Budskapet viktigst

Både «Tradra – I går ble jeg tater» og «Mannen som elsket Haugesund» er tv-dokumentarer som lanseres på kino. Hva er kvalitetskriteriene for at en dokumentar skal opp på kino?

Både «Tradra – I går ble jeg tater» og «Mannen som elsket Haugesund» er tv-dokumentarer som lanseres på kino. Hva er kvalitetskriteriene for at en dokumentar skal opp på kino?

Mannen som elsket Haugesund (se foto) og Tradra – I går ble jeg tater har begge på kort tid fått distribusjon på kino. Begge filmer kan samtidig oppfattes som TV-dokumentarer. Hvilke kriterier ligger så til grunn for at dokumentarfilmer havner på kino?

Programsjef i Oslo Kinematografer, Christin Berg, synes «Tradra» har en historie som er interessant og aktuell, noe som var hovedårsaken til at filmen fikk oppsetning.

– Til en viss grad har du rett i at dette ikke er filmatisk geniale filmer, og at de hadde egnet seg veldig bra også på TV. Men vi har vurdert det tematiske innholdet, som er allmenngyldig. Interessen er stor blant målgruppene, særlig skoler og eldre, og det er gjort et godt og seriøst forarbeid. Filmene blir vist som skolekino og tidlig ettermiddag. Publikum kan kjenne seg igjen i en interessant tidsepoke.

Christin Berg synes ikke at man gjør den norske filmen en bjørnetjeneste når estetikken er så TV-preget.

– Jeg synes filmene viser et godt stykke dokumentarisk arbeid med gode historier. Jeg er mer bekymret for DVD-formatet som filmene vises på. Det forringer filmens kvalitet mer enn selve dokumentarens kameravinkler osv. Filmene blir vist på lite lerret, og man kan se at bildet er kornete. Det forsterker smaken av fjernsyn. Det lages helt klart produksjoner som ikke bør på kino, og vi må være voksne nok til å si nei når helheten er for dårlig. Men her ser jeg helt klart to dokumentarer som henvender seg til en interessant målgruppe, understreker Berg.

Filmkonsulent Erlend Loe skrev følgende i sin innstilling om Tradra – I går ble jeg tater:

«Dette er en gripende og varm dokumentarfilm om grelle overgrep fra den norske stat og om de personlige omkostningene ved den offisielle taterpolitikken.»

– Hans begrunnelse for å støtte filmen var ikke først og fremst dens filmatiske eller visuelle kvaliteter, men snarere at «… tematisk vil den kunne vekke debatt og følelser i mange lag av den norske befolkning. Det er rett og slett noe så sjeldent som en viktig film», forteller Stein Slyngstad, direktør i Norsk Filmfond, som har gitt filmene støtte.

Karoline Frogner fikk produksjonsstøtte av Erlend Loe for å lage en kinoversjon av «Tradra» etter at filmen først hadde fått støtte av en av kortfilmkonsulentene.

– Medieoperatørene har ikke fått støtte via langfilmkonsulentene våre til «Mannen som elsket Haugesund». De har fått produksjonsstøtte fra en av kortfilmkonsulentene og senere noe støtte til lansering, men ikke til å gjøre kinoversjon av filmen. Det har de bekostet uten tilskudd fra oss.

Budskapet viktigst

Både «Tradra – I går ble jeg tater» og «Mannen som elsket Haugesund» er tv-dokumentarer som lanseres på kino. Hva er kvalitetskriteriene for at en dokumentar skal opp på kino?

Både «Tradra – I går ble jeg tater» og «Mannen som elsket Haugesund» er tv-dokumentarer som lanseres på kino. Hva er kvalitetskriteriene for at en dokumentar skal opp på kino?

Mannen som elsket Haugesund (se foto) og Tradra – I går ble jeg tater har begge på kort tid fått distribusjon på kino. Begge filmer kan samtidig oppfattes som TV-dokumentarer. Hvilke kriterier ligger så til grunn for at dokumentarfilmer havner på kino?

Programsjef i Oslo Kinematografer, Christin Berg, synes «Tradra» har en historie som er interessant og aktuell, noe som var hovedårsaken til at filmen fikk oppsetning.

– Til en viss grad har du rett i at dette ikke er filmatisk geniale filmer, og at de hadde egnet seg veldig bra også på TV. Men vi har vurdert det tematiske innholdet, som er allmenngyldig. Interessen er stor blant målgruppene, særlig skoler og eldre, og det er gjort et godt og seriøst forarbeid. Filmene blir vist som skolekino og tidlig ettermiddag. Publikum kan kjenne seg igjen i en interessant tidsepoke.

Christin Berg synes ikke at man gjør den norske filmen en bjørnetjeneste når estetikken er så TV-preget.

– Jeg synes filmene viser et godt stykke dokumentarisk arbeid med gode historier. Jeg er mer bekymret for DVD-formatet som filmene vises på. Det forringer filmens kvalitet mer enn selve dokumentarens kameravinkler osv. Filmene blir vist på lite lerret, og man kan se at bildet er kornete. Det forsterker smaken av fjernsyn. Det lages helt klart produksjoner som ikke bør på kino, og vi må være voksne nok til å si nei når helheten er for dårlig. Men her ser jeg helt klart to dokumentarer som henvender seg til en interessant målgruppe, understreker Berg.

Filmkonsulent Erlend Loe skrev følgende i sin innstilling om Tradra – I går ble jeg tater:

«Dette er en gripende og varm dokumentarfilm om grelle overgrep fra den norske stat og om de personlige omkostningene ved den offisielle taterpolitikken.»

– Hans begrunnelse for å støtte filmen var ikke først og fremst dens filmatiske eller visuelle kvaliteter, men snarere at «… tematisk vil den kunne vekke debatt og følelser i mange lag av den norske befolkning. Det er rett og slett noe så sjeldent som en viktig film», forteller Stein Slyngstad, direktør i Norsk Filmfond, som har gitt filmene støtte.

Karoline Frogner fikk produksjonsstøtte av Erlend Loe for å lage en kinoversjon av «Tradra» etter at filmen først hadde fått støtte av en av kortfilmkonsulentene.

– Medieoperatørene har ikke fått støtte via langfilmkonsulentene våre til «Mannen som elsket Haugesund». De har fått produksjonsstøtte fra en av kortfilmkonsulentene og senere noe støtte til lansering, men ikke til å gjøre kinoversjon av filmen. Det har de bekostet uten tilskudd fra oss.

MENY