Kinomarkedets råskap

Var det markedsføringen og lanseringstidspunktet som bidro til at Uno og Hawaii, Oslo ble høstens norske kinosuksesser? Og hva har gjort at Andreaskorset nær forsvant og at Monstertorsdag har gått dårligere enn forventet?

Var det markedsføringen og lanseringstidspunktet som bidro til at Uno og Hawaii, Oslo ble høstens norske kinosuksesser? Og hva har gjort at Andreaskorset nær forsvant og at Monstertorsdag har gått dårligere enn forventet?

Hanne Liseth i Kulturmeglerne har lang erfaring fra markedsføring av norske filmer. Hun synes markedsføringen av filmene i 2004 stort sett har vært god, og mener at bransjen tar oppgaven mer på alvor enn før. Mange filmer har kunnet vise til dyktig utført artwork og synlighet i mediene.

– Spesielt Uno har virkelig skapt et visuelt uttrykk kombinert med massiv pressedekning, som har vekket veldig manges nysgjerrighet, ikke bare i storbyene, men også på landet. I tillegg fikk filmen flotte kritikker, noe som bekreftet for publikum at denne filmen måtte de bare se. Og ut fra besøkstallet på over en kvart million er Uno kremeksemplet på at når markedsføring, presseomtale, kritikker og publikums jungeltrommer er samstemte og vellykte, går det rett til værs – særlig for norske filmer. For det er faktisk slik at nordmenn helst vil se norsk. Jeg tror at hvis Uno hadde vært italiensk, eller for den slags skyld amerikansk med relativt ukjente skuespillere, ville den aldri oppnådd et slikt besøk.

Alle høstens filmer har fått mye omtale. Men medias interesse sank utover høsten fordi det kom så mange norske filmer, slik at de som lanserte de siste filmene, Monstertorsdag og Andreaskorset, antagelig hadde litt større problemer med å få media interessert, mener Liseth. Hun fremhever artwork – det vil si den visuelle delen av markedsføringen – som svært viktig for å bli lagt merke til.

– På meg virker det som en av markedsføringsstrategiene har vært å ha flest mulig annonser for å synes, enten filmen er bred eller smal. Men man burde bruke den rådyre annonseplassen til annet enn bare det samme avtrykket dag etter dag! For gjenkjennelseseffekten brukes selvsagt samme visuelle profil, men for guds skyld: Lek med ord, kritikker, passende meldinger og så videre. Her skiller de to mest besøkte filmene seg ut. Uno har virkelig lekt seg med annonsene, noe jeg savner i filmbransjen. Hawaii, Oslo kom seg også etter at kritikkene kom og kunne skryte av bare 6-ere over hele fjela. Jeg ville vel skrytt enda mer av sekserne, jeg, for det er vitterlig helt unikt at en norsk film får så bra anmeldelser.

Frida Ohrvik er administrerende direktør i Sandrew Metronome, som i høst har hatt Gråtass – hemmeligheten på gården, Alt for Egil, Uno og Monstertorsdag på norske kinoer. Hun fikk erfare at valg av rekkefølge kan være avgjørende for en films skjebne på kino.

– Vi ville ha Alt for Egil i avstand til Monstertorsdag, fordi de begge er Stavanger-filmer. Jeg synes litt synd på Monstertorsdag som kom sent. Vi hadde ikke tatt nok høyde for et eventuelt mettet marked. Men dette gjaldt både våre og alle de andres filmer. Alt for Egil ble vist på Quart og er nå sett av 100.000. Musikken har betydd både pluss og minus. En norsk musikal, eller musikaler generelt, er ikke noe publikum sier jippi til. Men Alt for Egil var noe vi ville være med på, noe vi synes var morsomt. Jeg skulle ønske resultatet var større, men musikken gjør at man mister målgrupper nedover. I markedsføringer har vi kjørt på musikken, med Morten Abel og så videre. Vi traff målgruppen, men har ikke nådd kjernepublikummet mellom 14 og 18 år, sier Ohrvik.

Vil du lese mer?
Slå til på vårt abonnementstilbud som varer fram til nyttår. For 350 kroner (ordinær pris 400,-) får du seks fullpakkede numre i året med uvurderlig stoff fra film og tv-bransjen. Tilbudet gjelder bare nye abonnenter.

Tegn abonnement her: Abonnement

Kinomarkedets råskap

Var det markedsføringen og lanseringstidspunktet som bidro til at Uno og Hawaii, Oslo ble høstens norske kinosuksesser? Og hva har gjort at Andreaskorset nær forsvant og at Monstertorsdag har gått dårligere enn forventet?

Var det markedsføringen og lanseringstidspunktet som bidro til at Uno og Hawaii, Oslo ble høstens norske kinosuksesser? Og hva har gjort at Andreaskorset nær forsvant og at Monstertorsdag har gått dårligere enn forventet?

Hanne Liseth i Kulturmeglerne har lang erfaring fra markedsføring av norske filmer. Hun synes markedsføringen av filmene i 2004 stort sett har vært god, og mener at bransjen tar oppgaven mer på alvor enn før. Mange filmer har kunnet vise til dyktig utført artwork og synlighet i mediene.

– Spesielt Uno har virkelig skapt et visuelt uttrykk kombinert med massiv pressedekning, som har vekket veldig manges nysgjerrighet, ikke bare i storbyene, men også på landet. I tillegg fikk filmen flotte kritikker, noe som bekreftet for publikum at denne filmen måtte de bare se. Og ut fra besøkstallet på over en kvart million er Uno kremeksemplet på at når markedsføring, presseomtale, kritikker og publikums jungeltrommer er samstemte og vellykte, går det rett til værs – særlig for norske filmer. For det er faktisk slik at nordmenn helst vil se norsk. Jeg tror at hvis Uno hadde vært italiensk, eller for den slags skyld amerikansk med relativt ukjente skuespillere, ville den aldri oppnådd et slikt besøk.

Alle høstens filmer har fått mye omtale. Men medias interesse sank utover høsten fordi det kom så mange norske filmer, slik at de som lanserte de siste filmene, Monstertorsdag og Andreaskorset, antagelig hadde litt større problemer med å få media interessert, mener Liseth. Hun fremhever artwork – det vil si den visuelle delen av markedsføringen – som svært viktig for å bli lagt merke til.

– På meg virker det som en av markedsføringsstrategiene har vært å ha flest mulig annonser for å synes, enten filmen er bred eller smal. Men man burde bruke den rådyre annonseplassen til annet enn bare det samme avtrykket dag etter dag! For gjenkjennelseseffekten brukes selvsagt samme visuelle profil, men for guds skyld: Lek med ord, kritikker, passende meldinger og så videre. Her skiller de to mest besøkte filmene seg ut. Uno har virkelig lekt seg med annonsene, noe jeg savner i filmbransjen. Hawaii, Oslo kom seg også etter at kritikkene kom og kunne skryte av bare 6-ere over hele fjela. Jeg ville vel skrytt enda mer av sekserne, jeg, for det er vitterlig helt unikt at en norsk film får så bra anmeldelser.

Frida Ohrvik er administrerende direktør i Sandrew Metronome, som i høst har hatt Gråtass – hemmeligheten på gården, Alt for Egil, Uno og Monstertorsdag på norske kinoer. Hun fikk erfare at valg av rekkefølge kan være avgjørende for en films skjebne på kino.

– Vi ville ha Alt for Egil i avstand til Monstertorsdag, fordi de begge er Stavanger-filmer. Jeg synes litt synd på Monstertorsdag som kom sent. Vi hadde ikke tatt nok høyde for et eventuelt mettet marked. Men dette gjaldt både våre og alle de andres filmer. Alt for Egil ble vist på Quart og er nå sett av 100.000. Musikken har betydd både pluss og minus. En norsk musikal, eller musikaler generelt, er ikke noe publikum sier jippi til. Men Alt for Egil var noe vi ville være med på, noe vi synes var morsomt. Jeg skulle ønske resultatet var større, men musikken gjør at man mister målgrupper nedover. I markedsføringer har vi kjørt på musikken, med Morten Abel og så videre. Vi traff målgruppen, men har ikke nådd kjernepublikummet mellom 14 og 18 år, sier Ohrvik.

Vil du lese mer?
Slå til på vårt abonnementstilbud som varer fram til nyttår. For 350 kroner (ordinær pris 400,-) får du seks fullpakkede numre i året med uvurderlig stoff fra film og tv-bransjen. Tilbudet gjelder bare nye abonnenter.

Tegn abonnement her: Abonnement