«Edvard Munch» var en banebrytende film som NRK gjorde alt for å ødelegge, mener regissøren Peter Watkins. I forbindelse med filmens 30 års-jubileum har den fått nytt liv på kino i USA og Europa.

Denne måneden hadde den norske filmen ”Edvard Munch” relansering på enkelte kinoer i amerikanske storbyer, og fikk glitrende anmeldelser – akkurat som da filmen hadde premiere der i 1976. Samtidig åpnet filmen på enkelte spesialkinoer i Frankrike, der den første gang ble vist under filmfestivalen i Cannes samme året.
Her hjemme har det imidlertid vært stille rundt markeringen av dette unike filmportrettet av vår internasjonalt mest kjente kunstner.
Begivenheten fikk bare en liten notis i NRKs kulturnyheter på radio (Munch-film), selv om den norske kringkasteren i sin tid produserte filmen.
Men skal vi tro regissøren av filmen, Peter Watkins, la NRK filmen tidlig for hat og har i årene etter premieren gjort alt for å sabotere en videre lansering.
På en kanadisk nettside som fungerer som Peter Watkins semi-offisielle hjemmeside (Peter Watkins), skriver regissøren selv om hvordan han har opplevd å bli motarbeidet av NRK.
Allerede første dagen etter visningen i 1974 ”møttes en gruppe NRK-producere som fordømte bruken av amatører i filmen og det faktum at rollefigurene benyttet moderne uttrykk i dialogen”, skriver Watkins.

Det hadde tatt Watkins tre år å overtale NRK til å finansiere filmen, og det skjedde først da svensk tv ble med som co-finansiør. Det var etter et besøk i Norge i 1967, i forbindelse med visninger av hans prisbelønte britiske dokudramaer, at Watkins fikk øynene opp for Edvard Munch, og bestemte seg for å lage en biografisk film om hans unge år som kunstner. Watkins hadde fram til da laget flere «dramatiske dokumentarer” som var banebrytende ved sin sjangernedbrytende egenart, blant annet «War Game» som Watkins vant en Oscar for i 1965.
I ”Edvard Munch” gikk han enda lenger i sin utforsking av dramadokumentarens muligheter. Han benyttet bare amatørskuespillere, og oppnådde på den måten en realistisk effekt som ikke ville vært mulig med profesjonelle skuespiller. I tillegg er filmen fremragende fotografert av den norske filmfotografen Odd Geir Sæther.
Filmen er så beundret for sitt foto at Woody Allen lenge vurderte å bruke Sæther i sine filmer, og Hollywoodfotografer som Roger Deakins (Fargo, Ladykillers, The Village) har mange ganger gitt uttrykk for beundring for filmens fotoarbeid.

Men til tross for gode kritikker skulle det vise seg at verken den norske eller svenske finansiøren ville ha noe med filmen å gjøre. Watkins mener i dag at både NRK og SVT kjempet iherdig mot at filmen skulle kunne delta i Cannes, og han hevder at NRK ødela de originale lydopptakene, inkludert lydmiksen, som var nødvendig for å få laget en anstendig kinoversjon.
“Det som ble igjen var en nedslitt 16mm arbeidskopi, og det var bare takket være en lydmikser i Stockholm at vi fikk fjernet ulyder og bakgrunnstøy, og kunne gjenskape noe som liknet den originale lyden”.
”Takket være innsatsen til salgsavdelingen i Sveriges Televisjon ble ”Edvard Munch” vist på europeiske tv-kanaler i 1977, og på amerikanske kinoer. Men da filmen ble tilbakeført til NRK ble den gjemt bort i arkivene. I over 20 år gjorde NRK det vanskelig å leie filmen, og de kopiene de sendte ut var ofte elendige. En gang mottok London National Gallery en nesten svart videokopi de skulle benytte i en utstilling”.
«Edvard Munch» er den filmen Watkins oppfatter som sin mest formfullendte og vellykkede. Han har selv bidratt aktivt til restaureringen av den nye versjonen, og har vært tilstede under visningene av filmen i Europa og USA.

Det bør også nevnes at det ikke er første gangen Watkins har havnet i klammeri med sine finansiører. «War Games» ble laget som en tv-film hos BBC, men kanalen ble så skremt av filmens dramatiske og voldelige innslag at Watkins måtte distribuere den som kinofilm. Siden har forholdet til BBC vært ekstremt anstrengt.
Da Watkins gikk i gang med å lage et filmportrett av August Strindberg i samarbeid med Sveriges Televisjon, basert på noe av de samme metodikken fra ”Edvard Munch”, gikk samarbeidet på tverke. Også forsøket på å innlemme svenske folkehøyskole-elever i rollegalleri og stab viste seg å bli krevende og opprivende. Watkins er i dag ikke på talefot med SVT. Hans siste store filmverk er ”La Commune” (2000), en 6 timers rekonstruksjon av det revolusjonære opprøret i Paris i 1871. Filmen er ikke i distribusjon.

Foto: Geir Westby i «Edvard Munch»