Sex er fortsatt forbundet med flere tabuer enn vold, konstaterer Bare Bea-produsent Synnøve Hørsdal etter at filmen fikk 15-årsgrensen av Statens Filmtilsyn.
Sex er fortsatt forbundet med flere tabuer enn vold, konstaterer Bare Bea-produsent Synnøve Hørsdal etter at filmen fikk 15-årsgrensen av Statens Filmtilsyn.
Sex er fortsatt forbundet med flere tabuer enn vold, konstaterer Bare Bea-produsent Synnøve Hørsdal etter at filmen fikk 15-årsgrensen av Statens Filmtilsyn.
”Dette dramaet om en 16-årings sex-debut inneholder skildringer av sexpress samt en scene med voksen utagerende sex. Filmen får derfor 15-årsgrense”, skriver Statens Filmtilsyn om Bare Bea. Filmens produsent, Synnøve Hørsdal i Maipo, stiller seg uforstående til avgjørelsen.
– Dette viser jo en viss gammeldags holdning til moral og beskyttelse, litt sånn 50-talls. Vi er i teorien kommet lenger i frigjøringen, men seksualitet er tydeligvis en av de større tabuer. Seksualitet har flere tabuer enn vold. Ringenes Herre er en brutal fantasiverden, men likevel kan 11-åringer se den. I Bare Bea snakkes det i et realistisk univers om sex. ”Skildringer av sexpress”? Er det en begrunnelse, undrer Hørsdal.
Hun mener American Pie er det beste sammenligningsgrunnlaget.
– Realismen i Bare Bea er større enn i American Pie-filmene. De er fjåsefilmer om sex, der det eneste målet er å finne damer. Men der er det gutter i hovedrollene, og det tror jeg har stor betydning. At det er jenter som med et røft og direkte språk snakker om å pule blir for voldsomt, sier hun.
Er det kjønnsdiskriminering?
– Man kan kalle det det ja, sier Hørsdal.
Hvilke konsekvenser får dette for filmen?
– En del av målgruppa fra 14 til 19 år får ikke sett filmen, og det er trist. Jeg synes vi er forsiktig med hva vi viser. Sengescener er flaue, klønete og ubehangelige. Det er så vidt et bryst i filmen. ”Voksen utagerende sex” er på lydsiden ene og alene, sier hun.
Tom Løland er direktør i Statens filmtilsyn:
– Bare Bea er en film som forsøker å tematisere sexpress som problem, i et røft miljø med røff språkbruk. Den retter seg mot 14-16-åringer, og da blir det helt feil å sette 11-årsgrense. Det vil være mot filmens hensikt og kunne bidra til sexpress blant 11-åringer som ikke har mulighet til å vurdere kritikken i filmen eller forutsetninger for å forstå den. Filmen er laget i en form som tar vekk det kritiske fokuset, mener Løland.
Gjør det noe at det er jenter i hovedrollene?
– Det spiller ingen rolle at det er jenter, på ingen måte. Jeg skjønner kommentaren om Ringenes Herre, men vi opererer ikke utenfor samfunnsnormer. Den norske befolkning anser vold og sex slik. Vi er et speil og setter ikke på oss tantebriller fordi det er sex. Det er rådende oppfatninger og ikke vår moral som gjør utslag.
Sex er fortsatt forbundet med flere tabuer enn vold, konstaterer Bare Bea-produsent Synnøve Hørsdal etter at filmen fikk 15-årsgrensen av Statens Filmtilsyn.
Sex er fortsatt forbundet med flere tabuer enn vold, konstaterer Bare Bea-produsent Synnøve Hørsdal etter at filmen fikk 15-årsgrensen av Statens Filmtilsyn.
”Dette dramaet om en 16-årings sex-debut inneholder skildringer av sexpress samt en scene med voksen utagerende sex. Filmen får derfor 15-årsgrense”, skriver Statens Filmtilsyn om Bare Bea. Filmens produsent, Synnøve Hørsdal i Maipo, stiller seg uforstående til avgjørelsen.
– Dette viser jo en viss gammeldags holdning til moral og beskyttelse, litt sånn 50-talls. Vi er i teorien kommet lenger i frigjøringen, men seksualitet er tydeligvis en av de større tabuer. Seksualitet har flere tabuer enn vold. Ringenes Herre er en brutal fantasiverden, men likevel kan 11-åringer se den. I Bare Bea snakkes det i et realistisk univers om sex. ”Skildringer av sexpress”? Er det en begrunnelse, undrer Hørsdal.
Hun mener American Pie er det beste sammenligningsgrunnlaget.
– Realismen i Bare Bea er større enn i American Pie-filmene. De er fjåsefilmer om sex, der det eneste målet er å finne damer. Men der er det gutter i hovedrollene, og det tror jeg har stor betydning. At det er jenter som med et røft og direkte språk snakker om å pule blir for voldsomt, sier hun.
Er det kjønnsdiskriminering?
– Man kan kalle det det ja, sier Hørsdal.
Hvilke konsekvenser får dette for filmen?
– En del av målgruppa fra 14 til 19 år får ikke sett filmen, og det er trist. Jeg synes vi er forsiktig med hva vi viser. Sengescener er flaue, klønete og ubehangelige. Det er så vidt et bryst i filmen. ”Voksen utagerende sex” er på lydsiden ene og alene, sier hun.
Tom Løland er direktør i Statens filmtilsyn:
– Bare Bea er en film som forsøker å tematisere sexpress som problem, i et røft miljø med røff språkbruk. Den retter seg mot 14-16-åringer, og da blir det helt feil å sette 11-årsgrense. Det vil være mot filmens hensikt og kunne bidra til sexpress blant 11-åringer som ikke har mulighet til å vurdere kritikken i filmen eller forutsetninger for å forstå den. Filmen er laget i en form som tar vekk det kritiske fokuset, mener Løland.
Gjør det noe at det er jenter i hovedrollene?
– Det spiller ingen rolle at det er jenter, på ingen måte. Jeg skjønner kommentaren om Ringenes Herre, men vi opererer ikke utenfor samfunnsnormer. Den norske befolkning anser vold og sex slik. Vi er et speil og setter ikke på oss tantebriller fordi det er sex. Det er rådende oppfatninger og ikke vår moral som gjør utslag.