Til tross for svært få suksesser ønsker nordiske filmskapere fortsatt å lage film på engelsk. Mange nye prosjekter er underveis, også i Norge.

Den nordiske satsingen på engelskspråklige filmer har vært omdiskutert, og de beskjedne resultatene har ikke svekket kritikken mot satsingen. Men det ser ikke ut til å stanse nordiske regissører fra å gå i gang med nye engelskspråklige prosjekter.

Særlig danskene er ivrige internasjonalister.

Tidligere har både Lars Von Trier, Thomas Vinterberg, Søren Krahg Jacobsen og Lone Scherfig laget filmer på engelsk. Men bortsett fra Von Triers filmer, ble ingen av filmene satt særlig pris på – verken av et lokalt eller engelskspråklig publikum. Likevel er flere danske regissører i gang med nye filmer på engelsk, deriblant Vinterberg med ”Dear Wendy” og Jack Ersgaard med ”Rancid”, samtidig som både svenske og finske filmskapere nå også lager film på engelsk. Colin Nutley legger for tiden siste hånd på ”The Queen of Sheebas Pearls” som utspiller seg i 1950-tallets Storbritannia. Det som gjør filmen ”svensk” er svenske filmarbeidere og skuespillere, blant annet Helena Bergstrøm. Men om det er nok til at svensk kinopublikum vil anse den som svensk nok, er et åpent spørsmål.

På Island er Baltasar Kormakur (”Havet”) i gang med ”A little trip to heaven”, med profilerte amerikanske stjerner som Forrest Whittaker og Julia Stiles i sentrale roller. Hovedårsaken til at Kormakur og Island har fått en såpass stor produksjon på beina (budsjett: 120 millioner kroner), tilskrives de skattefordelene som Island kan tilby utenlandske investorer og filmprosjekter som spilles inn på øya.

Her hjemme har Hans Petter Moland (se foto) og Dinamo Story opplevd hvor vanskelig det kan være å få nordmenn til å se en norsk engelskspråklig film. Til tross for gode kritikker ble publikumsbesøket på filmen en gedigen skuffelse, og Dinamo ble oppløst kort tid etter premieren på filmen. Men nå er de to produsentene fra Dinamo, Petter Borgli og Thomas Backström, i gang med en nytt engelskspråklig prosjekt, Liv Ullmanns planlagte adaptasjon av Henrik Ibsens ”Et dukkehjem”. Filmen skal spilles inn sommeren 2005 på Vestlandet med store stjerner som Kate Winslet, Annette Bening og John Cusack.

Hvor ”norsk” dette prosjektet er, kan selvsagt diskuteres. Men siden mesteparten av midlene hentes fra utlandet, vil det neppe bli stilt spørsmålstegne ved akkurat det.

Diskusjonen vil nok komme i de tilfeller der norske regissører vil lage filmer utenlands for norske statlige filmpenger, med ”utenlandske” temaer, slik Nour-Eddine Lakhmari gjør det med ”Le Regard”. Og skal vi tro filmkonsulent Karin Julsrud kan vi vente flere liknende prosjekter i framtiden. Nylig kunne hun fortelle til Rush Print at hun ser flere prosjekter ”der regissøren er norsk og manuset er skrevet av en utenlandsk forfatter som har lagt handlingen utenlands”. Dermed blir det et definisjonsspørsmål med hensyn til hvor ”norsk” hvert enkelt prosjekt blir og bør være.