Dokumentarfilmen er svært godt egnet til å sette agenda for ytringsfrihetsspørsmål, mener Bente Roalsvig i Fritt Ord. Nå skal organisasjonen støtte debattskapende dokumentarer med 12 millioner ekstra i år.

Dokumentarfilmen er svært godt egnet til å sette agenda for ytringsfrihetsspørsmål, mener Bente Roalsvig i Fritt Ord. Nå skal organisasjonen støtte debattskapende dokumentarer med 12 millioner ekstra i år.
Dokumentarfilmen er svært godt egnet til å sette agenda for ytringsfrihetsspørsmål, mener Bente Roalsvig i Fritt Ord. Nå skal organisasjonen støtte debattskapende dokumentarer med 12 millioner ekstra i år.
– Vi har snakket om dette flere ganger, da vi har fått inn mange gode søknader fra folk i dokumentarfilm-miljøet. Denne utlysningen kommer i tillegg til den andre, fortløpende behandlingen av dokumentar-søknader som vi får inn hele året. Senest i forrige uke bevilget vi penger. Dette blir en ekstra mulighet, men med et langt større beløp. Alminnelig støtte varierer fra 75 000 til 300 000, mens denne utlysningen vil gi inntil fire millioner til tre prosjekter, forteller Roalsvig i Fritt Ord.
Organisasjonen ønsker, vurdert ut fra mulig gjennomslagskraft, gjerne søknader om små programserier framfor enkeltstående dokumentarer.
– Fritt Ord har i løpet av de siste årene fått mange søknader fra dokumentarfilm-miljøet. Der finnes det en kreativitet vi ønsker å stimulere. Hver måned behandler vi slike søknader, og i fjor støttet vi 25 dokumentarfilmer. Vårt formål er å fremme ytringsfrihet og offentlig debatt, og dokumentarer er svært godt egnet til nettopp det, sier Roalsvig.
Organisasjonen har formulert tre emneområder den ønsker søknader under: ”Utviklingen av demokrati, kultur og velferd”, ”Globale utfordringer og internasjonal konfliktløsning” og ”Det nye Europa og Norges plass”.
– De tre hovedtemaene er vidt formulert, og åpner for flere innfallsvinkler. Ved å ha en slik vid utlysningstekst i stedet for spesifikke temaer, mister vi ikke originale søknader. For det må være noe søkeren har lyst til, og det må være en god idé, sier hun.
I hvilken grad denne ordningen kan bidra til det offentlige ordskiftet i Norge, mener Roalsvig det er vanskelig å vite.
– Det er vanskelig å forutse hva som skaper debatt. Men vi håper dokumentarene kan sette dagsorden ut i fra hva de handler om.
Så da er det bare å ta pennen fatt for alle som er svanger med en dokumentar.
– Fristen er 1. oktober, og spørsmål innen den tid rettes til Fritt Ord. Deretter vil juryen uten forhåndsinnstillinger motta søknadene, og avgjøre hvem som får støtte i løpet av november. Mot slutten av 2005 håper vi å se resultatene, sier Roalsvig.
Juryen, ledet av filmskaperen Maria Fuglevaag Warsinski, har ikke møttes ennå, men skal treffes til høsten.
Dokumentarfilmen er svært godt egnet til å sette agenda for ytringsfrihetsspørsmål, mener Bente Roalsvig i Fritt Ord. Nå skal organisasjonen støtte debattskapende dokumentarer med 12 millioner ekstra i år.
Dokumentarfilmen er svært godt egnet til å sette agenda for ytringsfrihetsspørsmål, mener Bente Roalsvig i Fritt Ord. Nå skal organisasjonen støtte debattskapende dokumentarer med 12 millioner ekstra i år.
– Vi har snakket om dette flere ganger, da vi har fått inn mange gode søknader fra folk i dokumentarfilm-miljøet. Denne utlysningen kommer i tillegg til den andre, fortløpende behandlingen av dokumentar-søknader som vi får inn hele året. Senest i forrige uke bevilget vi penger. Dette blir en ekstra mulighet, men med et langt større beløp. Alminnelig støtte varierer fra 75 000 til 300 000, mens denne utlysningen vil gi inntil fire millioner til tre prosjekter, forteller Roalsvig i Fritt Ord.
Organisasjonen ønsker, vurdert ut fra mulig gjennomslagskraft, gjerne søknader om små programserier framfor enkeltstående dokumentarer.
– Fritt Ord har i løpet av de siste årene fått mange søknader fra dokumentarfilm-miljøet. Der finnes det en kreativitet vi ønsker å stimulere. Hver måned behandler vi slike søknader, og i fjor støttet vi 25 dokumentarfilmer. Vårt formål er å fremme ytringsfrihet og offentlig debatt, og dokumentarer er svært godt egnet til nettopp det, sier Roalsvig.
Organisasjonen har formulert tre emneområder den ønsker søknader under: ”Utviklingen av demokrati, kultur og velferd”, ”Globale utfordringer og internasjonal konfliktløsning” og ”Det nye Europa og Norges plass”.
– De tre hovedtemaene er vidt formulert, og åpner for flere innfallsvinkler. Ved å ha en slik vid utlysningstekst i stedet for spesifikke temaer, mister vi ikke originale søknader. For det må være noe søkeren har lyst til, og det må være en god idé, sier hun.
I hvilken grad denne ordningen kan bidra til det offentlige ordskiftet i Norge, mener Roalsvig det er vanskelig å vite.
– Det er vanskelig å forutse hva som skaper debatt. Men vi håper dokumentarene kan sette dagsorden ut i fra hva de handler om.
Så da er det bare å ta pennen fatt for alle som er svanger med en dokumentar.
– Fristen er 1. oktober, og spørsmål innen den tid rettes til Fritt Ord. Deretter vil juryen uten forhåndsinnstillinger motta søknadene, og avgjøre hvem som får støtte i løpet av november. Mot slutten av 2005 håper vi å se resultatene, sier Roalsvig.
Juryen, ledet av filmskaperen Maria Fuglevaag Warsinski, har ikke møttes ennå, men skal treffes til høsten.