Drylab er en norsk revolusjon innen digitalt etterarbeid som kan gi norske filmer samme muligheter som Ringenes Herre-filmene. Sannsynligvis vil fire nye norske filmer bruke Drylab det neste året.

Drylab er en norsk revolusjon innen digitalt etterarbeid som kan gi norske filmer samme muligheter som Ringenes Herre-filmene. Sannsynligvis vil fire nye norske filmer bruke Drylab det neste året.
Drylab er en norsk revolusjon innen digitalt etterarbeid som kan gi norske filmer samme muligheter som Ringenes Herre-filmene. Sannsynligvis vil fire nye norske filmer bruke Drylab det neste året.
Fra i sommer vil det norske firmaet Drylab AS tilby Nordens første hel-digitale laboratorium for spillefilm. Det betyr at norske filmer kan bruke teknologi tidligere kun forbeholdt internasjonale storfilmer som Ringenes Herre. ”Dette markerer begynnelsen på slutten for en 100 år gammel analog laboratoriumsprosess”, konstaterer en av gründerne bak Drylab, Jon Christian Rosenlund. Han sammenlikner revolusjonen filmbransjen nå gjennomgår med den avisene gikk gjennom på 80-tallet, da typografien ble digitalisert.
– Vi i Drylab ligger veldig langt fremme akkurat nå, men det er klart at de store aktørene snart vil bli sentrale utviklingen. Vårt mål er å samarbeide med fire spillefilmer i året. Det er hva vi behøver for å få dette til å gå. Og akkurat nå ser det ut til at vi skal klare det.
Det er såkalt lyssettings-programvare Drylab har spesialisert seg på – en programvare som ble lansert på den store NAB-messen i Las Vegas i april. Den innebærer i prinsippet at deler av innspillingsprosessen flyttes til etterarbeidet. Noe som åpner for nye muligheter i etterarbeidet uten større kostnader. Gjennom et tett samarbeid mellom filmfotografer, anført av Rosenlund og kollega John Andreas Andersen, flere i etterarbeidsmiljøet, deriblant Chimneypot, og forskningsmiljøet ved Norsk Regnesentral, er Drylab blant de første i verden som tar denne teknoligien i bruk.
– Vi var tidlig i dialog med store deler av bransjen om dette prosjektet. Det har hele tiden vært en forutsetning. Vanligvis er denne prosessen ganske kostbar sett med norske øyne, men vi har greid å skalere prisene så mye ned at de harmonerer med norske spillefilmbudsjetter.
En av årsakene til det er det samarbeidet Drylab har inngått med tunge aktører som Da Vinci, Arri og SGI – de største aktørene på serverløsninger.
– De skal nå levere en av de største servertypene til oss. De har likevel ikke krevd mye penger nettopp fordi vi er en liten aktør og fordi de åpenbart ser at her kan også de lære noe. Kontrakten med dem går ut på at de kan sende sine kunder til oss for at de kan bli kjent med teknologien.
Det var det digitale seminaret med Peter Doyle i fjor som indirekte utløste etableringen av Drylab. Doyle står bak mange av de digitale nyvinningene på Ringenes Herre-filmene og skulle introdusere den norske bransjen for noen av teknikkene. Men seminaret ble noe amputert da selskapet til Doyle havnet i økonomiske problemer og ble kjøpt opp av et større selskap.
– Men vi tok med oss Doyles ideer videre og bestemte oss for å bygge denne programvaren innen lyssetting selv. Vi hadde allerede så mange følere ute i de faglige miljøene at det var et helt naturlig skritt. Hvorfor sitte og vente på at utviklingen skal skje og kjøpe programvaren av andre om noen år, når man kan gjøre det selv?
Men Rosenlund legger ikke skjul på at etableringen av Drylab også er noe av et sjansespill. For kostnadene er store og teknologien må introduseres for bransjen. Han håper derfor at bransjen er moden for å møte denne utfordringen. Og han vil ikke høre snakk om at den norske bransjen er for liten til å foreta denne typen løft.
– New Zeeland har jo for alvor bevist at bare man sitter på etterspurt kompetanse, så vil de store aktørene oppsøke deg. Det er nå de første brosteinenen for denne teknologien blir lagt, og akkurat nå er den norske bransjen med på det.
Drylab er en norsk revolusjon innen digitalt etterarbeid som kan gi norske filmer samme muligheter som Ringenes Herre-filmene. Sannsynligvis vil fire nye norske filmer bruke Drylab det neste året.
Drylab er en norsk revolusjon innen digitalt etterarbeid som kan gi norske filmer samme muligheter som Ringenes Herre-filmene. Sannsynligvis vil fire nye norske filmer bruke Drylab det neste året.
Fra i sommer vil det norske firmaet Drylab AS tilby Nordens første hel-digitale laboratorium for spillefilm. Det betyr at norske filmer kan bruke teknologi tidligere kun forbeholdt internasjonale storfilmer som Ringenes Herre. ”Dette markerer begynnelsen på slutten for en 100 år gammel analog laboratoriumsprosess”, konstaterer en av gründerne bak Drylab, Jon Christian Rosenlund. Han sammenlikner revolusjonen filmbransjen nå gjennomgår med den avisene gikk gjennom på 80-tallet, da typografien ble digitalisert.
– Vi i Drylab ligger veldig langt fremme akkurat nå, men det er klart at de store aktørene snart vil bli sentrale utviklingen. Vårt mål er å samarbeide med fire spillefilmer i året. Det er hva vi behøver for å få dette til å gå. Og akkurat nå ser det ut til at vi skal klare det.
Det er såkalt lyssettings-programvare Drylab har spesialisert seg på – en programvare som ble lansert på den store NAB-messen i Las Vegas i april. Den innebærer i prinsippet at deler av innspillingsprosessen flyttes til etterarbeidet. Noe som åpner for nye muligheter i etterarbeidet uten større kostnader. Gjennom et tett samarbeid mellom filmfotografer, anført av Rosenlund og kollega John Andreas Andersen, flere i etterarbeidsmiljøet, deriblant Chimneypot, og forskningsmiljøet ved Norsk Regnesentral, er Drylab blant de første i verden som tar denne teknoligien i bruk.
– Vi var tidlig i dialog med store deler av bransjen om dette prosjektet. Det har hele tiden vært en forutsetning. Vanligvis er denne prosessen ganske kostbar sett med norske øyne, men vi har greid å skalere prisene så mye ned at de harmonerer med norske spillefilmbudsjetter.
En av årsakene til det er det samarbeidet Drylab har inngått med tunge aktører som Da Vinci, Arri og SGI – de største aktørene på serverløsninger.
– De skal nå levere en av de største servertypene til oss. De har likevel ikke krevd mye penger nettopp fordi vi er en liten aktør og fordi de åpenbart ser at her kan også de lære noe. Kontrakten med dem går ut på at de kan sende sine kunder til oss for at de kan bli kjent med teknologien.
Det var det digitale seminaret med Peter Doyle i fjor som indirekte utløste etableringen av Drylab. Doyle står bak mange av de digitale nyvinningene på Ringenes Herre-filmene og skulle introdusere den norske bransjen for noen av teknikkene. Men seminaret ble noe amputert da selskapet til Doyle havnet i økonomiske problemer og ble kjøpt opp av et større selskap.
– Men vi tok med oss Doyles ideer videre og bestemte oss for å bygge denne programvaren innen lyssetting selv. Vi hadde allerede så mange følere ute i de faglige miljøene at det var et helt naturlig skritt. Hvorfor sitte og vente på at utviklingen skal skje og kjøpe programvaren av andre om noen år, når man kan gjøre det selv?
Men Rosenlund legger ikke skjul på at etableringen av Drylab også er noe av et sjansespill. For kostnadene er store og teknologien må introduseres for bransjen. Han håper derfor at bransjen er moden for å møte denne utfordringen. Og han vil ikke høre snakk om at den norske bransjen er for liten til å foreta denne typen løft.
– New Zeeland har jo for alvor bevist at bare man sitter på etterspurt kompetanse, så vil de store aktørene oppsøke deg. Det er nå de første brosteinenen for denne teknologien blir lagt, og akkurat nå er den norske bransjen med på det.