Økt dvd-salg gir muligheter til store inntekter. Men både produsentene og filmfondet mener distributørene skjærer et for stort stykke av kaka, og tar til orde for en omfordeling.

Leif Holst Jensen, generalsekretær i Norske film- og tv-produsenters forening, er ikke i tvil om at inntektene forfordeles.

– Salg av dvd har jo eksplodert. Dette har gitt distributørene, men også produsentene, større inntekter. Samtidig tapper dette en del av kinointeressen. Det er behov for at vi får diskutert fordelingen. I hvilken grad det er mulig å lage felles avtaler vet jeg ikke sikkert. Produsentene må sammen diskutere dette uten å komme i konkurransetilsynets søkelys. Det er ikke noen tvil om at en del produsenter opplever at de får alt for lite igjen av inntektene de er med på å skape. Tradisjonelt har de vært vant til å tjene lite på dette, og de har da vært lykkelige for å tjene litt. Men nå er man nødt til å være tøffere i forhandlingene med distributørene.

I løpet av fjoråret så vi for alvor dvd-salget eksplodere. Prisen blir stadig lavere og utgivelsene kommer tettere på kinopremieren. Holst Jensen er redd for at prisen på dvd skal bli altfor lav sammenlignet med hva en kinobillett koster.

– Produsentene må være tøffe nok til å vite at det de har er verdifullt. Man bør ikke akseptere standardavtaler, når utkastene er så horrible som vi har sett enkelte eksempler på. Distributørene sier at de ikke har så stor inntjening, og at de tar en stor risiko. Men den største risikoen er å lage filmen. Å trykke opp en film som allerede har lykkes på kino er jo ikke en like krevende jobb som å få laget den, mener Holst Jensen.

Guttorm Petterson, administrerende direktør i SF Norge og leder for Norske Filmbyråers Forening, forstår til en viss grad produsentenes argumenter, men mener distributørene også tar en stor risiko.

– Vi sitter med risken i svært mange norske produksjoner. Går det bra med filmen, er alle happy, men går det dårlig, må vi ha mulighet til å ta det inn på videosalg. Distributøren har ansvaret for markedsføring og kopiering, ganske store kostnader som produsenten ikke behøver å ta. Man kan diskutere prosentvis andelen produsentene skal ha, men det er ikke lov til å samarbeide om sånne ting. Jeg synes ikke dette er noe dramatisk problem. Vi kan godt se på en skalering av de prosentandelene produsentene skal sitte igjen med hvis det går bra med filmen. Men jeg svarer på vegne av SF, for i byråforeningen er det ikke lov å samarbeide om slike ting, forteller Petterson.

Stein Slyngstad, direktør i Norsk Filmfond, tror at en endring av dagens støtteregime kan hjelpe situasjonen.

– Det ene er det rent forretningsmessige forholdet mellom produsent og distributør. Selv om det varierer mye fra produsent til produsent hvilke betingelser de får, er jeg helt klart av den oppfatning at produsentene, som står bak de faktiske produktene, bør sitte igjen med en vesentlig større andel av video- og dvd-salget. Det andre er spørsmålet om etterhåndsstøtte. Den beregnes i dag i forhold til omsetningen på kino og kalles billettstøtte. Man kunne tenke seg en annen og vel så fornuftig modell, hvor etterhåndsstøtten ble beregnet etter produsentens faktiske inntekter i samtlige distribusjonsledd, herunder også dvd-salget. Da måtte dagens prosentsatser erstattes med helt andre nøkler for hvordan støtten skal regnes ut. Det har blitt diskutert mye rundt etterhåndsstøtten de siste tre årene, men det er nå viktig at vi ser på hele støtteregimet og evaluerer dette under ett, sier Slyngstad.