Blir kinopublikummet hjemme?

En familie eller vennegjeng må nå ut med et halvt tusen kroner for en kinokveld med transport, billetter og godteri. Er billettprisen så nær smertegrensen at folk isteden velger dvd-en?

En familie eller vennegjeng må nå ut med et halvt tusen kroner for en kinokveld med transport, billetter og godteri. Er billettprisen så nær smertegrensen at folk isteden velger dvd-en?

Lene Løken i Film&Kino tror smertegrensen for publikum er nær.

– Kinoene kommer først til å merke smertegrensen når de har passert den. Og smertegrensen i kroner er det ikke mulig for noen å gi. Imidlertid kan man si at man i den senere tid har registrert reaksjoner fra publikum, som tyder på at mange mener at kinoene nå befinner seg farlig nær smertegrensen. Kinobillettprisene har hatt en høyere økning enn den gjennomsnittlige prisstigningen, og noen kinoer har nå valgt å legge den nye momsen på billettene, mens andre kinoer er avventende. Det har uansett vært nedgang i kinobesøket det siste året i forhold til tidligere år, sier Løken.

Hun mener at andre faktorer enn billettprisen er viktig for kinobesøket.

– Hvis man går inn i tallmaterialet fra de siste årene, så later nedgangen i besøket til å være relatert til filmtilbudet, og verken til billettprisen eller økningen i dvd-markedet. Jeg er derfor av den oppfatning at det er et mindre populært filmtilbud som har gitt nedgangen i 2004 og hittil i år, og ikke dvd-er eller billettprisene, sier Løken.

Guttorm Petterson, administrerende direktør i SF Norge, tror kinobesøket vil minske.

– I forhold til andre produkter har filmbilletten økt dramatisk. Og det fins klart en smertegrense, som vi er i ferd med å nærme oss. Passerer prisen hundrelappen, er man ute og kjører. Noen kinoer har brukt momsen som påskudd for å legge på prisen. Med 90 kroner i Oslo får man se hvordan det utvikler seg. De store, attraktive filmene, som Ringenes herre, trekker folk uansett. Men jeg tror kinobesøket vil stagnere, selv om det fortsatt er billig sammenlignet med konserter, teater og så videre. Men når dvd-er nå snart er like billige som en kinobillett, blir det fort slik at man vurderer å se den hjemme sammen med flere. Dvd-en er helt klart blitt et alternativ, mener Petterson.

Han tror rabattordninger kan bøte på noe av problemet.

– Alternativet er å se på ulike typer rabattordninger, klippekort og lignende. Så vidt jeg vet er det ikke så mye av det nå, men man burde diskutere rabattordninger for dem som går mest på kino, sier Petterson.

Ingeborg Moræaus Hansen, direktør i Oslo Kinematografer, forstår godt at mange mener kinobillettene er dyre, men hun ønsker ikke å kvittere ut kvalitet og mangfold for prisens skyld.

– Det er dyrt å gå på kino, og det er opp til meg å gi kvalitet tilbake i form av gode filmer, varme, rene lokaler og snille ansatte. Den gangen kinofilmen ikke konkurrerte med ferske filmer på dvd, var den billig. Da jeg var medlem av kinolaget i 1976 sa sjefen min at kinobilletten skulle koste det samme som halvliteren. Men sånn er det dessverre ikke lenger.
– Dvd-en er nå den sterkeste konkurrenten. Hawaii, Oslo, Uno og Ray er allerede ute på dvd. Og det blir bare verre og verre. Grunnen til at Oslo har en så dyr billettpris er at vi ikke driver noen alminnelig Rema 1000-butikk, men leverer en kvalitet som er kostbar. Vi driver en kostbar kinomodell for å løfte fram mangfoldet, og vi har derfor åtte hus i stedet for ett. I ett kinohus ville ikke mangfoldet nådd ut til det brede publikum, for eksempel på Gimle kino, men bare havnet i klubber og kjellere. Filmer som ”Vera Drake hemmelighet”, ”Se meg” og ”En langvarig forlovelse”, sier Moræus Hansen.

Hun setter mangfoldet på lerretet høyest.

– Jeg er stolt og lykkelig over valgfriheten og mangfoldet, som jeg mener er viktigere enn å få Hollywood intravenøst. Jeg ser klart at det er dyrt, men da blir det opp til kinodirektøren å kvittere ut kvaliteten. Jeg tror nesten jeg er den siste som gidder, for jeg får mye pepper. Jeg blir nedtrykt, men så går jeg opp på Gimle. I Stockholm har man gitt opp enkeltkinoene og legger dem ned, sier Moræus Hansen.

Hun forstår de som synes billettene er dyre.

– Mor og far med to unger blir 260 kroner. Hvorfor skal man gå på kino da, når man kan sitte hjemme i bingen sin, spise Grandiosa og spare pengene? Vi bor langt, langt bortenfor Hollywood og Frankrike, og Stockholm og København er større byer. Å kunne vise noe annet enn Tom Cruise på kino, og la folk velge mellom britisk, tysk, koreansk, norsk, svensk og dansk film, vil måtte koste. Folk kan kjøpe kvalitet hvis de vil, mener Moræus Hansen.

Kinobesøket i Oslo har så langt ikke minsket på grunn av prisøkningen.

– Vi vet ikke om den vanskelige tiden har med billettprisen å gjøre. Det kan være mange grunner til dette, sier Moræus Hansen.

Foto: «37 1/2» – en av kinovårens norske vinnere.

Blir kinopublikummet hjemme?

En familie eller vennegjeng må nå ut med et halvt tusen kroner for en kinokveld med transport, billetter og godteri. Er billettprisen så nær smertegrensen at folk isteden velger dvd-en?

En familie eller vennegjeng må nå ut med et halvt tusen kroner for en kinokveld med transport, billetter og godteri. Er billettprisen så nær smertegrensen at folk isteden velger dvd-en?

Lene Løken i Film&Kino tror smertegrensen for publikum er nær.

– Kinoene kommer først til å merke smertegrensen når de har passert den. Og smertegrensen i kroner er det ikke mulig for noen å gi. Imidlertid kan man si at man i den senere tid har registrert reaksjoner fra publikum, som tyder på at mange mener at kinoene nå befinner seg farlig nær smertegrensen. Kinobillettprisene har hatt en høyere økning enn den gjennomsnittlige prisstigningen, og noen kinoer har nå valgt å legge den nye momsen på billettene, mens andre kinoer er avventende. Det har uansett vært nedgang i kinobesøket det siste året i forhold til tidligere år, sier Løken.

Hun mener at andre faktorer enn billettprisen er viktig for kinobesøket.

– Hvis man går inn i tallmaterialet fra de siste årene, så later nedgangen i besøket til å være relatert til filmtilbudet, og verken til billettprisen eller økningen i dvd-markedet. Jeg er derfor av den oppfatning at det er et mindre populært filmtilbud som har gitt nedgangen i 2004 og hittil i år, og ikke dvd-er eller billettprisene, sier Løken.

Guttorm Petterson, administrerende direktør i SF Norge, tror kinobesøket vil minske.

– I forhold til andre produkter har filmbilletten økt dramatisk. Og det fins klart en smertegrense, som vi er i ferd med å nærme oss. Passerer prisen hundrelappen, er man ute og kjører. Noen kinoer har brukt momsen som påskudd for å legge på prisen. Med 90 kroner i Oslo får man se hvordan det utvikler seg. De store, attraktive filmene, som Ringenes herre, trekker folk uansett. Men jeg tror kinobesøket vil stagnere, selv om det fortsatt er billig sammenlignet med konserter, teater og så videre. Men når dvd-er nå snart er like billige som en kinobillett, blir det fort slik at man vurderer å se den hjemme sammen med flere. Dvd-en er helt klart blitt et alternativ, mener Petterson.

Han tror rabattordninger kan bøte på noe av problemet.

– Alternativet er å se på ulike typer rabattordninger, klippekort og lignende. Så vidt jeg vet er det ikke så mye av det nå, men man burde diskutere rabattordninger for dem som går mest på kino, sier Petterson.

Ingeborg Moræaus Hansen, direktør i Oslo Kinematografer, forstår godt at mange mener kinobillettene er dyre, men hun ønsker ikke å kvittere ut kvalitet og mangfold for prisens skyld.

– Det er dyrt å gå på kino, og det er opp til meg å gi kvalitet tilbake i form av gode filmer, varme, rene lokaler og snille ansatte. Den gangen kinofilmen ikke konkurrerte med ferske filmer på dvd, var den billig. Da jeg var medlem av kinolaget i 1976 sa sjefen min at kinobilletten skulle koste det samme som halvliteren. Men sånn er det dessverre ikke lenger.
– Dvd-en er nå den sterkeste konkurrenten. Hawaii, Oslo, Uno og Ray er allerede ute på dvd. Og det blir bare verre og verre. Grunnen til at Oslo har en så dyr billettpris er at vi ikke driver noen alminnelig Rema 1000-butikk, men leverer en kvalitet som er kostbar. Vi driver en kostbar kinomodell for å løfte fram mangfoldet, og vi har derfor åtte hus i stedet for ett. I ett kinohus ville ikke mangfoldet nådd ut til det brede publikum, for eksempel på Gimle kino, men bare havnet i klubber og kjellere. Filmer som ”Vera Drake hemmelighet”, ”Se meg” og ”En langvarig forlovelse”, sier Moræus Hansen.

Hun setter mangfoldet på lerretet høyest.

– Jeg er stolt og lykkelig over valgfriheten og mangfoldet, som jeg mener er viktigere enn å få Hollywood intravenøst. Jeg ser klart at det er dyrt, men da blir det opp til kinodirektøren å kvittere ut kvaliteten. Jeg tror nesten jeg er den siste som gidder, for jeg får mye pepper. Jeg blir nedtrykt, men så går jeg opp på Gimle. I Stockholm har man gitt opp enkeltkinoene og legger dem ned, sier Moræus Hansen.

Hun forstår de som synes billettene er dyre.

– Mor og far med to unger blir 260 kroner. Hvorfor skal man gå på kino da, når man kan sitte hjemme i bingen sin, spise Grandiosa og spare pengene? Vi bor langt, langt bortenfor Hollywood og Frankrike, og Stockholm og København er større byer. Å kunne vise noe annet enn Tom Cruise på kino, og la folk velge mellom britisk, tysk, koreansk, norsk, svensk og dansk film, vil måtte koste. Folk kan kjøpe kvalitet hvis de vil, mener Moræus Hansen.

Kinobesøket i Oslo har så langt ikke minsket på grunn av prisøkningen.

– Vi vet ikke om den vanskelige tiden har med billettprisen å gjøre. Det kan være mange grunner til dette, sier Moræus Hansen.

Foto: «37 1/2» – en av kinovårens norske vinnere.

MENY