Norge trenger nye økonomiske rammebetingelser for å bli et attraktivt innspillingssted for utenlandske filmproduksjoner, mente norske og utenlandske aktører på et bransjeseminar i Bergen.

Truls Kontny i Norwegian Film Commission (NFC) deltok før nyttår på et seminar i Bergen der Norge som innspillingssted for utenlandske filmproduksjoner ble diskutert. På seminaret var det både norske og utenlandske bransjeaktører til stede, og de ga alle uttrykk for viktigheten av nye incentiver for å gjøre Norge mer attraktivt som innspillingssted. Men hva som skjer fra politisk hold, vet man ikke før stortingsmeldingen er klar før påske. Kontny har uansett store forventninger til meldingen.

– Stortinget har bedt regjeringen komme med konkrete tiltak for å lokke til seg utenlandske produsenter til Norge. Regjeringen kan nå gi svar på dette. Vi har hatt møter med statssekretæren og politikerne, og vi vil være forundret om ikke departementet kommer tilbake med de modellene vi har foreslått, sier Kontny.

Det er i hovedsak to modeller Kontny og Norwegian Film Comission har skissert:

a) En rabattordning, der produsenten får tilbake 15-17 prosent av omsetningen som blir lagt igjen i Norge. En norsk medprodusent må være involvert.

b) Et skattedrevet investeringsfond, der man kan investere 4 millioner kroner med mulighet for å trekke 150 prosent, det vil si 6 millioner kroner, av på skatten.

Kontny understreker at seminaret i Bergen var ledd i en lang prosess de har holdt på med i et års tid.

– Flere stortingspolitikere var på seminaret, som var rettet mot beslutningstakerne. Seminaret presenterte forholdene på Island, i England og Irland. Vi hadde også en rundebordskonferanse med finansfolk fra Norge og utlandet der vi så på alternative modeller. Vi ville opplyse om viktigheten av like konkurransemessige vilkår i Norge som i de andre europeiske landene. Hvis vi skal være med på utviklingen av medieindustrien, må vi legge til rette for dette i Norge, mener Kontny.

Han er ikke i tvil om hva resultatet kan bli for Norge dersom myndighetene innfrir.

– Regjeringen kan nå svare på Stortingets henstilling. Og hvis de presenterer de økonomiske elementene vi har skissert, da vil vi i Norge kunne hevde oss i verdenstoppen. Vi har alt som trengs av topp kompetanse, sier Kontny.

Tomas Eskilsson er gründeren bak suksesshistorien Film i Väst i Sverige og styremedlem i Film 3 på Lillehammer. Han mener en helhetlig tankegang er viktigere enn verktøyene som tas i bruk for å lokke utenlandske produsenter til Norge.

– Det er viktig å vite hvorfor man gjør noe, og hva man skal bruke virkemidlene til. Skal man få økt filmproduksjonen i et geografisk område, må det skje gjennom tiltak som består. Satsingen må være en del av en større strategi, og ikke bare for å øke produksjonsvolumet. Hvis folk bare kommer innom for å gjøre opptak, bor på hotell, spiser mat og drar igjen, har det lite for seg. Man må bygge opp sitt eget lands film- og mediebransje, men hvilke verktøy man bør benytte vil variere, sier Eskilsson.

Han mener skattelette ikke er uproblematisk.

– Det fins ulike modeller. Skattefondene har jo blitt debattert mye i Holland, Storbritannia og Tyskland de siste to-tre årene. I England føler man seg utnyttet av blant annet Kanada. Britiske skattebetalere har betalt for produksjoner uten at gevinster har blitt den britiske filmindustrien til del. Skattepengene går ikke inn i egen struktur, men havner et annet sted. Skattelette må bygges ut skikkelig. Man må ha et vanntett system og et byråkratisk apparat. Norges skattebetalere må selv dra nytte av ordningen. Regionale fond kan fungere effektivt fordi de ligger nær produksjonen, og man kan se hvordan pengene brukes, mener Eskilsson.

Han mener produsentenes finansieringsmuligheter er viktige.

– Helt avgjørende for å lokke til seg europeisk produksjoner er at lokale produsenter får finansiering til sine prosjekter. Det kan man få hvis man har en regional struktur som ikke trenger ta nasjonale hensyn. Det trengs noen sterke regionale produksjonssentra. Vi i Film i Väst tar for eksempel ikke hensyn til språk når vi ser på prosjekter, men andre hensyn. Skandinavia er billigere enn Tyskland, Frankrike eller England, men ikke billigere enn Øst-Europa eller for eksempel Portugal.