Minoritetsgrupper er omsider tatt inn i varmen i norsk film. Til neste år vil tre norske langfilmer laget av såkalte minoritets-regissører få premiere.
Minoritetsgrupper er omsider tatt inn i varmen i norsk film. Til neste år vil tre norske langfilmer laget av såkalte minoritets-regissører få premiere.
Minoritetsgrupper er omsider tatt inn i varmen i norsk film. Til neste år vil tre norske langfilmer laget av såkalte minoritets-regissører få premiere.
Forrige uke fikk Ulrik Imtiaz Rolfsen støtte av Norsk filmfond til sin actionfilm Izzat. I fjor fikk regissør Khalid Hussian støtte til Import-Export (se foto), som også utspiller seg i et innvandrermiljø, og nå i høst fikk Nour-Eddine Lakhmari støtte av fondet til ferdiggjøring av Le Regard som utspiller seg i Marokko.
Mens Le Regard har premiere allerede i januar, vil Import-Export komme på kino en gang på nyåret og Izzat på tampen av året eller litt senere. Felles for de tre regissørene er at de lenge har måttet kjempe for å komme inn i varmen i norsk film, og at de er historiske ved å være de første norske minoritets-regissørene som får kinopremiere (om man velger å se bort fra samiske Nils Gaup).
For to år siden gjorde Rush Print et større intervju med en rekke filmskapere med minoritetsbakgrunn. Ulrik Rolfsen var en av de som var mest kritisk til støttesystemets håndtering av prosjekter fra minoritetsregissører.
– Konsulentene henter sin oppfatning av innvandrerkultur fra oppslagene i Dagbladet, mente han, og etterlyste en større bevissthet hos bevilgende instanser.
Daværende spillefilmkonsulent Harry Guttormsen etterlyste også det samme, men mente at noe var allerede iferd med å skje.
– De første spillefilmmanusene begynner så smått å dukke opp nå. Vi har alt sett tendensen innen litteraturen og teatret, men filmen har ligget et par år etter. Vi har ikke hatt samme miljøet med regissører fra minoritetsgrupper som i Sverige og Danmark. Det er likevel en stor gåte for meg at det ikke puttes mer krefter inn på å få laget en film fra innvandrermiljøer i Norge.
Nå er barrieren omsider brutt. Lakhmari, Rolfsen og Hussain står i bresjen for en ny og mer spennende sammensatt generasjon norske filmskapere. I samme nummer av Rush Print etterlyste imidlertid Nazneen Khan også kvinnelige filmskapere med minoritetsbakgrunn. Det kan nok ta en stund før vi får oppleve det, med tanke på hvor få kvinnelige regissører i bransjen som får jobbe kontinuerlig med langfilm.
Møt Nour-Eddine Lakhmari på Blått Lerret web-tv der han forteller om den spesielle innspillingen av sin spillefilmdebut Le Regard. Filmen har premiere i januar.
BLÅTT LERRET WEB-TV
Minoritetsgrupper er omsider tatt inn i varmen i norsk film. Til neste år vil tre norske langfilmer laget av såkalte minoritets-regissører få premiere.
Minoritetsgrupper er omsider tatt inn i varmen i norsk film. Til neste år vil tre norske langfilmer laget av såkalte minoritets-regissører få premiere.
Forrige uke fikk Ulrik Imtiaz Rolfsen støtte av Norsk filmfond til sin actionfilm Izzat. I fjor fikk regissør Khalid Hussian støtte til Import-Export (se foto), som også utspiller seg i et innvandrermiljø, og nå i høst fikk Nour-Eddine Lakhmari støtte av fondet til ferdiggjøring av Le Regard som utspiller seg i Marokko.
Mens Le Regard har premiere allerede i januar, vil Import-Export komme på kino en gang på nyåret og Izzat på tampen av året eller litt senere. Felles for de tre regissørene er at de lenge har måttet kjempe for å komme inn i varmen i norsk film, og at de er historiske ved å være de første norske minoritets-regissørene som får kinopremiere (om man velger å se bort fra samiske Nils Gaup).
For to år siden gjorde Rush Print et større intervju med en rekke filmskapere med minoritetsbakgrunn. Ulrik Rolfsen var en av de som var mest kritisk til støttesystemets håndtering av prosjekter fra minoritetsregissører.
– Konsulentene henter sin oppfatning av innvandrerkultur fra oppslagene i Dagbladet, mente han, og etterlyste en større bevissthet hos bevilgende instanser.
Daværende spillefilmkonsulent Harry Guttormsen etterlyste også det samme, men mente at noe var allerede iferd med å skje.
– De første spillefilmmanusene begynner så smått å dukke opp nå. Vi har alt sett tendensen innen litteraturen og teatret, men filmen har ligget et par år etter. Vi har ikke hatt samme miljøet med regissører fra minoritetsgrupper som i Sverige og Danmark. Det er likevel en stor gåte for meg at det ikke puttes mer krefter inn på å få laget en film fra innvandrermiljøer i Norge.
Nå er barrieren omsider brutt. Lakhmari, Rolfsen og Hussain står i bresjen for en ny og mer spennende sammensatt generasjon norske filmskapere. I samme nummer av Rush Print etterlyste imidlertid Nazneen Khan også kvinnelige filmskapere med minoritetsbakgrunn. Det kan nok ta en stund før vi får oppleve det, med tanke på hvor få kvinnelige regissører i bransjen som får jobbe kontinuerlig med langfilm.
Møt Nour-Eddine Lakhmari på Blått Lerret web-tv der han forteller om den spesielle innspillingen av sin spillefilmdebut Le Regard. Filmen har premiere i januar.
BLÅTT LERRET WEB-TV