For å kunne se The Passion of the Christ må pressen fylle ut søknadsskjema. Maktkampen mellom pressen og filmindustrien får stadig mer underlige utslag.
For å kunne se The Passion of the Christ må pressen fylle ut søknadsskjema. Maktkampen mellom pressen og filmindustrien får stadig mer underlige utslag.
For å kunne se The Passion of the Christ må pressen fylle ut søknadsskjema. Maktkampen mellom pressen og filmindustrien får stadig mer underlige utslag.
Denne uken blir Mel Gibsons medieombruste film The Passion of the Christ vist for norske kinosjefer. Samtidig vokser mediestormen rundt filmen også her hjemme. Men foreløpig holdes pressen på en armlengdes avstand fra visningene. Distributøren ønsker ikke at filmen skal omtales før premieredatoen, slik tilfellet har vært for flere filmer som har vært godt nyhetsstoff for pressen. Det siste utslaget av denne kontrollen med pressen er kravet fra The Passion of the Christ-produsent Icon om at alle pressefolk må fylle ut et skjema i forkant. Dette skjemaet skal ifølge den norske distributøren Scanbox sendes direkte til Icon i USA slik at produsenten kan få oversikt over hvem som skal se filmen. Hva Icon videre skal bruke denne informasjonen til, er uvisst.
Kalle Løchen, mangeårig kritiker og redaktør av filmtidsskriftet Film & Kino, oppfatter dette kravet som enda et underlig utslag av den maktkampen som pågår mellom filmindustrien og pressen.
– Dette er en merkelig håndtering av pressen. Men vi har sett liknende krav om påmelding og søknadsskjemaer til store evenementsvisninger før, som f.eks under visningene av filmene i Ringenes Herre-trilogien.
Til Ringenes Herre-visningene måtte Løchen og hans kolleger ikke bare søke om lov til å få se filmen, men også la seg kroppsvisitere, levere fra seg diverse eiendeler ved døren og se filmen med securitasvakter gående opp og ned kinosalen. Det var først og fremst frykten for piratkopiering som skapte denne sikkerhetsmanien.
-Det er klart det oppleves som uverdig og ikke så lite forstyrrende. Men pressen hadde ikke noe valg, for det var den eneste visningen før premieren.
Løchen tror ikke det er noe pressen kan gjøre med denne utviklingen. Alternativet er å vente til etter premieren med anmeldelser og omtaler. Men da vil visningene miste den nyhetsverdien som er så viktig for pressen. Løchen mener likevel at det er meningsløst at filmkritikerne – som ikke jager nyhetsstoff på samme måten som andre journalister – må utsettes for denne behandlingen.
For å kunne se The Passion of the Christ må pressen fylle ut søknadsskjema. Maktkampen mellom pressen og filmindustrien får stadig mer underlige utslag.
For å kunne se The Passion of the Christ må pressen fylle ut søknadsskjema. Maktkampen mellom pressen og filmindustrien får stadig mer underlige utslag.
Denne uken blir Mel Gibsons medieombruste film The Passion of the Christ vist for norske kinosjefer. Samtidig vokser mediestormen rundt filmen også her hjemme. Men foreløpig holdes pressen på en armlengdes avstand fra visningene. Distributøren ønsker ikke at filmen skal omtales før premieredatoen, slik tilfellet har vært for flere filmer som har vært godt nyhetsstoff for pressen. Det siste utslaget av denne kontrollen med pressen er kravet fra The Passion of the Christ-produsent Icon om at alle pressefolk må fylle ut et skjema i forkant. Dette skjemaet skal ifølge den norske distributøren Scanbox sendes direkte til Icon i USA slik at produsenten kan få oversikt over hvem som skal se filmen. Hva Icon videre skal bruke denne informasjonen til, er uvisst.
Kalle Løchen, mangeårig kritiker og redaktør av filmtidsskriftet Film & Kino, oppfatter dette kravet som enda et underlig utslag av den maktkampen som pågår mellom filmindustrien og pressen.
– Dette er en merkelig håndtering av pressen. Men vi har sett liknende krav om påmelding og søknadsskjemaer til store evenementsvisninger før, som f.eks under visningene av filmene i Ringenes Herre-trilogien.
Til Ringenes Herre-visningene måtte Løchen og hans kolleger ikke bare søke om lov til å få se filmen, men også la seg kroppsvisitere, levere fra seg diverse eiendeler ved døren og se filmen med securitasvakter gående opp og ned kinosalen. Det var først og fremst frykten for piratkopiering som skapte denne sikkerhetsmanien.
-Det er klart det oppleves som uverdig og ikke så lite forstyrrende. Men pressen hadde ikke noe valg, for det var den eneste visningen før premieren.
Løchen tror ikke det er noe pressen kan gjøre med denne utviklingen. Alternativet er å vente til etter premieren med anmeldelser og omtaler. Men da vil visningene miste den nyhetsverdien som er så viktig for pressen. Løchen mener likevel at det er meningsløst at filmkritikerne – som ikke jager nyhetsstoff på samme måten som andre journalister – må utsettes for denne behandlingen.