Ekspansiv digital kino

Et brasiliansk nettverk av digitale kinoer er iferd med å revolusjonere kinostrukturen i landet. Men det er for tidlig å si om KinoCast vil spre seg til andre land, mener norsk kinoekspert.

Et brasiliansk nettverk av digitale kinoer er iferd med å revolusjonere kinostrukturen i landet. Men det er for tidlig å si om KinoCast vil spre seg til andre land, mener norsk kinoekspert.

Brasil er en filmnasjon i kraftig vekst, noe internasjonale suksesser som City of God (foto) og Carandiru vitner om. Likevel er den folkerike nasjonen blant de land i verden med færrest kinosaler per innbygger (én sal på hver 100 000 innbygger). Det har skapt vesentlige hindringer for den veksten mange har forspeilet brasiliansk film. En av årsakene er en lov som krever at alle filmkopier – også de utenlandske – må lages i Brasil. Det har ført til produksjon av færre kopier, færre nye kinobygg og større slitasje på hver enkelt kopi.

Men nå hevder et lokalt selskap, Rain Networks, å ha funnet en løsning på problemet med denne underutviklede infrastrukturen: Digital kino. Med et egenutviklet program, KinoCast, har selskapet konkrete planer om å utstyre et hundretalls små kinoer over hele Brasil med digitale projektører. Selskapet regner dermed å kunne kutte kostnadene ved kinodrift ganske dramatisk. Foreløpig er bare to kinoer i storbyene Rio og Sao Paulo utstyrt med slike projektører, men visningene der har ifølge Screen International gått over all forventning. Publikum har ikke bare akseptert billedkvaliteten på filmen, men oppfattet den som like god som 35mm, ifølge Screens utsendte reporter.

Rolv Gjestland er kinoteknisk konsulent i Film& Kino. Han synes det som skjer i Brasil er veldig interessant, men er usikker på hva slags konsekvenser KinoCast vil få utover egne landegrenser.

– Det er tross alt verdens fjerde eller femte største økonomi vi snakker om. Men samtidig har satsingen såpass spesielle forutsetninger at det blir vanskelig å snakke om noen ”revolusjon” med globale konsekvenser. Det ser ut som systemet retter seg mot dokumentarfilm og smal film som ellers ikke får plass på kinoene. Jeg tror neppe de vil få se den siste Matrix-filmen på dette nye digitale systemet, mener Gjestland.

En viktig forutsetning for at et nytt kinosystem skal bli en global tendens er at det hersker internasjonal enighet om hvilket system man skal satse på. Men dette er ennå ikke avklart. Og det er ifølge Gjestland bare en aktør som kan bestemme det:

-Hollywood følger nok utviklingen med argusøyne, ikke minst fordi Brasil utgjør et potensielt stort marked. For stuiodene er selvsagt redde for at utviklingen skal komme ut av deres kontroll, slik at en rekke ulike kinosystemer får festet seg før de kommer med sin beslutning om hva de vil satse på. Men foreløpig tror jeg de kan ta det med ro. KinoCast representerer ingen fare rent økonomisk. Men den kan få betydning for land med tilsvarende strukturelle forutsetninger.

Gjestland kan fortelle at filmbransjens lobbyorganisasjon i USA, Motion Picture Association of Amerika (MPAA) og kinoeierne i USA (NATO) har lansert det de kaller Digital Cinema Initiativ for å møte den digitale utfordringen.

– Det en utredning hvor de skal komme med en endelig innstilling for hvilket format de vil satse på. Og denne innstillingen er bebudet å komme med en konklusjon i mars til neste år. Men selve finansieringen av et eventuelt nytt format tror jeg ligger enda lenger fram i tid. Det er fortsatt kostbart å investere i digital kino, selv om KinoCast ser ut til å være noe billigere enn de andre digitale systemene vi kjenner.

Ekspansiv digital kino

Et brasiliansk nettverk av digitale kinoer er iferd med å revolusjonere kinostrukturen i landet. Men det er for tidlig å si om KinoCast vil spre seg til andre land, mener norsk kinoekspert.

Et brasiliansk nettverk av digitale kinoer er iferd med å revolusjonere kinostrukturen i landet. Men det er for tidlig å si om KinoCast vil spre seg til andre land, mener norsk kinoekspert.

Brasil er en filmnasjon i kraftig vekst, noe internasjonale suksesser som City of God (foto) og Carandiru vitner om. Likevel er den folkerike nasjonen blant de land i verden med færrest kinosaler per innbygger (én sal på hver 100 000 innbygger). Det har skapt vesentlige hindringer for den veksten mange har forspeilet brasiliansk film. En av årsakene er en lov som krever at alle filmkopier – også de utenlandske – må lages i Brasil. Det har ført til produksjon av færre kopier, færre nye kinobygg og større slitasje på hver enkelt kopi.

Men nå hevder et lokalt selskap, Rain Networks, å ha funnet en løsning på problemet med denne underutviklede infrastrukturen: Digital kino. Med et egenutviklet program, KinoCast, har selskapet konkrete planer om å utstyre et hundretalls små kinoer over hele Brasil med digitale projektører. Selskapet regner dermed å kunne kutte kostnadene ved kinodrift ganske dramatisk. Foreløpig er bare to kinoer i storbyene Rio og Sao Paulo utstyrt med slike projektører, men visningene der har ifølge Screen International gått over all forventning. Publikum har ikke bare akseptert billedkvaliteten på filmen, men oppfattet den som like god som 35mm, ifølge Screens utsendte reporter.

Rolv Gjestland er kinoteknisk konsulent i Film& Kino. Han synes det som skjer i Brasil er veldig interessant, men er usikker på hva slags konsekvenser KinoCast vil få utover egne landegrenser.

– Det er tross alt verdens fjerde eller femte største økonomi vi snakker om. Men samtidig har satsingen såpass spesielle forutsetninger at det blir vanskelig å snakke om noen ”revolusjon” med globale konsekvenser. Det ser ut som systemet retter seg mot dokumentarfilm og smal film som ellers ikke får plass på kinoene. Jeg tror neppe de vil få se den siste Matrix-filmen på dette nye digitale systemet, mener Gjestland.

En viktig forutsetning for at et nytt kinosystem skal bli en global tendens er at det hersker internasjonal enighet om hvilket system man skal satse på. Men dette er ennå ikke avklart. Og det er ifølge Gjestland bare en aktør som kan bestemme det:

-Hollywood følger nok utviklingen med argusøyne, ikke minst fordi Brasil utgjør et potensielt stort marked. For stuiodene er selvsagt redde for at utviklingen skal komme ut av deres kontroll, slik at en rekke ulike kinosystemer får festet seg før de kommer med sin beslutning om hva de vil satse på. Men foreløpig tror jeg de kan ta det med ro. KinoCast representerer ingen fare rent økonomisk. Men den kan få betydning for land med tilsvarende strukturelle forutsetninger.

Gjestland kan fortelle at filmbransjens lobbyorganisasjon i USA, Motion Picture Association of Amerika (MPAA) og kinoeierne i USA (NATO) har lansert det de kaller Digital Cinema Initiativ for å møte den digitale utfordringen.

– Det en utredning hvor de skal komme med en endelig innstilling for hvilket format de vil satse på. Og denne innstillingen er bebudet å komme med en konklusjon i mars til neste år. Men selve finansieringen av et eventuelt nytt format tror jeg ligger enda lenger fram i tid. Det er fortsatt kostbart å investere i digital kino, selv om KinoCast ser ut til å være noe billigere enn de andre digitale systemene vi kjenner.

MENY