”Buddy” skulle detronisere alle fordommer mot norsk film i våre naboland. Men verken danskene eller svenskene vil gi slipp på fordommene.

Til tross for gode kritikker i pressen har besøkstallene på ”Buddy” i våre naboland vært mildt sagt elendige. Kun 404 mennesker så «Buddy» på kino i Sverige, 2000 løste billett i Danmark og 2600 valgte å se den i Finland, forteller en oppgitt Stine Helgeland hos distributøren Sandrew Metronome.

Før forhåndsvisningen i Stockholm, der publikum ikke på forhånd fikk vite hva slags film de skulle se, utbrøt publikum: Å nei, er det en norsk film! Dette er helt symptomatisk, forteller Helgeland til Stavanger Aftenblad.

– Vi visste det var vanskelig, særlig siden vi antok at kjernemålgruppen ville være 15-30 år. Denne gruppen kan være vanskelig å nå fram til, trygghetsbehovet synes stort. De tar ikke så mange sjanser – ser helst den filmen alle snakker om, sier Stine Helgeland.

Sandrew Metronome brukte store ressurser på markedsføring, i tillegg fikk ”Buddy” lanseringsstøtte fra Nordisk Film & TV-fond. Skuespillere og regissør stilte opp til intervjuer både i Sverige, Danmark og Finland. Det ble lagt opp til geriljamarkedsføring, der posters ble hengt opp på kafeer og universiteter, flyers ble spredt på studentarrangementer. Det ble arrangert forhåndsvisninger der publikum også deltok på en omfattende spørreundersøkelse. I Danmark arbeidet en person fast på prosjektet «Buddy» i flere måneder. Likevel er resultatet nedslående.

– De filmene som har en sjanse overhode i våre naboland, synes å være arthausproduksjoner, som «Salmer fra kjøkkenet». Filmer som appellerer til et voksent, åpent og oppegående publikum, som også går for å se filmer fra Kroatia, konstaterer Stine Helgeland.

Les mer om fadesen:

Buddy I Danmark