Sejer ble sett av én million svenske tv-seere. Dramasjef i SVT, Magdalena Jangard, mener dette bare er begynnelsen på videre suksess – så framt NRK Drama åpner seg enda mer for talenter utenfra.

Den norske dramaserien med politietterforsker Sejer skrev historie da «Elskede Poona» i høst ble sett av 985 000 tv-tittere i snitt per episode på den svenske statskanalen SVT. Ikke siden Fleksnes har en norsk tv-serie oppnådd tilsvarende seertall i vårt naboland. Magdalena Jangard er dramasjef for SVT Gøteborg. Hun mener denne suksessen ikke bare vil øke nysgjerrigheten i resten av Norden for norsk tv-drama, men også styrke det samarbeidet som har vokst markant de siste årene.

– For oss var det ingen stor overraskelse at serien gikk så bra: Den var vellaget og ble vist i beste sendetid, i tillegg til at forfatteren er mye lest i Sverige. Vi hadde med hell vist Lekestue før det og så ikke på det faktum at serien var norsk som noe hinder. Etter hvert skal vi også vise de norske tv-seriene Ved kongens bord, Suzanna, Svarte Penger og dramatiseringen av Torp-dramaet – alle produksjoner hvor vi er inne som medfinansiør.

Jangard fremhever nettopp slike tv-samarbeid som sentrale lokomotiv for dramaproduksjon i Norden i årene som kommer. Mens Sveriges Televisjon i dag regnes som en europeisk stormakt hva angår produksjon av tv-drama, har den norske produksjonen vært beskjeden. Men Jangard mener å se en klar endring.

– Jeg synes kvaliteten på de norske dramaseriene er jevnt over god. Og jeg tror denne positive utviklingen bare vil øke ettersom NRK åpner seg for de eksterne produksjonsmiljøene og drar veksler på talenter derfra. Jeg pleier å se på avgangsfilmene fra de ulike nordiske filmskolene – og de siste årene har særlig de norske avgangselevene imponert meg veldig. Det var slik jeg fikk sett Sarah Johnsens eksamensfilm, Hormoner og andre demoner. Resultatet ble at jeg inviterte henne til Gøteborg der hun lagde flere episoder av Familien for SVT.

En viktig forutsetning for at NRK skal utvikle seg på dramafronten er altså et tettere samarbeid med filmbransjen. Det var slik dramaavdelingen i SVT begynte da den ble etablert i 1986, forteller Jangard.

– Et av målene den gangen var å blande talenter utenfra med de ressursene man satt på i kanalen. Og det tror jeg er veldig viktig: Å rendyrke kjernekompetansen man besitter i tv-kanalene samtidig som man viser et ansvar for å dyrke talenter utenfra. For den eksterne kompetansen er også noe man må sikre.

Jangard mener det er viktig at NRK Drama nå følger i fotsporene til SVT og legger enda mer av sin produksjon ut av tv-huset. Hun har ingen tro på mange faste ansettelser for de som lager film og tv-drama.

– Jeg tror det beste for regissørene er å veksle mellom tv, film og eventuelt reklame, og ikke sitte med en fast ansettelse i en tv-kanal. Den grad av selvforsyningsgrad vi ser i NRK og som før eksisterte i SVT er ikke fleksibel nok for dagens situasjon.

Sveriges Televisjon er i dag en av Europas største eksportører av tv-drama. Derfor er det kanskje ikke alltid like hensiktsmessig å sammenlikne norsk og svensk tv-drama, mener Jangard. Men er det noe hun mener er misunnelsesverdig ved den norske modellen, så er det den nye potten til tv-produksjoner som filmfondet forvalter.

– Det er noe vi ikke har i Sverige og som ganske sikkert vil fungere som en viktig stimulans.