Sundance Film Festival er kanskje den viktigste innfallsporten til det amerikanske kinomarkedet. Men hva slags festival er Robert Redfords bortgjemte møteplass i Utah hvor Monstertorsdag og flere norske kortfilmer nå skal delta.

Sundance Film Festival er en sentral innfallsport til det amerikanske kinomarkedet, forteller Stine Oppegaard, utenlandsansvarlig i Norsk filminstitutt. Derfor er det så gledelig at Monstertorsdag og to norske kortfilmer i år er invitert til å delta.

– Det er stort at en norsk film er utvalgt av de totalt 16 filmene som deltar i den nye internasjonale konkurransen på festivalen. I tillegg vises Martin Lunds debutfilm Hjemmekamp og Pjotr Sapegins Gjennom mine tykke briller.

For mange amerikanske filmskapere har Sundance Film Festival en nesten mytisk aura: Det var her Quentin Tarantino slo igjennom med sin første film, Reservoir Dogs, og det var her Steven Soederbergh først viste Sex, løgn og videotape. Da festivalen ble etablert av Robert Redford i 1981 var den ment som et møtested for uavhengige filmskapere og et visningssted for filmer som ellers ikke slapp til på amerikanske kinoer. Men etter hvert skulle festivalen vokse seg langt utover dette idealistiske utgangspunktet, og er i dag både den fremste lanseringsplassen for ny amerikansk film og en sentral innfallsport til det amerikanske markedet for utenlandsk film. Derfor er ikke festivalen som de internasjonale filmfestivalene Oppegaard vanligvis jobber opp mot: Den er veldig fokusert på amerikansk film og yter ikke samme service overfor besøkende som man gjerne opplever i Cannes og Berlin. Bare det å komme seg til festivalen er en omstendelig prosess, da den ligger i Park City i Utah, og krever en ganske kompleks reiserute. En flyrute med SAS er ren galskap (31 000 kroner!), men via andre flyselskaper kan man faktisk komme seg dit for rundt 4000 kroner.

– Festivalen er jo lagt til en fjell-landsby og er en amerikansk sammenkomst som det ikke alltid er enkelt å manøvrere seg i for oss andre. Første gangen jeg var på festivalen fikk jeg listen over internasjonale deltagere skriblet ned på en lapp av festivalkontoret. Og vi europeere får ofte først vite om ulike arrangementer via andre deltakere, som regel når vi har ruslet noen dager fram og tilbake hovedgaten i landsbyen. De yter ikke den samme servicen med hensyn til informasjon som vi er vant til fra andre festivaler. Men arrangørene har lagt seg i selene de siste årene og jeg merket en forbedring sist gang jeg var der fra første gangen, forteller Oppegaard. Det er blant annet opprettet faste sammenkomster for alle regissørene og deres følge med film i offisielt program.

I januar drar Oppegaard sammen med en norsk delegasjon som består av filmskaperne bak Monstertorsdag og Hjemmekamp. Det er vanskelig å få husvære i den knapt utstyrte landsbyen, men de har leid rimelig leilighet de skal dele. Siden Monstertorsdag ennå ikke har noen internasjonal salgsagent har filmen gjennom Norsk filminstitutt mottatt mange tilbud fra salgsagenter, PR-agenter og kjøpere.

– Vi har kontakt med noen agenter vi kjenner fra før som skal se filmen. Ønsket for alle parter er å få en salgsagent på plass før festivalen starter, og som så kan ta seg av interesserte kjøpere. Inntil det er avklart, har filminstituttet sammen med produsenten valgt å ikke spre ut for mange kassetter. Vi ønsker selvfølgelig at flest mulig skal se filmen på den internasjonale premieren i Sundance 22. januar. Bare det å delta i Sundance har en verdi i seg selv i den videre lanseringen av filmen på det internasjonale markedet. I tillegg er det mange representanter fra andre festivaler, kjøpere, presse og salgsagenter her. Norsk filminstitutt jobber gjennom hele året for å få norske filmer med i Sundance, og vi sier sjelden ja til en annen amerikansk festival før vi har fått avslag fra Sundance. Nåløyet er imidlertid blitt ennå trangere fordi antall internasjonale spillefilmer nå er blitt redusert til de 16 filmene i konkurransen.

Den første norske filmen ut er Gjennom mine tykke briller den 21. Monstertorsdag vises 22. januar med Hjemmekamp som forfilm, og deretter vises alle filmene mer eller mindre hver dag, frem til prisutdelingen den 29. januar. Festivalen pågår fra 20.-30.januar.

Tidligere har følgende norske kortfilmer deltatt på festivalen: Eating Out (som første norske film noensinne), Dypets ensomhet, Papillion d’Amore. Langfilmer: Budbringeren, 1732 Høtten, Suffløsen, Musikk for bryllup og begravelser.