gjelder Haugesund, Bergen, Tromsø og nå også Kosmorama i Trondheim. Volda er en ren dokumentarfilmfestival, og jeg tenker av og til på om kanskje de også blir en nasjonal arena for denne filmsjangeren. Dessverre har jeg ikke fått besøkt denne festivalen. Zoomin er en ren kortfilmfestival, og jeg ser på Zoomin først og fremst som et supplement til Kortfilmfestivalen, en festival som med sin beliggenhet når et større publikum. Det er gledelig at det finnes mange visningsarenaer for kortfilm. Men Kortfilmfestivalen er fremdeles den viktigste møteplassen for kortfilm i Norge. Og det er også her flest filmskapere møtes for å se og diskutere hverandres filmer, mener hun.

Tidligere utmerket festivalen seg som en arena og lanseringsplatform for nye langfilm-talenter.
Oddvar Einarson markerte seg først som kortfilmskaper i Grimstad, det samme gjorde Sigve Endresen, Martin Asphaug, Thomas Robsahm, Mona J. Hoel, Nour-Eddine Lakhmari, Erik Skjoldbjærg, Pål Jackman, Magnus Martens, Arild Østin Ommundsen og Sara Johnsen. Men blant de siste årenes vinnere har få debutert som spillefilmsregissører. Hva kan dette skyldes?

– Det er jo ikke nødvendigvis slik at alle som jobber med film har som mål å lage helaftens spillefilm for kino. Mange som vinner priser i Grimstad har en kunstfaglig bakgrunn og stiller ut i kunstmuseer og kunstgallerier i inn- og utland. Jeg forventer ikke nødvendigvis at de skal begynne å lage spillefilm, selv om det ikke på noen måte er unaturlig. Peter Greenaway er en filmkunstner som beveger seg lett mellom filmindustrien og kunstscenen. Norge var lenge uten filmskole, og da var kortfilmen for mange den eneste måten å få seg nødvendig spillefilmerfaring på – en slags filmskole for dem som ville jobbe med spillefilm. Jeg er glad kortfilmformatet nå har fått egen status og ikke bare blir betraktet som et lærested. Men den er selvsagt det også. Og like viktig: Det burde være helt naturlig at etablerte spillefilmregissører fortsetter å jobbe med både kort- og dokumentarfilm, mener hun.

Er deltakerne blitt mer rendyrkede kortfilmskapere, eller er ikke festivalen så knyttet til filmbransjen lenger?

– Til det første vil jeg si: heller tvert om. Unge filmskapere i dag er innstilt på å bevege seg på flere arenaer. Drømmen om en spillefilmkarriere er der hos mange, men det er ikke bare én karrierevei for dem som jobber med film i dag. Mange filmskapere, også spillefilmregissører, vil gjerne spille på flere strenger. Det er trist dersom Kortfilmfestivalen oppleves å ikke være knyttet til filmbransjen. Vi har alltid ønsket oss og arbeidet for at det etablerte filmmiljøet skal komme til Grimstad. Ikke minst for å bygge bro mellom generasjonene. Men juni er en veldig aktiv tid for alle som jobber med film. Mange er i opptak. Så festivalen ligger på et vanskelig tidspunkt. Det er et dilemma for oss, men det er ikke noen aktuell problemstilling å flytte festivalen til en annen årstid. Grimstad egner seg best til festival om sommeren. Alt dette var jo en del av diskusjonen rundt flyttingen fra Trondheim i sin tid, sier Nyen.

Hun tror både bredden og den såkalte underskogen i kortfilmmiljøet og de kvalitativt beste filmene kan løftes fram av festivalen.

– Her ser jeg ingen motsetning. Det er viktig med bredde for å få fram kvalitet. Vi har plass til begge deler, mener Nyen.

Foto: ”Sandmann – historien om en sosialistisk supermann” som deltar i dokumentarprogrammet