– Taper på prisras

Prisraset på dvd-er gjør at produsentene vil tape penger, mener Arild Kalkvik i Pricewaterhouse Coopers AS. Han tror en stagnasjon i markedet kan komme allerede neste år.

Prisraset på dvd-er gjør at produsentene vil tape penger, mener Arild Kalkvik i Pricewaterhouse Coopers AS. Han tror en stagnasjon i markedet kan komme allerede neste år.

Under Film & Kinos Videofestival ble en rapport om utviklingen i dvd-markedet i Norge og internasjonalt presentert. Bakgrunnen for rapporten er bekymringen i bransjen om at økningen solgte enheter ikke skal klare å holde tritt med prisraset i markedet.

– Det er opplagt at når en dvd – som for to år siden kostet mellom 250 og 300 kroner – nå ikke selges for over 200 kroner, at produsentene vil tape. Dvd-er koster nå 135 kroner i snitt, og det sier seg selv at produsenter med en prosentandel av omsetningen vil få sin inntekt minsket fort med denne utviklingen. Hvis prisene fortsetter å falle så raskt som til nå, vil volumøkningen ikke kunne vokse fort nok til at prisreduksjonen blir kompensert for, mener Arild Kalkvik i Pricewaterhouse Coopers AS

Dvd-er er nå blitt så billige at folk rasker med seg en film hjem under handleturen.

– De lave prisene blir en utfordringen når de kommer ned i impulskjøp-kategorien. Dvd-kjøpet blir da forringet som opplevelse, og man handler den sammen med melk, brød og annen fersksvare. Dvd-er blir også brukt som lokkemat og dermed nedvurdert. Man kan nå få kjøpt et blad med en dvd til lavere pris enn for det samme produktet i butikk. Elektrokjeder lokker med kjempetilbud og bruker fyrtårnene som lokkevare. Dette fjerner toppene i markedet, og folk tror en kjøpefilm skal koste rundt en 100-lapp. Fullpris-perioden er også dramatisk kuttet ned. I USA og Storbritannia opererer man nå gjerne med 14 dager fullpris, og dropper så prisen for å selge ut rubbel og bit. Dvd-kjøpet skjer i en helt annen kontekst enn før, og det blir en utfordring å dyrke filmens særegenhet, sier Kalkvik.

Det fins også grunnleggende forskjeller mellom kino- og dvd-markedet, påpeker han.

– Er man sent ute med å se en film på kino, er den tatt av eller i en liten sal. Er man derimot seint ute på dvd-fronten, får man halv pris, påpeker Kalkvik.

En av grunnene til dvd-prisraset er distributørenes nye kundegruppe.

– Tradisjonelt har kundene vært mindre lokale kjeder. Men de som omsetter film nå er gjerne store nordiske kjeder, som formidler via grossister, ikke direkte med distributørene. Hvis Elkjøp, Rema 1000 eller Platekompaniet ikke får det som de vil, kan det medføre at de dropper produktet. Dette er selvsagt skummelt for distributøren. Men det er ikke unikt for filmbransjen, det er en del av utviklingen i dagligvarebransjen generelt. Kundene er blitt sterkere, konstaterer Kalkvik.

Han vil likevel presisere at dvd-bransjen har et stort potensial til filmens fordel.

– Norske filmer har 7 prosent markedsandel, og i fjor var 5 norske filmer blant de 25 største. Norske spillefilmer klarer seg og blir stadig viktigere. Så det er ingen grunn til å varsle dommedag. Dvd-markedet er et voksende marked, og det selges nå flere kjøpefilmer enn kinobilletter – over 12 millioner i fjor. Og omsetningen er 60 % høyere enn i kinomarkedet. Pengebingen blir større og større, sier Kalkvik.

Dette er blant konklusjonene i rapporten:

• Prisfesten for norske forbrukere fortsetter

• Norsk film bidrar til den store økningen i kjøpefilmmarkedet

• Reduksjonen i snittprisene skyldes sterkere forhandlere (dagligvare, elektroforretninger, musikkjeder etc), samt kortere perioder med fullpris.

• Prisnivået i Norge på DVD er relativt lavt, sammenlignet med andre land

• Prisene synes nå å være på et nivå som fremmer impulskjøp

• Prisreduksjonen i markedet er nå så stor at markedet kan oppleve stagnasjon i omsetningen alt i 2006-2007.

– Taper på prisras

Prisraset på dvd-er gjør at produsentene vil tape penger, mener Arild Kalkvik i Pricewaterhouse Coopers AS. Han tror en stagnasjon i markedet kan komme allerede neste år.

Prisraset på dvd-er gjør at produsentene vil tape penger, mener Arild Kalkvik i Pricewaterhouse Coopers AS. Han tror en stagnasjon i markedet kan komme allerede neste år.

Under Film & Kinos Videofestival ble en rapport om utviklingen i dvd-markedet i Norge og internasjonalt presentert. Bakgrunnen for rapporten er bekymringen i bransjen om at økningen solgte enheter ikke skal klare å holde tritt med prisraset i markedet.

– Det er opplagt at når en dvd – som for to år siden kostet mellom 250 og 300 kroner – nå ikke selges for over 200 kroner, at produsentene vil tape. Dvd-er koster nå 135 kroner i snitt, og det sier seg selv at produsenter med en prosentandel av omsetningen vil få sin inntekt minsket fort med denne utviklingen. Hvis prisene fortsetter å falle så raskt som til nå, vil volumøkningen ikke kunne vokse fort nok til at prisreduksjonen blir kompensert for, mener Arild Kalkvik i Pricewaterhouse Coopers AS

Dvd-er er nå blitt så billige at folk rasker med seg en film hjem under handleturen.

– De lave prisene blir en utfordringen når de kommer ned i impulskjøp-kategorien. Dvd-kjøpet blir da forringet som opplevelse, og man handler den sammen med melk, brød og annen fersksvare. Dvd-er blir også brukt som lokkemat og dermed nedvurdert. Man kan nå få kjøpt et blad med en dvd til lavere pris enn for det samme produktet i butikk. Elektrokjeder lokker med kjempetilbud og bruker fyrtårnene som lokkevare. Dette fjerner toppene i markedet, og folk tror en kjøpefilm skal koste rundt en 100-lapp. Fullpris-perioden er også dramatisk kuttet ned. I USA og Storbritannia opererer man nå gjerne med 14 dager fullpris, og dropper så prisen for å selge ut rubbel og bit. Dvd-kjøpet skjer i en helt annen kontekst enn før, og det blir en utfordring å dyrke filmens særegenhet, sier Kalkvik.

Det fins også grunnleggende forskjeller mellom kino- og dvd-markedet, påpeker han.

– Er man sent ute med å se en film på kino, er den tatt av eller i en liten sal. Er man derimot seint ute på dvd-fronten, får man halv pris, påpeker Kalkvik.

En av grunnene til dvd-prisraset er distributørenes nye kundegruppe.

– Tradisjonelt har kundene vært mindre lokale kjeder. Men de som omsetter film nå er gjerne store nordiske kjeder, som formidler via grossister, ikke direkte med distributørene. Hvis Elkjøp, Rema 1000 eller Platekompaniet ikke får det som de vil, kan det medføre at de dropper produktet. Dette er selvsagt skummelt for distributøren. Men det er ikke unikt for filmbransjen, det er en del av utviklingen i dagligvarebransjen generelt. Kundene er blitt sterkere, konstaterer Kalkvik.

Han vil likevel presisere at dvd-bransjen har et stort potensial til filmens fordel.

– Norske filmer har 7 prosent markedsandel, og i fjor var 5 norske filmer blant de 25 største. Norske spillefilmer klarer seg og blir stadig viktigere. Så det er ingen grunn til å varsle dommedag. Dvd-markedet er et voksende marked, og det selges nå flere kjøpefilmer enn kinobilletter – over 12 millioner i fjor. Og omsetningen er 60 % høyere enn i kinomarkedet. Pengebingen blir større og større, sier Kalkvik.

Dette er blant konklusjonene i rapporten:

• Prisfesten for norske forbrukere fortsetter

• Norsk film bidrar til den store økningen i kjøpefilmmarkedet

• Reduksjonen i snittprisene skyldes sterkere forhandlere (dagligvare, elektroforretninger, musikkjeder etc), samt kortere perioder med fullpris.

• Prisnivået i Norge på DVD er relativt lavt, sammenlignet med andre land

• Prisene synes nå å være på et nivå som fremmer impulskjøp

• Prisreduksjonen i markedet er nå så stor at markedet kan oppleve stagnasjon i omsetningen alt i 2006-2007.

MENY