Julia Schacht og Cecilie Mosli har lokket mange til ”Naboers” plakater. Og med god hjelp av avisenes oppslag om ”sexsjokk” har filmens gjennomførte estetikk hittil vært en markedsføringsmessig suksess.

Turid Øversveen er en svært produsent fornøyd om dagen.

– I jobbingen med markedsføringen har jeg vært opptatt av at det ikke skulle legges så mange føringer, men velge dyktige fagsjefer som lager det de synes er riktig. Vi kan ikke selv lage plakater. Kjerand Nesvik var på settet og tok stills i løpet av noen dager underveis i innspillingen. Vi var bevisste på å jobbe i thrillersjangeren. Kjerand kom med to plakater som førsteutkast, og med små justeringer er det sånn det har blitt. Vi fikk utrolig mye feedback i Haugesund. Plakatene, som er tvillingsjeler, forteller en historie om to kvinner og en mann, sier Øversveen.

Presseoppslagene om filmens 18-årsgrense på kino har vært mange. Har dette vært en velsignelse for filmen?

– Presseoppslagene har vært udelt positive. I november begynte vi å vise en klipp for langtidspressen. Vi fikk bra tilbakemelding, og alle ville gjøre noe på filmen. Det var lett å plukke ut elementer man kunne gjøre presse på. Da 18-årsgrensen kom ble det fokus på sex og vold, men før det hadde særlig magasinene hatt fokus på de kvinnelige skuespillerne. Det er mulig vi har tapt noe, men også mulig vi har vunnet noe på grensen. Men dette er det umulig å måle. Vi taper antageligvis noe publikum, men folk lurer på hva dette er. Om fire-fem måneder er dvd-en på markedet, og da kan hvem som helst uansett se den. Jeg tror vel ikke det vil ha store utslag for denne filmen her i forhold til mer ”normale” filmer, sier Øversveen.

Hun håper nå på Cannes-deltakelse.

– Vi sendte en kopi til Cannes fredag, så nå får vi vente og se. Vi håper de vet hvem Pål er etter Kritikeruken i 1997, da Budbringeren vant. Vi tror Naboer er en film som vil skille seg ut. Cannes bestemmer om de vil ha den og i hvilken kategori. Det kan gå noen uker før vi får svar, sier Øversveen, som nå tar seg en to ukers ferie.

Kjerand Nesvik har tidligere laget plakater til blant annet En folkefiende, Bare Bea, Mors Elling og Jonny Vang. Han jobber nå med den neste Elling-filmen, Elsk meg i morgen.

– Vi ville lage en tydelig profil til filmen. I Norge har man ikke vært så bevisst på det før, og plakatuttrykket har i de siste årene hatt en stor utvikling. Jeg fikk manuset før de begynte innspillingen. For meg er det viktig å finne uttrykket. Hva symboliserer denne filmen? Hva skal man fortelle i plakaten? En hel film skal samles i ett bilde. Dette er en utfordring. Jeg lagde deretter skisser og tegnet ut motiver. Naboer har en klaustrofobisk og erotisk følelse, og jeg ville lage en sjangerplakat som uttrykker thrillermomentet. Man har sjelden hatt så tydelige sjangerfilmer i Norge, og vi ønsket et tydelig uttrykk, sier Nesvik.

Men han var i tvil om begge plakatene skulle brukes.

– Jeg lagde en versjon av de to plakatene til Haugesund, men vi var i tvil om begge to skulle brukes. Vi ønsket å ha Kristoffer sterkt fremme, men litt av spenningen i filmen bygger på hvem de ukjente jentene er, og jeg prøvde å stille et slags spørsmål i plakatene. Det er to plakater med to forskjellige point-of-views, innsiden og utsiden av rommet. De skulle ikke avsløre noe, men når man ser plakatene etter å ha sett filmen skjønner man mer av dem, mener Nesvik.

Han mener pressens oppslag var som ventet.

– Det er sørgelig forutsigbart hvordan det blir plukket opp. Filmen er dypere enn som så. Men vi vil jo ha presseomtale. Det blir som en dans rundt kalven. Det var en utfordring hvilket uttrykk jentene skulle ha. Det ble et seksuelt, erotisk uttrykk med farlig undertone. Naboer er en sterk film med et sterkt tema – da må også plakaten være sterk. Den må gripe den som ser plakaten i den bråkete verden. Men det vil alltid være folk som utnytter dette og setter ”sexsjokk” ved siden av. Jeg føler ikke plakaten sier det, og jeg håper den er mer subtil. Den er ikke platt, men kler filmen, mener Nesvik.

Tom Erik Kolåsæter, markedssjef i Columbia Tristar Nordisk, synes lanseringen har gått strålende.

– Vi er veldig fornøyd med den redaksjonelle omtalen, de gode kritikkene og en godt gjennomført markedsføringskampanje. I Haugesund testet vi to teaser-plakater, som fikk unisont positive reaksjoner. Kjerand Nesvik kom opp med de to ambivalente konseptene, som fungerer som speilbilder av hverandre: De to jentene foran og Kristoffer bak, og Kristoffer foran med de to jentene bak i døråpningen. Det er ingen tvil om at plakatene tilhører samme film. Kjerand kom også opp med ”Noen dører må aldri åpnes”-taglinen og den utvaskete fargepaletten, særegen i norsk sammenheng. Plakatenes uttrykk ble felles for alle elementer av kampanjen, og retningsgivende for annonser, utendørskampanjer, internett, TV-spots og trailer. Fødselen av det visuelle gikk veldig smertefritt, og plakatene i Haugesund staket ut kursen vi senere har fulgt, forteller Kolåseter.

Han mener 18-årsgrensen kan slå begge veier.

– Jeg så tidlig i prosessen for meg 18-årsgrense, fordi sensuren slår voldsomt ned på all kobling av vold og sex. I én avis var oppslaget ”Ikke bare” med liten skrift og ”SEX OG VOLD” i krigstyper. Dette er typisk for den tabloide måten mange medier vinkler sakene om filmen på. 18-årsgrensen har vært en velsignelse for presseoppslag, men kommersielt en mer en delt affære. Ingen vil ha 18-årsgrense, for da mister man de viktige publikummerne mellom 15-18 år. Men omtrent 20 000 har sett filmen hittil på utsolgte hus i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger, sier Kolåsæter.